Sigurd Bjørhovde: Forskjell mellom sideversjoner
(Tillegg) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Etter å ha vært assistent hos Lars Solberg ved Trondheim Tekniske Læreanstalt fra 1913 til 1916, drev han arkitektpraksis i Harstad i perioden 1917-1959. | Etter å ha vært assistent hos Lars Solberg ved Trondheim Tekniske Læreanstalt fra 1913 til 1916, drev han arkitektpraksis i Harstad i perioden 1917-1959. | ||
Bjørhovde er en av de arkitektene som har satt sterkest spor etter seg i [[Harstad]]. Han var så å si født inn i byggebransjen da faren John Bjørhovde var byggmester. Og han ble en dominerende lokal arkitekt på sin tid. En rekke monumentale | Bjørhovde er en av de arkitektene som har satt sterkest spor etter seg i [[Harstad]]. Han var så å si født inn i byggebransjen da faren John Bjørhovde var byggmester. Og han ble en dominerende lokal arkitekt på sin tid. En rekke monumentale bygårder i Harstad vitner om det. Men også de mange villaene med sitt særegne uttrykk står fortsatt og vitner om hans stilsikre sans. Han tegnet også villaer i andre kommuner. | ||
I 1930-årene hadde Harstad planer om eget kirkebygg etter at Indremisjonens hus, Bethel, hadde tjenestegjort som byens interimskirke. Bjørhovde ble da engasjert og hadde tegningene klare. Man så kom krigen og planene måtte legges bort. Etter krigen var det mange byggeprosjekter som måtte gå foran kirkebygging. Og da byggeplanene ble tatt opp igjen midt på 1950-tallet, var Bjørhovdes tegninger uaktuelle og Jan Inge Hovigs tegninger ble foretrukket for det nye kirkebygget. | I 1930-årene hadde Harstad planer om eget kirkebygg etter at Indremisjonens hus, Bethel, hadde tjenestegjort som byens interimskirke. Bjørhovde ble da engasjert og hadde tegningene klare. Man så kom krigen og planene måtte legges bort. Etter krigen var det mange byggeprosjekter som måtte gå foran kirkebygging. Og da byggeplanene ble tatt opp igjen midt på 1950-tallet, var Bjørhovdes tegninger uaktuelle og Jan Inge Hovigs tegninger ble foretrukket for det nye kirkebygget. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
*[[Harstad Sykehus]], bygd 1921. | *[[Harstad Sykehus]], bygd 1921. | ||
*[[Metodistkirka (Harstad)|Metodistkirka]], bygd 1922. | *[[Metodistkirka (Harstad)|Metodistkirka]], bygd 1922. | ||
*[[Harstad meieri]]s bygg 1925 | |||
*[[Havnegata 23 A]], bygd 1928. | *[[Havnegata 23 A]], bygd 1928. | ||
*[[Åsveien 31]] Alf Haalands hus, bygd 1929. | *[[Åsveien 31]] Alf Haalands hus, bygd 1929. | ||
| Linje 23: | Linje 24: | ||
*Per Kind-huset, [[Hålogalandsgate 18]]. | *Per Kind-huset, [[Hålogalandsgate 18]]. | ||
*Hålogalandsgate 43. | *Hålogalandsgate 43. | ||
*Hålogalandsgate 45 A. | *Hålogalandsgate 45 A, bakermester Johnsens gård. | ||
{| | {| | ||
|{{thumb høyre|Strandgata 15, Harstad.JPG|Strandgata 15 ble bygd for fargehandler Harald Schjelderup Hansen i 1916.|Gunnar Reppen 2008.}} | |{{thumb høyre|Strandgata 15, Harstad.JPG|Strandgata 15 ble bygd for fargehandler Harald Schjelderup Hansen i 1916.|Gunnar Reppen 2008.}} | ||
Sideversjonen fra 27. mai 2012 kl. 12:49
Mal:Thumb høyre Sigurd Bjørhovde, født 28. januar 1888 i Harstad, død 4. november 1959, gift med Magnhild Bjørhovde, født 6. august 1890, død 16. mai 1963. Etter å ha vært assistent hos Lars Solberg ved Trondheim Tekniske Læreanstalt fra 1913 til 1916, drev han arkitektpraksis i Harstad i perioden 1917-1959.
Bjørhovde er en av de arkitektene som har satt sterkest spor etter seg i Harstad. Han var så å si født inn i byggebransjen da faren John Bjørhovde var byggmester. Og han ble en dominerende lokal arkitekt på sin tid. En rekke monumentale bygårder i Harstad vitner om det. Men også de mange villaene med sitt særegne uttrykk står fortsatt og vitner om hans stilsikre sans. Han tegnet også villaer i andre kommuner.
I 1930-årene hadde Harstad planer om eget kirkebygg etter at Indremisjonens hus, Bethel, hadde tjenestegjort som byens interimskirke. Bjørhovde ble da engasjert og hadde tegningene klare. Man så kom krigen og planene måtte legges bort. Etter krigen var det mange byggeprosjekter som måtte gå foran kirkebygging. Og da byggeplanene ble tatt opp igjen midt på 1950-tallet, var Bjørhovdes tegninger uaktuelle og Jan Inge Hovigs tegninger ble foretrukket for det nye kirkebygget.
Bjørhovde var aktivt medlem av Harstad Håndverkerforening og var styreformann i 1920. Han er gravlagt på Harstad gravlund.
Noen bygg tegnet av Sigurd Bjørhovde:
- Strandgata 15 ble bygd for fargehandler Harald Schjelderup Hansen i 1916
- Harstad folkeskole, bygd i 1918
- Gullhaugen Sanatorium, bygd 1918.
- St. Elisabeth Hospital i Bjarne Erligsons gate.
- Havnevesenets administrasjonsbygning, bygd 1919.
- Harstad Sykehus, bygd 1921.
- Metodistkirka, bygd 1922.
- Harstad meieris bygg 1925
- Havnegata 23 A, bygd 1928.
- Åsveien 31 Alf Haalands hus, bygd 1929.
- Sandtorg kirke, bygd 1933.
- Per Kind-huset, Hålogalandsgate 18.
- Hålogalandsgate 43.
- Hålogalandsgate 45 A, bakermester Johnsens gård.
| Mal:Thumb høyre | Mal:Thumb høyre | Mal:Thumb høyre | Mal:Thumb høyre |
| Mal:Thumb høyre | Mal:Thumb høyre | Mal:Thumb høyre | |
| Mal:Thumb høyre | Mal:Thumb høyre |
