Skanckesmuget (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner
Einar Dahl (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
Einar Dahl (samtale | bidrag) (lagt til opplysn) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Gaten har navn etter konsul [[Lorentz Skancke |Lorentz Skancke]] (1786-1879). Han var født i Orkdal, kom til Tromsø i 1803 og fikk kjøpmannsborgerskap i 1812. Han eide den langstrakte ”Skanckegården”, [[Storgata 102 (Tromsø)|Storgata 102]], som ligger der Skanckesmuget begynner. - Konsul Skancke ble regnet som en av de betydeligste i byens eldre historie. | Gaten har navn etter konsul [[Lorentz Skancke |Lorentz Skancke]] (1786-1879). Han var født i Orkdal, kom til Tromsø i 1803 og fikk kjøpmannsborgerskap i 1812. Han eide den langstrakte ”Skanckegården”, [[Storgata 102 (Tromsø)|Storgata 102]], som ligger der Skanckesmuget begynner. - Konsul Skancke ble regnet som en av de betydeligste i byens eldre historie. | ||
Smuget er også kjent som «Helvetesveita». Iflg N.A. Ytreberg skal navnet stamme fra den tiden da [[Grønnegata 97 (Tromsø)|Grønnegata 97]], der Frelsesarmeen har lokaler i dag, var et heller beryktet skjenkested. Politiet måtte stadig rykke ut dit og en politimann skal i den forbindelse ha ytret seg oppgitt «over denne helvetes veita». | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 31. aug. 2017 kl. 10:11
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Skanckesmuget er en gate i Tromsø sentrum. Den starter ved Storgata, krysser Grønnegata og Vestregata og ender i innkjøringen til tunellanlegget. I 2016 er det 10 eiendommer som har adresse til Skanckesmuget, flere enn noen gang tidligere. Det henger sammen med at Vestregata 56-58 har endret navn til Skanckesmuget 7-17.
Gaten har navn etter konsul Lorentz Skancke (1786-1879). Han var født i Orkdal, kom til Tromsø i 1803 og fikk kjøpmannsborgerskap i 1812. Han eide den langstrakte ”Skanckegården”, Storgata 102, som ligger der Skanckesmuget begynner. - Konsul Skancke ble regnet som en av de betydeligste i byens eldre historie.
Smuget er også kjent som «Helvetesveita». Iflg N.A. Ytreberg skal navnet stamme fra den tiden da Grønnegata 97, der Frelsesarmeen har lokaler i dag, var et heller beryktet skjenkested. Politiet måtte stadig rykke ut dit og en politimann skal i den forbindelse ha ytret seg oppgitt «over denne helvetes veita».
Kilder
- N.A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1, 1946.
- Tromsø kommunes kartportal.