Vestregata 41 (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Det gamle elektrisitetsverket lå omtrent der rådhusets sørvestre hjørne er i dag.
Foto: Einar Dahl (2017).
Tromsø elektrisitetsverk lå i Vestregata 41, til høyre i bildet. De kullfyrte dampmaskinene var, ifølge Ytreberg, "en stygg røykspyer".
Foto: Toralv Lund, 1920-tallet?
Rådhuskvartalet i 1960. Det flagges på det nye rådhuset og det ganske nye elektrisitetsverket i Vestregata 41.
Foto: Fjellanger/Widerøe (1960).
Her går det mot slutten for det gamle e-verket. Det ble revet kort tid etter. Vi kan enn se sporene etter nr. 43 på veggen.
Foto: Einar Dahl (2002).

Vestregata 41 i Tromsø var lenge identisk med Tromsø elektrisitetsverk. - Gammelt matr.nr. 452.

Arbeider Olsen

Målebrev til Sevald Olsen, tinglyst 28. mars 1855.

Skifte etter Sevald Olsens hustru Abel Marie, hvorved eiendommen ble utlagt enkemannen, i 1857.

I 1865 bodde disse her: Arbeidsmann Sevald Olsen med kona Hanna Hansdatter og tre sønner.

I 1875: Arbeiderske Hanna Martine Sevaldsen med fostersønnen Carl Martin. Hun ble kalt Sevald-Hanna og hadde ei lita stue her. Enke og vasker Matra Edrikka Ebeltoft leide rom.

I 1885: Hanna Sevaldsen m/røkeri, fattiglem Karl Martin Sevaldsen, vaskekone Martha Schjølberg.

Festebrev til S. Thomassen på et grunnstykke nordenfor denne eiendommen, inntil elven og i dybde som den øvrige grunnen, gjeldende inntil videre, i 1890.

Skifteskjøte fra Sevald Olsens enke Hanne Martine Hansdatters dødsbo til Tromsø fattigvesen, i 1893.

Tromsø elektrisitetsverk

Tromsø elektricitetsverk ble åpnet i 1898. Den 18. jan. ble de første buelampene i sentrum slått på til stor jubel og hurrarop. De første årene leverte e-verket gatebelysning og lys til en del private abonnenter. Kapasiteten på dampmaskinene ble raskt sprengt og selv med utvidelser kunne man bare levere kraft til lys. Den høye skorsteinspipa skal ha vært en stolthet for byen, men den spydde ut mye røyk.

Eid av Tromsø kommune i 1904 og siden.

Da kraftstasjonen i Simavika ble åpnet i 1913 ble anlegget i byen lagt ned.

Th. Moe, blikkenslager fra Strandgata 39a, startet i 1919 ”Tromsø Blikemballagefabrik” i den gamle dampsentralbygningen. Dette var for å møte etterspørselen fra de mange hermetikkfabrikkene som ble etablert på denne tiden. Omslaget i denne næringen kom i 1921 og Moe måtte legge ned fabrikken allerede i 1920/21. Han fortsatte da sin gamle kopperslagerforretning med sønnen Arne som deltaker.

Tromsø Elektrisitetsverk (1957/72). - I 1972 ble Troms Kraftforsyning (nå Troms Kraft) etablert ved sammenslåingen av Troms Fylkes kraftforsyning, Tromsø Elektrisitetsverk og Bardufoss Kraftlag.

Skjøte fra Tromsø kommune til Troms Kraftforsyning i 1974.

Kommunale kontorer

Tromsø kommunes eiendomskontor, lønns- og personalkontor, tomte- og boligkontor, (1982), Troms kommunerevisjon, (1996), Forliksrådet, (1996).

Huset ble revet da nytt rådhus skulle reises på 2000-tallet. Dette ble tatt i bruk i 2004.

Kilder

  • Panteregister for Tromsø kommune.
  • Folketellingene 1865-1875 for Tromsø.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918].
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Grunnbok for Tromsø 1940-90.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark 1972-99.