Skånes skanse: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Skånes skanse]]''' var ei bastion[[skanse]] bygd i nåverande [[Levanger kommune]] under [[Hannibalsfeiden]] 1643-45 av [[lensherre]]n [[Fredrik Urne]]. Fundamentet var av naturstein med jordvollar, to [[bastion]]ar, to halvbastionar, ein [[tenalje]] og [[palisade]]r rundt heile anlegget. Inne på skansen låg kommandantbustad, magasinhus, vakthus og krutkjellar. På vestsida var det eit [[Leksikon:Retranchement|retranchement]], også det med palisader, som verna mannskapsbrakkene og bakeriet. | '''[[Skånes skanse]]''' var ei bastion[[skanse]] bygd i nåverande [[Levanger kommune]] under [[Hannibalsfeiden]] 1643-45 av [[lensherre]]n [[Fredrik Urne]]. Fundamentet var av naturstein med jordvollar, to [[bastion]]ar, to halvbastionar, ein [[tenalje]] og [[palisade]]r rundt heile anlegget. Inne på skansen låg kommandantbustad, magasinhus, vakthus og krutkjellar. På vestsida var det eit [[Leksikon:Retranchement|retranchement]], også det med palisader, som verna mannskapsbrakkene og bakeriet. | ||
I forkant av general [[Armfeldtfelttoget|Armfeldts]] innmarsj i Trøndelag i september 1718 hadde dei norske styrkane lagra mykje proviant og ammunisjon på skansen. Det gjekk tapt da vaktstyrken gav opp. | Kommandant på skansen var kaptein [[Andreas Pihl (1654–1717)|Andreas Pihl]] (1654–1717), og med ham kom slekta [[Pihl]] tiil Noreg. I forkant av general [[Armfeldtfelttoget|Armfeldts]] innmarsj i Trøndelag i september 1718 hadde dei norske styrkane lagra mykje proviant og ammunisjon på skansen. Det gjekk tapt da vaktstyrken gav opp. | ||
Da arméen trakk seg ut i januar 1719 øydela dei storparten av husa og forskansingane. I 1742 vart det bestemt å legge ned skansen, men kommandantbustaden og krutkjellaren står framleis. | Da arméen trakk seg ut i januar 1719 øydela dei storparten av husa og forskansingane. I 1742 vart det bestemt å legge ned skansen, men kommandantbustaden og krutkjellaren står framleis. | ||
Sideversjonen fra 16. jun. 2021 kl. 11:29
Skånes skanse var ei bastionskanse bygd i nåverande Levanger kommune under Hannibalsfeiden 1643-45 av lensherren Fredrik Urne. Fundamentet var av naturstein med jordvollar, to bastionar, to halvbastionar, ein tenalje og palisader rundt heile anlegget. Inne på skansen låg kommandantbustad, magasinhus, vakthus og krutkjellar. På vestsida var det eit retranchement, også det med palisader, som verna mannskapsbrakkene og bakeriet.
Kommandant på skansen var kaptein Andreas Pihl (1654–1717), og med ham kom slekta Pihl tiil Noreg. I forkant av general Armfeldts innmarsj i Trøndelag i september 1718 hadde dei norske styrkane lagra mykje proviant og ammunisjon på skansen. Det gjekk tapt da vaktstyrken gav opp.
Da arméen trakk seg ut i januar 1719 øydela dei storparten av husa og forskansingane. I 1742 vart det bestemt å legge ned skansen, men kommandantbustaden og krutkjellaren står framleis.
Litteratur
- Kavli, Guthorm: Norges festninger : fra Fredriksten til Vardøhus. Universitetsforlaget, 1987. Mal:Bokhylla side 100f.
Koordinater: 63.7750° N 11.3973° Ø