Sigvart Theodor Dahl: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
I 1884 arbeider han i kobbergruvene på Buttedal, Lier, utenfor Drammen. I 1885 ved Næs, Årnes, Sauherad, Telemark. | I 1884 arbeider han i kobbergruvene på Buttedal, Lier, utenfor Drammen. I 1885 ved Næs, Årnes, Sauherad, Telemark. | ||
I 1887 til 1890 er han bestyrer han ved «Bømmeløens Forenede Guldgrubecompagnie», i Hordaland. Selskapet ble på folkemunne kalt «Dahlsvirket». En periode var det et virkelig «gold rush» med engelske eierinteresser. Det ble til sammen tatt ut ca. 200 kg gull av gruvene. | I 1887 til 1890 er han bestyrer han ved «Bømmeløens Forenede Guldgrubecompagnie», i Hordaland. Selskapet ble på folkemunne kalt «Dahlsvirket». En periode var det et virkelig «gold rush» med engelske eierinteresser. Det ble til sammen tatt ut ca. 200 kg gull av gruvene. | ||
I 1891, flytter familien til [[Visnes kobbergruver]] på Karmøy, Rogaland. Her jobbet over 1000 menneske i gruvene og til sammen bodde over 3000 i hele gruvesamfunnet. Det var det største og mest moderne i hele Nord Europa, en av landets største arbeidsplasser. Gruvene var fransk eid og det diskuteres om den franskbygde frihetsgudinnen utenfor New York fikk sitt kobber fra Vinsnes. Gruvene var i drift helt opp til vår tid, og tok ut til sammen ca. 4,2 mill. tonn råkobber. | I 1891, flytter familien til [[Visnes kobbergruver]] på Karmøy, Rogaland. Her jobbet over 1000 menneske i gruvene og til sammen bodde over 3000 i hele gruvesamfunnet. Det var det største og mest moderne i hele Nord Europa, en av landets største arbeidsplasser. Gruvene var fransk eid og det diskuteres om den franskbygde frihetsgudinnen utenfor New York fikk sitt kobber fra Vinsnes. Gruvene var i drift helt opp til vår tid, og tok ut til sammen ca. 4,2 mill. tonn råkobber. | ||
I 1892 sender Sigvart et brev med jobbforespørsel til [[Kongsberg Sølvverk]] med ordlyden: «Bedre mann får dere ikke» Den selvbevisste gruveingeniøren får jobben. Gruvene blir driftet helt opp til vår tid og som har tatt ut ca.1350 tonn sølv. Sigvart har, i likhet med sin far hode for regnskap. | I 1892 sender Sigvart et brev med jobbforespørsel til [[Kongsberg Sølvverk]] med ordlyden: «Bedre mann får dere ikke» Den selvbevisste gruveingeniøren får jobben. Gruvene blir driftet helt opp til vår tid og som har tatt ut ca.1350 tonn sølv. Sigvart har, i likhet med sin far hode for regnskap. | ||
I 1900 har han en inntekt på kr. 3000 i året, fullt på høyde med de andre i ledelsen i bedriften. Han bor sammen med kone og syv på Sandsværmoen og i følge folketellingen eide de 23 høns. | I 1900 har han en inntekt på kr. 3000 i året, fullt på høyde med de andre i ledelsen i bedriften. Han bor sammen med kone og syv på Sandsværmoen og i følge folketellingen eide de 23 høns. | ||
I 1911 rammer en tragedie familien, yngstegutten Roar, 16 år, og en god svømmer skal svømme over Lågen en augustdag, han blir tatt av strømmen fikk krampe og drukner. | I 1911 rammer en tragedie familien, yngstegutten Roar, 16 år, og en god svømmer skal svømme over Lågen en augustdag, han blir tatt av strømmen fikk krampe og drukner. | ||
I 1916 dør Sigvart av strupekreft Vor Frues Hospital i Oslo samme byen som han var født. | I 1916 dør Sigvart av strupekreft Vor Frues Hospital i Oslo samme byen som han var født. | ||
Maleriet av Sigvart er donert til Norsk Bergverksmuseum av familien Hennig.{{thumb|Familien Dahl 1900.jpg|Familien Dahl 1900|A.Andersen. Kongsberg.}} | Maleriet av Sigvart er donert til Norsk Bergverksmuseum av familien Hennig.{{thumb|Familien Dahl 1900.jpg|Familien Dahl 1900|A.Andersen. Kongsberg.}} | ||
| Linje 41: | Linje 46: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Gruver]] | [[Kategori:Gruver]] | ||
[[Kategori:Ingeniører]] | |||
[[Kategori:Bergverksfolk]] | |||
[[Kategori:Personer med utdannelse fra Tyskland]] | |||
[[Kategori:Kongsberg kommune]] | [[Kategori:Kongsberg kommune]] | ||
[[Kategori:Askim kommune]] | [[Kategori:Askim kommune]] | ||
[[Kategori:Bømlo kommune]] | [[Kategori:Bømlo kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1858]] | [[Kategori:Fødsler i 1858]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1916]] | [[Kategori:Dødsfall i 1916]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Sideversjonen fra 7. sep. 2019 kl. 05:23
Sigvart Theodor Dahl (født 1858 i Kristiania, død 1916 samme sted) var bergingeniør/forvalter og bokholder.
Sigvart var eldste sønn av furer og gruveeier Anders Zakariassen Dahl. I sin barndom bodde han på Ringnes skysstasjon i sydenden av Gjersjøen. Ungdomstiden tilbragte han i Askim ved farens Rom Nikkelverk.
I 1875 reiste han fra Askim til Bergakademiet i Freiberg i Sachsen, Tyskland, 17 år gammel.
Her ble han immatrikulert med studentnummeret: 2802. De er usikkert om han fullførte studiet, da gruvene i Askim gikk konkurs på denne tiden. Han gifter seg med sin Martha rundt 1883.
I 1884 arbeider han i kobbergruvene på Buttedal, Lier, utenfor Drammen. I 1885 ved Næs, Årnes, Sauherad, Telemark.
I 1887 til 1890 er han bestyrer han ved «Bømmeløens Forenede Guldgrubecompagnie», i Hordaland. Selskapet ble på folkemunne kalt «Dahlsvirket». En periode var det et virkelig «gold rush» med engelske eierinteresser. Det ble til sammen tatt ut ca. 200 kg gull av gruvene.
I 1891, flytter familien til Visnes kobbergruver på Karmøy, Rogaland. Her jobbet over 1000 menneske i gruvene og til sammen bodde over 3000 i hele gruvesamfunnet. Det var det største og mest moderne i hele Nord Europa, en av landets største arbeidsplasser. Gruvene var fransk eid og det diskuteres om den franskbygde frihetsgudinnen utenfor New York fikk sitt kobber fra Vinsnes. Gruvene var i drift helt opp til vår tid, og tok ut til sammen ca. 4,2 mill. tonn råkobber.
I 1892 sender Sigvart et brev med jobbforespørsel til Kongsberg Sølvverk med ordlyden: «Bedre mann får dere ikke» Den selvbevisste gruveingeniøren får jobben. Gruvene blir driftet helt opp til vår tid og som har tatt ut ca.1350 tonn sølv. Sigvart har, i likhet med sin far hode for regnskap. I 1900 har han en inntekt på kr. 3000 i året, fullt på høyde med de andre i ledelsen i bedriften. Han bor sammen med kone og syv på Sandsværmoen og i følge folketellingen eide de 23 høns.
I 1911 rammer en tragedie familien, yngstegutten Roar, 16 år, og en god svømmer skal svømme over Lågen en augustdag, han blir tatt av strømmen fikk krampe og drukner.
I 1916 dør Sigvart av strupekreft Vor Frues Hospital i Oslo samme byen som han var født.
Maleriet av Sigvart er donert til Norsk Bergverksmuseum av familien Hennig.
Barnas skjebne:
- Magnhild (1884) gift Hennig, mange etterkommere.
- Audstein (1885) Ingeniør, fikk mange etterkommere.
- Bjarne (1887) Giftet seg med en 30 år eldre kvinne. Eide Grensen 12, Skomagasin i Oslo
- Modolf (1888) Reiste til USA, fikk mange etterkommere
- Sigrun (1890) Husstellærerinne på Rusløkken skole, rødt hår og streng. Barnløs
- Datteren Ruth (1891) Giftet seg Askelund. Et barn.
- Roar Theodor (1895) Druknet i Lågen, 16 år gammel.
Gullgruve aksje
Gullgruve aksje
Roars grav fra 1911
Kilder
- Fam.Dahl.Truls Erik Dahl/Fam.Jensen
- Digitalarkivene
- Folketellinger
- kirkebøker
- Norsk Bergverksmuseum. Forsker Bjørn Ivar Berg