Vestregata (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vestregatas begynnelse sett fra sør.
Foto: Einar Dahl (2017).
Vestregata fra rådstua og nordover.
Foto: Einar Dahl (2017).
Dette var Tromsøs sørvestre hjørne i 1867. Til venstre går Vestregata som markerte grensen mot vest, med reperbanen på den andre siden av gaten. Ned mot sjøen går Strandskillet som markerte grensen mot sør.
Foto: J.A. Friis. 1867.
Den nordlige delen av Vestregata tidlig på 1900-tallet.
Foto: Schrødersamlingen.

Vestregata i Tromsø er en sentrumsgate som går fra Strandskillet i sør til St. Hanshaugen i nord. Gaten krysser Haakon den gamles gate, Fredrik Langes gate, Rådhusgata, Skanckesmuget og Nordre Tollbodgate. Høyeste nummer er Vestregata 84.

Vestregata utgjorde lenge vestgrensen for Tromsø by. Men byen vokste og utviklingen av gaten gir et godt bilde av den veksten Tromsø opplevde midt på 1800-tallet. Nesten hele Vestregata ble bebygd i tiåret fra 1850 til 1860, bortsett fra noen få hus i hver ende av gaten.

Gaten var en typisk håndverkergate med mange bødkere og tømmermenn, foruten sjøfolk, fiskere og lavere tjenestemenn. Husene i Vestregata var gjennomgående større enn i Grønnegata, parallellgaten nedenfor. Byens rådhus og fengsel hadde adresse Vestregata 48 og var, og er, det mest prominente huset i gaten sammen med Indremisjonens store bygg i Vestregata 24.

Vestregata kan også skryte av at tre av gatens innbyggere var med på Roald Amundsens sydpolekspedisjon i 1910/12: I Vestregata 57 bodde to familier som var sterkt berørt: Helmer Hanssen, som var med Amundsen helt til polpunktet, og Andreas Beck som var islos på «Fram». Dessuten var Ludvig Anton Hansen i Vestregata 38 med på turen som islos, blikkenslager og sjømann. Tilbake i Tromsø satt tre koner og åtte barn og ventet på dem.

Det finnes nesten ingen hus igjen av den opprinnelige bebyggelsen. Vestregata 25, 28, 44, 50, 54, 66, 67 og 69 viser noe av gammel storhet.