Sinsen (strøk): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Sinsen (strøk)|Sinsen]]''' er et boligstrøk i [[Oslo]]. Det ligger øst for [[Torshovdalen]], og har navn etter [[Sinsen (gård i Oslo)|Sinsengårdene]]. Området ligger hovedsakelig i [[bydel Grünerløkka]] og utgjør dennes nordligste del, men strekker seg også inn i [[bydel Bjerke|Bjerke]] og har uklar grense til [[bydel Sagene|Sagene]] og [[bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]. Byens mest berykta veikryss, [[Sinsenkrysset]], ligger i skjæringspunktet mellom de nevnte fire bydelene. | '''[[Sinsen (strøk)|Sinsen]]''' er et boligstrøk i [[Oslo]]. Det ligger øst for [[Torshovdalen]], og har navn etter [[Sinsen (gård i Oslo)|Sinsengårdene]]. Området ligger hovedsakelig i [[bydel Grünerløkka]] og utgjør dennes nordligste del, men strekker seg også inn i [[bydel Bjerke|Bjerke]] og har uklar grense til [[bydel Sagene|Sagene]] og [[bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]. Byens mest berykta veikryss, [[Sinsenkrysset]], ligger i skjæringspunktet mellom de nevnte fire bydelene. | ||
Utbygginga av området begynte med anlegget av [[Sinsen hageby]] tidlig i 1900-åra. Den ble lagt på jordbruksland øst for jernbanetraséen som ble lagt i 1907. I 1930-åra kom en ny runde med utbygging. Entreprenørfirmaet [[Brødrene Johnsen]] kjøpte et større område fra Sinsen gård i 1934, og anla [[Sinsenbyen]]. Det ble [[trikken i Oslo|sporveisforbindelse]] til Sinsen samme år. | Utbygginga av området begynte med anlegget av [[Sinsen hageby]] tidlig i 1900-åra. Den ble lagt på jordbruksland øst for jernbanetraséen som ble lagt i 1907. | ||
I 1930-åra kom en ny runde med utbygging. Entreprenørfirmaet [[Brødrene Johnsen]] kjøpte et større område fra Sinsen gård i 1934, og anla [[Sinsenbyen]]. Det ble [[trikken i Oslo|sporveisforbindelse]] til Sinsen samme år. | |||
[[Sinsen skole]] åpna i 1938 og [[Sinsen videregående skole]] i 1939 først som [[middelskole]], deretter Sinsen gymnas. Deenneble nedlagt i 1990 og bygningene huser idag [[Oslo Voksenopplæring Sinsen]]. [[Sinsen kapell]] ble vigsla i 1939, og i 1971 sto [[Sinsen kirke]] klar. [[Sinsen sokn]] ble utskilt fra [[Østre Aker sokn]] i 1957, og dekker område mellom [[Torshov (strøk)|Torshov]], [[Grefsen (strøk)|Grefsen]], [[Tonsen (strøk)|Tonsen]] og [[Sofienberg (strøk)|Sofienberg]]. | [[Sinsen skole]] åpna i 1938 og [[Sinsen videregående skole]] i 1939 først som [[middelskole]], deretter Sinsen gymnas. Deenneble nedlagt i 1990 og bygningene huser idag [[Oslo Voksenopplæring Sinsen]]. [[Sinsen kapell]] ble vigsla i 1939, og i 1971 sto [[Sinsen kirke]] klar. [[Sinsen sokn]] ble utskilt fra [[Østre Aker sokn]] i 1957, og dekker område mellom [[Torshov (strøk)|Torshov]], [[Grefsen (strøk)|Grefsen]], [[Tonsen (strøk)|Tonsen]] og [[Sofienberg (strøk)|Sofienberg]]. |
Sideversjonen fra 18. sep. 2020 kl. 17:00
Sinsen er et boligstrøk i Oslo. Det ligger øst for Torshovdalen, og har navn etter Sinsengårdene. Området ligger hovedsakelig i bydel Grünerløkka og utgjør dennes nordligste del, men strekker seg også inn i Bjerke og har uklar grense til Sagene og Nordre Aker. Byens mest berykta veikryss, Sinsenkrysset, ligger i skjæringspunktet mellom de nevnte fire bydelene.
Utbygginga av området begynte med anlegget av Sinsen hageby tidlig i 1900-åra. Den ble lagt på jordbruksland øst for jernbanetraséen som ble lagt i 1907.
I 1930-åra kom en ny runde med utbygging. Entreprenørfirmaet Brødrene Johnsen kjøpte et større område fra Sinsen gård i 1934, og anla Sinsenbyen. Det ble sporveisforbindelse til Sinsen samme år.
Sinsen skole åpna i 1938 og Sinsen videregående skole i 1939 først som middelskole, deretter Sinsen gymnas. Deenneble nedlagt i 1990 og bygningene huser idag Oslo Voksenopplæring Sinsen. Sinsen kapell ble vigsla i 1939, og i 1971 sto Sinsen kirke klar. Sinsen sokn ble utskilt fra Østre Aker sokn i 1957, og dekker område mellom Torshov, Grefsen, Tonsen og Sofienberg.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Faktaark fra Kartverket