Strandgata 32 (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Styrandgata 32 i novemberlys. Lunsjstedet Risø har blitt populær.
Foto: Einar Dahl (2017).
Strandgata 32 i 1958, året før Brødrene Thyholdt flyttet
Foto: H. A. Brandt (1958).
På 1970-tallet flyttet Maritim senter inn. De ble her i over 30 år.
Foto: Helge A. Wold (1990).

Strandgata 32 i Tromsø hører med blant Strandgatas eldste hus. Matrikkelnr. 111 omfattet opprinnelig både Strandgata 32 og 34. I 1868 ble det holdt delingsforretning hvor eiendommen ble delt i 2, matr.nr 111a (34) og 111b (32), tinglyst i 1872.

Morten Molschau

Opprinnelig kjøpmann Morten Molschous hus, et av de eldste i byen, oppført i 1806. Husets hage lå på den andre siden av gaten, mot sjøen.

Målebrev til kjøpmann Morten Molschou på grunn og haveplads, datert 8. feb. 1802, tinglyst 4. okt. 1803. - Grunnbrev til Morten Molschou på en tomt, datert 26. sept. 1811, tinglyst 4. mars 1812.

Ved Molschous død i 1830 overtok datteren Johanne Margrethe og hennes mann Nicolai Normann gården og forretningen. Normann døde i 1850-årene. - Hans datter, Magdalene Sofie, ble gift med redaktør Gustav Kjeldseth i Tromsø Stiftstidende.

I 1865 bodde organist Carl Johan Moe her med kone Ulrikke og to barn, kjører Lars og Petronella Paulsen med tre barn, samt Jakob og Britta Kanck fra Sverige som levde på fattigunderstøttelse.

Delingsforretning hvorved matr.nr. 111 deles i to, 1868.

Auksjonsskjøte fra Nic. Normann til Andreas Aagaard, J.F.D. Mack, P. Hanssen & Co og foged Dreyers bo på matr.nr. 111a, 1872. Se Strandgata 34.

Auksjonsskjøte fra Nic. Normann til Martin Berg på matr.nr. 111b og flere, 1872.

Martin Berg

Martin Berg ble født i 1831 i Malangen. Han kom til Tromsø som handelsbetjent i 1865 og bodde da i Skippergata 23. I 1867 etablerte han handel med manufaktur, kolonial-, husholdnings- og kortevarer. Utover i 1870-årene ble det en del eksport/import, bl.a. av kull, og Berg ble en holden mann. I 1875 bodde han i Strandgata 41. Han hadde kontor og butikk her i Strandgata 32, med brygger ved sjøen.

I 1875 hadde Martin og Oline Berg to døtre.

I 1885: Kjøpmann Martin Berg med kona Oline og datteren Hilda, betjent Jakob Chr. Jensen med kona Petrea og pleiebarnet Ingerana Isaksen, tjenestepiken Maren Hansen, Antonætte Jensen med sønnen Martin Berg Jensen.

Martin Berg døde i 1900. Oline fortsatte å bo her sammen med datteren Petrea og svigersønnen J. C. Jenssen. De fikk 12 barn, de tre første døde da de var 2-4 år, resten vokste opp.

Skjøte fra M. Bergs enke og Olai Gundersen, som gift med Bergs datter Hilda, til deres eneste medarving, J. Chr. Jenssen, 1903.

Jakob Chr. Jenssen

Etter Martin Bergs død fortsatte firmaet med samme navn, men med svigersønnen Jakob Christian Jenssen som sjef. Han skal ha vært en dyktig forretningsmann og en drivende kraft i baptistmenigheten, i likhet med svigerfaren. I 1910 hadde J. Chr og Petrea Jensen sju barn. Enken Oline levde fremdeles.

”M. Berg, kolonialforretning, tran- og fiskeforretning, skibshandel”, lød en annonse i 1916. Samme år var forretningen med på å starte hermetikkfabrikken «Polarlys» i Strandgata 43. Under siste del av 1. verdenskrig ble firmaet statens kommisjonær for kjøp av sild og fisk.

Jakob Chr. Jenssen døde i 1924.

Firmaet fikk nå store problemer. I 1926 ble det solgt på auksjonsskjøte til M. Berg A/S ledet av Martin og Sverre Berg, de drev til det ble avviklet i 1929-30.

Strandgatens kolonial og jernvarehandel i 1932. M. Berg AS sto fremdeles som eier i 1932.

Tvangsauksjonsskjøte til Norges Bank, avd. Tromsø, 1935. Samme år ble gården videresolgt til brødrene Thyholdt.

Brødrene Thyholdt

Brødrene (Edward og Ole) Thyholdt, elektro, ble etablert i Fredrik Langes gate 14 i 1926, med forretning og agentur i kolonial, papir, elektro, jernvarer, radio, m.m., en gros. I 1934 kjøpte de gården her og ble i 25 år. I 1954 flyttet de lageret til Seminarbakken 4 og kontorene flyttet etter i 1959.

I 1954 startet Einar Strøm ”Fugler og akvarier” i Fagerlivegen. På slutten av 1950-tallet kom han hit og holdt til i bakgården. Flyttet i 1962 til den katolske prestegård, i Storgata 94.

Per Bergseth, innkjøp av huder og skinn, gummifottøy en gros, (1956). Han kom fra Strandgata 5?

Romund Reibo bodde her i 1957, han drev kolonialforretning i Fogd Dreyers gate 1.

Pryd og stil, møbelforretning, etablerte bilforretning og rekvisita i 1960 (Morris), (disp. var Oluf Børre Digre), (1966).

Skjøte fra Odd Thyholdt til arvingene etter avdøde Edvard Thyholdt; Anna-Dagmar Myrvold, Gudrun Reibo og Aase Lorentzen, i 1970.

Aron Fagervoll, elektroteknisk konsulent, Norsk Husqvarna A/S, utsalg, Helge Petersen, salgskonsulent i Rieber, alle var her i 1972.

Maritim Center

Skjøte fra Anna-Dagmar Myrvold, Gudrun Reibo og Aase Lorentzen, til Maritim Center A/S, i 1979.

Maritim Center A/S flyttet inn tidlig på 1970-tallet og var her i over 30 år, (1977/96). I 2007(?) flyttet bedriften til Stakkevollveien 61.

Skjøte til Britt Jorunn Fosse og Bjørn Wessel Hansen i 1986.

I 2008 Eplehuset Tromsø A/S, (Apple).

Kilder

  • Panteregister for Tromsø.
  • Folketellingen 1865 for Tromsø.
  • Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
  • Folketellingen 1875-1910 for Tromsø.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
  • Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Grunnbok for Tromsø 1940-90.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99.
  • Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.


Amt2 tromsoe-amt-21 1918.jpg Strandgata 32 (Tromsø) inngår i prosjektet Historisk bykart for Tromsø og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.