Skiidrett i Harstad

Denne artikkelen er opprettet for å samle historikk om skiidrett innenfor nåværende Harstad kommune. Det henvises til denne artikkelen i 2020-utgaven av Årbok for Harstad.

Artikkel er noe uferdig, men det vil bli fikset i nær fremtid. Stoff tillates å være innom her til det når en modenhet og et omfang for å skilles ut i en egen artikkel som i stedet refereres (lenkes) herfra.

Tidlig skihistorie i Nord-Norge

Det tidligste som er funnet om skiaktiviteter i Nord-Norge er helleristningen på Rødøy i Nordland. Det antas at jakt og ferskvannsfiske var hovedmotivet for effektivisert egentransport med bruk av ski. Ski som konkurranseidrett oppsto i landsdelen helt på slutten av 1800-tallet.

Tidlig skihistorie i Harstad

1893 Den første skiklubben, kalt På skakke, stiftes i Harstad. Dette var en privat klubb med få medlemmer og ble også omdøpt til Harstad private Skiklubb.

1903 Den første skiklubben med åpent medlemskap stiftes under navnet Landsaas Skilag. Navnet blir senere endret til Harstad Skilag og innlemmes etter hvert i Harstad Idrettslag stiftet i 1903.

1907 Lia-Brage stiftes, der ski er den viktigste aktiviteten.

1934 Landsås Skilag stiftes. De adopterer det tidligere forlatte navnet på Harstad Idrettslag.

1934 Harstad Sportsklubb stiftes, opprinnelig under navnet Harstad Arbeideridrettsforening.

1934 Sørvikmark Idrettslag stiftes.

1938 IF Kilkameratene stiftes, opprinnelig under navnet "Fremad".

1944 Medkila Idrettslag stiftes, i utgangspunktet med navnet "Trygg".

1945 Ofoten og Sør-Troms Skikrets stiftes etter at en reorganisering av alle skiaktivitet blir vedtatt sentralt. Fra 1948 til og med 1960 sitter styret i Harstad og ledes der av Henrik Henriksen (1948-53+1959), Thorvald Pettersen (1953-56) og Jarle Solberg (1957-58). Harstad og Narvik byttet på ansvaret over tid. Reformen innebar også at noen lag måtte bytte navn slik at disse ble unike i hele Norge.

Kort klubbhistorikk

Harstad Idrettslag (HIL)

Den 1. mars 1903 ble dagens Harstad Idrettslag stiftet, under navnet Landsaas Skilag. Gullsmed og langrennsløper Edvard Pedersen var initiativtaker og første styreleder. Øvrige styremedlemmer var Peder Johnsen, Rolf Sjursen, Jørgen Christoffersen og Hilberg Seljestad.

Klubben har tilhørighet til de mest bynære områder av dagens Harstad kommune. 22. mars 1903 ble det første offisielle rennet i klubben arrangert. Fridtjof Vik vant langrennet, mens kombinert, da altså hoppbakken også telte med, ble vunnet av Joh. Kårbøl, begge fra arrangørklubben. I 1905 konkurrerte klubbens medlemmer, fem i tallet, utenfor eget distrikt, med deltakelse i stiftsrennet i Tromsø: Edvard Pedersen, Oscar Mathiassen, M. Øiesvold, Alfred Evensen og Thorvald Andersen.

Skiidrett ble svært populær i årene som fulgte med flinke skiløpere som Ole Larsen, Arky Simonsen, Ole Solstad, Sigurd Simonsen og Nils Hunstad. Den siste, som senere ble generalmajor, ble også nordisk studentmester på ski.

1920-tallet ble en fin periode i laget. Flere var med både i Holmenkollen og blant annet i Gråkallen i Trondheim. I denne perioden dukket Arne Thorbergsen opp og ble etter hvert den dominerende skiløperen i klubben og hevdet seg også godt i landsdelen. Senere ble han sentral innenfor klubbens drift.

På midten av 1930-tallet gjorde enda noen dyktige skiløpere seg gjeldende, Evald Thorbergsen i kombinert og Arthur Johansen og Johan Hartvigsen i langrenn. Disse var nokså suverene i landsdelen og markerte seg også noen ganger lenger sør i landet. Krigen ødela mye for alle tre, men de fortsatte karrieren i mange år etter krigen

Klubbens første hoppbakke var i Heggen, ikke så langt fra dagens Kveldteigen, bare mot øst istedenfor nord. Kilden angir ikke noe navn på bakken, så den er her omtalt som Heggenbakken. Da denne ble for liten i konkurransesammenheng, ble Bergsbakken ved Bergseng tatt i bruk.

På 1960-tallet og inn i 1970-åra ble det hver tirsdag eller fredag gjennom vinteren, i regi av HIL, arrangert langrenn med start og mål i Folkeparken. På onsdager var det hopprenn i Lille Kveldteigen. Disse ukedagene var tidvis ombyttet mellom skigrenene.

Lia-Brage

Lia-Brage ble stiftet under navnet Brage i 1907 av Ole Kristiansen fra Møkkeland. Klubben har tilhørighet til områdene Sama, Trondenes, Bergseng, Ervik og Kasfjord. Allerede på 1920-tallet hadde laget flere gode langrennsløpere og skihoppere. Det var flere småbakker i Ervik-bygda og en større bakke på Høgda med navnet «Bjørkelibakken».

På 1950-tallet gjorde laget det godt i aldersbestemte klasser i hopp, og i 1957 dominerte guttehoppere fra Lia-Brage sin 10 års-klasse med Arne Aronsen, Per Ole Rustad, Ole Pedersen, Helge Eriksen og Bjørn Vibe. Av voksne utøvere fra denne tiden må nevnes Anders Solbakken. Han dominerte kombinertklassen og vant en rekke langrenn.

Landsås Idrettslag

Klubben, med tilhørighet til Seljestad og Harstadbotn, ble stiftet i 1934 av følgende personer: Adler Iversen, Simon Iversen, Ragnar Solstad, Alf Nathanielsen, Ingolf Gabrielsen, Oscar Mathiassen, Georg Kristiansen, Alf Hafstad Hanssen, Haslund Jørgensen, Karl Bergheim, Ingvald Høyen, Alfred Jenssen, Sverre Berg og Jacob Olsen. Navnet ble hentet fra den ovenforliggende åsen mot vest.

Klubbens første skibakke, «Landsåsbakken», ble påbegynt i stiftelsesåret og ferdigstilt året etter. En mindre bakke, «Fagerlibakken», ble laget for trening og yngre hoppere. I 1950 ble det etablert en 50m-bakke i Ravneberget, kalt «Ravnebergbakken».

Harstad Sportsklubb

Klubben ble stiftet 4. desember 1934, først under navnet Harstad Arbeideridrettsforening. I forbindelse med registrering i 1945 og innlemmelse av skiidrett fikk klubben sitt endelige navn. Personene bak klubben var Angell Kristiansen, Odd Ness og Hans Fredrik Giæver. Fra 1948 delte laget ut en ærespris for årets største idrettsbragd i Harstad og omegn.

Medkila Idrettslag

Den første skiaktiviteten i Medkila-området ble organisert av ungdomslaget Hinnstein. De arrangerte skirenn for ungdom og voksne, både hoppenn og langrenn. I langrenn var det innlagt skyting mot selvanvisende skiver.

I 1944 var det krig og forbud mot folkesammenstimlinger, men også en gryende fredsoptimisme. Det ble derfor tatt initiativ til å opprette et idrettslag kalt «Trygg», som også hadde ski på programmet. Dagene 10. og 11. februar 1945 ble det arrangert et første klubbrenn med langrenn og skihopping. Det ble arrangert flere klubbrenn utover denne første vinteren.

Den 8. april ble det arrangert et litt større renn med langrenn og skihopping. Her deltok inviterte skiløpere fra «Fremad» (Kilbotn), Sørvikmark, LIL og Harstad Idrettslag. Lagets egne skiløpere var også med i skirenn både i Sørvikmark og Kilbotn. Det var ikke enkelt å komme seg til arrangementsstedene. Det hendte både skiløpere og tilskuere ble fraktet på lasteplanet av snøplogbilen, for drivstoff til andre biler var ikke å oppdrive.

Laget ble innmeldt i Norges Idrettsforbund allerede i 1945. Forbundet krevde at alle lag måtte ha særskilte navn. Ettersom det allerede var et innmeldt lag i Oslo med navnet «Trygg», ble navnet endret til Medkila Idrettslag.

Medkila IL inngikk et nært samarbeid med «Kilkameratene», Sørvikmark Idrettslag (SMIL) og IL King fra Kongsvik i det som enda var Tjeldsund kommune om renn for løpere fra alle disse lagene, ett renn på hvert sted hvert år. Disse rennene hadde god deltakelse. Medkila IL hadde ofte egne tropper på 20 til 30 løpere, og det var mye målt mot medlemstallet. Det var ikke bare langrenn som sto på programmet, også skihopping og kombinert var populært.

Laget arrangerte i disse første årene også kretsrenn for både senior og junior med langrenn, skihopping og kombinert på programmet. Og de sendte også løpere til kretsrenn andre steder i kretsen. Spesielt kan nevnes Andreas Andreassen, Hans Olai Nilsen og Jarle Solberg. Populært var også såkalte skimerkerenn, som først og fremst var for voksne. Laget fikk skolert flere autoriserte hoppdommere: Henrik Pedersen, Mikal Henriksen, Jarle Solberg og senere også Karstein Solheim.

På 60-tallet dabbet aktiviteten av, spesielt blant de voksne. Det ble likevel avholdt et bra antall skirenn innad i klubben. Disse var mer lek enn renn, og meget populære både blant barn og foreldre. Det var øvelser av karakter langrenn, skihopping og alpint. En viktig del her var premieutdelingene, der det var stor stemning med servering og filmfremvisning.

IF Kilkameratene

Det var ungdomslaget «Vårsol» i Kilbotn som tok initiativet til å stifte et idrettslag i området. Medlemmene var aktive på mange områder, deriblant idrett og da i første rekke skiidrett. Ungdomslaget sto som arrangør av skirenn så tidlig som i 1919, med både langrenn og skihopping. En av ildsjelene den gang var Lindberg Lauritsen. Han sto bak mange av arrangementene. Grunnlaget for IF Kilkameratene ble altså lagt allerede i 1920-årene.

Skiutstyret var stort sett hjemmelaget av bjørk eller rogn med orje som tåbinding og snøre eller vidjespenn bak hælen. Stavene var også hjemmelaget, av rogn eller selje. Etter hvert ble bambusstaver tatt i bruk. Skiløypene var lagt slik at de skulle være tyngst mulig, med bratte og lange moter (motbakker) og knappe utforkjøringer når man var på toppen og gjerne ”mo” i kroppen. Ett eller flere fall måtte man nesten regne med.

Det var ingen klasseinndeling annet enn barn og voksne. Hopprenn ble også arrangert. I Kilbotn var det etter hvert mange hoppbakker, men til å begynne med var det ”Næva” som ble brukt. Fartsbegrensning eksisterte ikke og dristighet ble vektlagt. Hopplengdene var avgjørende og stilkarakterer ble ikke gitt. En deltaker trakk føttene under seg og landet på baken, men han vant likevel fordi han hoppet en halvmeter lenger enn konkurrenten. Hopplengdene den gang var omkring 20 meter.

I 1947 ble laget opptatt i Norges Idrettsforbund og ble da pålagt å skifte navn fordi et registrert lag ved Lillehammer også het «Fremad». Laget fikk da navnet IF Kilkameratene etter forslag fra senterhalf Eivind Bergland. I 50-årene ble det arrangert flere hopprenn i de mange småbakkene i Kilbotn og Oldra. Dette var provisoriske bakker som ble grunnen til at hoppsporten ikke ble videreført i IF Kilkameratene. Langrennsidretten hadde bedre driv i 50- og 60-årene, iallfall blant de mannlige utøverne.

Sørvikmark Idrettslag

Sørvikmark Idrettslag (SMIL) ble stiftet 1. januar 1934. De overtok arrangering av Hinnøyløpet, et årlig turrenn på ski, fra Forsvaret som startet det hele i 1967.

Forsvaret

På 50-tallet ble det arrangert barneskirenn, i regi av Forsvaret, på Kaarbøjordet, der bakken ble bygd for anledningen. Det var vel ingen nedre aldergrense, for forfatteren deltok som 4-åring, ref. bilde.

Forsvaret startet opp Hinnøyløpet i 1967 og arrangerte dette i endel år. Løpet ble så overtatt av Sørvikmark Idrettslag.

Arenaer

Hoppbakker

Dette omfatter de hoppbakkene som er/har vært en fast installasjon med stilas, hopp og/eller kul oppbygd av stein, sand, trematerialer og/eller metall.

Her er et antall kart som viser beliggenheten av bakkene gjennom avmerkning av hvor hoppet er/var, noen basert på gjetninger. Hvis mulig, vil også start av stilas og slutt på slette angis.

• 

  Bakkene i Harstad og to i Kvæfjord

• 

  Bakkene i Harstadåsen

• 

  Bakkene i Kveldteigen

Langrennsarenaer

Her er en liste over anlegg for langrenn.

Folkeparken: Nåværende hovedanlegg?? Brukes av HIL, LIL og MIL. Sørvika

Eller er det her nå??

Kilbotn

Profilerte utøvere eller ildsjeler fra Harstad

Her vil det dukke opp korte biografier for de mest profilerte langrennsløpere, skihoppere, kombinertløpere,administratorer eller trenere fra Harstad. Disse biografiene vil ved tilstrekkelig modning være et grunnlag for egne artikler i lokalhistoriewiki.no.

Evald Thorbergsen

Evald Thorbergsen er en av de skiløperne fra Harstad som gjorde seg mest gjeldende, både i hopp og i langrenn, men mest i kombinert, se egen artikkel Evald Thorbergsen.

Rolf Markussen

Diplom og bilde fra Rolf sin første konkurranse i 1953

Rolf Markussen (født 28. juli 1945) er en av Harstads beste og mest profilerte skihoppere gjennom flere tiår. Karrieren startet allerede på 1950-tallet. Han dominerte de lokale resultatlistene gjennom hele oppveksten og inn i voksen alder. Da han i 30-årsalder studerte i Oslo-området ble han med i den lokale klubben. Han ble da oppmerksom på veteranklassene innenfor hoppsporten. Fra han var 38 år ble han med på veteranhopping (over 35 år). Han ble også med på norgesmesterskapet og har frem til i dag deltatt på 23 NM med i alt 23 konkurranser og her vunnet 2 gull, 6 sølv og 2 bronse. Han har også vært med i 12 verdensmesterskap med totalt 23 hoppkonkurranser og har her oppnådd hele 13 gull, 5 sølv og 2 bronse.

Rolf sitt første VM var i mars 2001 da han ble verdensmester i klassen 55-59 år både i K36- og K64-bakken. Konkurransen foregikk i Rovianemi, Finland, og speakerservicen var kun på finsk. Han hadde en god følelse etter hoppene i den minste bakken som var første arena. Men han visste ikke plasseringen før han var på vei tilbake til hotellet da en svensk konkurrent kunne fortelle at han hadde vunnet. Heller ikke i den største bakken visste han om seieren før noen fortalte ham der, fordi det bare ble en omgang og han ikke fulgte så godt med konkurrentene etter å ha hoppet tidlig.

Rolf fortsatte altså hoppkarrieren når de fleste normalt gir seg, og hopper fortsatt, i en alder av 74 år, både vinter og sommer.

Gjennom Rolf sin karriere har det vært et skifte i sittestilling og overgang til V-stil. Den første opplevde han i 1978 som uproblematisk. Den siste omleggingen er han ikke sikker på om han helt har gjennomført, tross mye tørrtrening, helt fra 1978, for å få det automatisert i bakken. Og det går greit, som et bilde fra Alvdal viser.

Rolf har opplevd at preparering av ski har endret seg mye etter overgang fra treski til plastski. I starten gikk det i skipolin/fyklakk eller politur og tørrparafin som ble gnidd inn. Nå smeltes voksen inn for å mette sålen, overskuddet sikles av og til slutt børstes skiene for å oppnå riktig dreneringsstruktur.

Rolf har vært mange år i det norske veteranmiljøet kalt Veteranhopp Norge (VHN) som har vel 60 medlemmer. Han har imidlertid vært med i renn med 138 på resultatlisten. Medlemmer kommer fra det meste av landet, og de treffes i hovedsak under NM og VM. De som bor på Østlandet og Sørlandet treffes noe oftere da det ofte opprettes veteranklasser i de ordinære rennene her.

Han har vært leder og kasserer for Harstad Skiklubb siden 2007, klubben som er eier av Kveldteigen.

Han fikk endelig avløsning i mai 2020.

Kilder

1. Norske skiløpere - Namdal og Nord-Norge
2. Brage-Trondenes (Lia-Brage) - Historikk på lagets hjemmeside
3. Medkila Idrettslag - Historikk på lagets hjemmeside
4. Idrettsforeningen Kilkameratene - Historikk på lagets hjemmeside
5. Harstad Idrettslag - Wikipedia-artikkel
6. Sørvikmark Idrettslag - Wikipedia-artikkel
7. Rolf Markussen: Privat utklippsperm
8. Richard Sletten: Privat utklippsperm

Eksterne lenker

• Skiutøvere fra Harstad slik de ble kartlagt fra diverse kilder som grunnlag for å skrive en artikkel om skiidrettshistorikk i Harstads for lokalhistorisk Årbok for Harstad