Sigurd Vikør: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Orkdal kommune» til «Kategori:Orkdal Kategori:Orkland kommune ») |
||
Linje 20: | Linje 20: | ||
[[Kategori:Lektorer]] | [[Kategori:Lektorer]] | ||
[[Kategori:Ulvik herad]] | [[Kategori:Ulvik herad]] | ||
[[Kategori:Orkdal kommune]] | [[Kategori:Orkdal]] | ||
[[Kategori:Orkland kommune]] | |||
[[Kategori:Sør-Fron kommune]] | [[Kategori:Sør-Fron kommune]] | ||
[[Kategori:Nord-Fron kommune]] | [[Kategori:Nord-Fron kommune]] |
Nåværende revisjon fra 13. jan. 2020 kl. 21:41
Sigurd Vikør (født 12. mars 1916 i Ulvik, død 22. desember 1991 i Nord-Fron) var språklektor.
Han var sønn av lærer Lars Vikør (1880–1932) og Guro f. Birkeland (1879–1950). Etter eksamen artium ved reallinja på Voss landsgymnas i 1935 tok han cand.philol.-graden i norsk ved universitetet i 1941. Bifag var tysk og historie, og pedagogisk eksamen tok han også i 1941.
I 1943 gifta han seg med lektor Kari Hammer (1913–1997) fra Lillehammer, datter av fanejunker Rolf Hammer og Rønnaug Frisvold. De fikk tre sønner, hvorav Lars og Knut Vikør ble professorer i henholdsvis nordisk språkvitenskap og historie.
Sigurd Vikør hadde en midlertidig stilling ved Bryn høyere skole fra 1943, før han ble ansatt ved Orkdal offentlige landsgymnas i 1946. Han satt i Orkdal kommunestyre i perioden før familien flytta til Harpefoss i 1955. Sigurd Vikør jobba ved Gudbrandsdal offentlige landsgymnas i nabobygda Vinstra resten av karrieren, fra 1955 til 1983. Han døde i 1991.
Kilder og litteratur
- Ekrheim, Helga Sverdrup, Olav Ekrheim og Håkon Norås (red.): Norges filologer og realister (andre utgave), Stavanger 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 910
- Bind 3 (1957) av Norske kommunalpolitikere. Norges styresmenn, s. 149
- Studentene fra 1935: biografiske opplysninger, artikler og statistikk samlet til 25-års jubileet september 1960, s. 444
- Dødsannonse, Aftenposten 27. desember 1991, s. 15
- Ødegaard, Arvid (1996). Frå Gudbrandsdal landsgymnas til Vinstra vidaregåande skule 1946–1996, s. 91