Strandgata 39 (Tromsø)

Strandgata 39 er borte for lengst, men det lå her, som nærmeste nabo til det blå nr. 35.

Foto: Einar Dahl (2017).

Det nærmeste vi kommer et bilde av nr. 39 er murveggen ytterst til venstre. Det vakre Fønix er nr. 35.

Foto: H.A. Brandt (1958).

Strandgata 39 i Tromsø var et av disse husene som det er nærmest umulig å finne fotografier av. Det kan tyde på at det ikke gjorde mye av seg, og det ble da også revet rundt 1970.

De hadde mer enn vin å selge hos Schøning & Co. Oppskrift på fiskemelpudding fikk man på kjøpet. Annonse i Tromsø Stiftstidende 27. mai 1866.

Strandgata 39 besto av to matrikkelnr., 172b (Strandgata 39a) og 173 (Strandgata 39b). Vedr. matr.nr. 172a og c, se Strandgata 35. Strandgata 39b ble lagt til Strandgata 41 i 1929, eiendommen er derfor omtalt under denne adressen. Strandgata 39a endret navn til Strandgata 39 i 1933.

O.M. Schøning

Ole Meldal Schøning kom fra Steigen og fikk borgerbrev som kjøpmann i Tromsø i 1833. Han fikk seg gård ”sør i Strandgata” og bygde ”Schøningbrygga”. Pga. blindhet måtte han gjøre oppbud i 1853.

Skjøte fra Schøning til Ludvig Ebeltoft på en del av matr.nr. 172 med nøst, 1854.

Schøning & Co ble etablert i 1854 med O. M. Schøning som hovedeier. «Detailhandel med vin og andre varer», (1869). I 1875 var Schøning blitt enkemann og bodde her med to døtre og tjenestepiker.

Skjøte fra H.L. Ebeltoft til Arnt Schønings sønner, 1855.

I 1885: Handelsborger Ole Meldal Schøning, husbestyrerinne Arnetine Andrea Schøning med datteren Anna Dorothea, butikkjomfru Karoline Olsen Engelgaard, kokkepike Karoline Rebekka Rynning.

I 1891: Tina Schøning med pleiesøsteren Anka Schøning, tjenestepike Hansine Fredriksen.

Konsul/dampskipsekspeditør Vilhelm Mack bodde her med sin kone Helene i 1900.

I 1903 skjøte fra A. Schønings sønner til Jakob Chr. Jenssen og matr. nr. 173. Jenssen hadde akkurat overtatt Martin Bergs forretning i Strandgata 32 etter svigerfarens død. Allerede året etter solgte han videre til kobberslager Thv. Moe, med forbehold om rett til grunn på nr. 173 for et bislag i 5 år.

Thv. Moe

Th. Moe flyttet hit fra Fredrik Langes gate 16 i 1904 med sin kobber- og blikkenslagerforretning. Den ble etablert i 1900 og ble A/S i 1925. Moe var en av håndverkernes fremste menn i Tromsø, også aktiv som politiker og sangerbror. Han lagde lysekronene over galleriet i Domkirka i 1914.

I 1910 bodde kobberslager Thorvald Bernhard og Marianne Moe her med tre sønner, dessuten sjømann Eskild Peder og Guri Sørensen. Thv. Moe, kobberslagerforretning, ”metalvarefabrik, kompashus, lanterner, kokekar, alle slags arbeider i kobber, messing, galvanisert jern og blik”, (1916). På Harstadustillingen 1911 fikk Moe "Diplom med sølvmedalje" for kobberarbeider.

Annonse i utstillingskatalogen for Harstadutstillingen 1911.

I 1917 solgte Moe til Jørgen E. Jørgensen. Han drev mekanisk verksted som i 1924 ble utleid til H. Hansen. Han fortsatte driften med motormontering, reparasjoner og metallstøping.

Moe overdro i 1919 kobber- og blikkenslagerforretningen til Johan Fr. Lappalainen mens han selv fortsatte ved å satse på fabrikkdrift i Vestregata 41 med ”Tromsø Blikemballagefabrik” i E-verkets gamle dampsentralbygning. Det gikk ikke bra, allerede i 1920 var han tilbake som blikkenslager i samarbeid med sønnen Arne.

I 1933 ble adressen endret til Strandgata 39.

Hjalmar Engen urmakerforretning, (Amanda Engen), (1940). Engen hadde forretning i Strandgata 34 på 1930-tallet.

Eiendommen ble kjøpt av Marianne Hjort Moe på tvangsauksjonsskjøte i 1940. Hun var også eier i 1946 mens Thv. Moe drev blikkenslagerforretning; kobber- og blikkenslager, metallvarefabrikk, fabrikasjon av varmtvannsberedere (1932), (Arne Moe var disp. i 1957), (1966).

Th. Moe A/S, kobber-og blikkenslagere, metallvarefabrikk, kobberslagerne Arne og Th. Moe, svenn Ivar og lege Gunnar Moe, (1946).

Kobberslager Ivar og husmor Marianne Moe, (1957).

Adressen har ikke vært i bruk etter at huset ble revet på 1970-tallet.

Kilder

• Panteregister for Tromsø.
• Folketellingen 1865 for Tromsø.
• Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
• Folketellingen 1875-1910 for Tromsø.
• Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
• Utstillingen i Harstad 1911 Katalog, Trykt i Centraltrykkeriet Trondhjem, 1911.
• «Udstillingen i Harstad» i Harstad Tidende 17. juli 1911.
• Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
• Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.