Idrettslaget Lia-Brage
Idrettslaget Lia-Brage ble startet tidlig på 1950-tallet av ungdommer som soknet til ungdomslaget Brage i Ervik i Harstad. Laget ble en fortsettelse av ungdomslagets idrettsarbeid innen ski og fotball. Da laget skulle tilsluttes Norges Fotballforbund kom det innsigelser mot navnet Brage, da det allerede var en klubb i Trondheim med det navnet. Det registrerte navnet ble da forandret til Idrettslaget Lia-Brage. Fotball og ski ble i første omgang de eneste idrettsgrenene. Siden markerte laget seg også innen håndball, drev godt og gjorde en stor innsats innen aldersbestemte klasser.
På 1950- og 1960-tallet var fotballaget en klar toer i distriktet etter Harstad Idrettslag (HIL) som på den tiden var det suverent beste laget i Nord-Norge. Lia-Brage hadde ikke egen bane i begynnelsen og fikk bruke Harstad Stadion (dengang kalt Idrettsplassen) til sine hjemmekamper. Dette var ingen selvfølge, da laget tilhørte nabokommunen Trondenes, som ikke hadde noen idrettsplass for fotball. Etter hvert opparbeidet Lia-Brage egen bane på Oldersletta ved Møkkelandsvannet, hvor det på 1960-tallet ble anlagt gress. Denne banen ble etter hvert nedlagt på grunn av tvist om grunneierrettighetene.
Høydepunkter i fotballhistorien
Lia-Brage hadde allerede fra starten gode spillere, som i hovedsak kom fra Ervik. De vant serien i sin klasse flere år på rad og spilte seg i 1958 opp i 3. divisjon, som var den gjeveste serien i Nord-Norge. Her spilte laget i sesongene 1959, 1960 og 1961 mot de beste lagene i landsdelen.(Nordnorsk fotball tilhørte den gang ikke seriesystemet sør i landet, som var alene om å ha 1.- og 2. divisjonslag. Nord-Norge hadde også sitt eget cupmesterskap og stilte landsdelslag med årlige kamper mot Nord-Sverige.)
Av Lia-Brages faste spillere i glansperioden på slutten av 1950-årene kan nevnes: Norodd Berg, Knut Myreng, Aron Olsen, Odd Munkvold, Edmund Eriksen, Gunnar Reppen, Andreas Ervik, Konrad Ytterstad, Alf Solbakken, Tor Lindbøl, Børge Ytterstad, Sigurd Ervik, Anders Solbakken, Bjørn Bøgner, Bjarne Reppen og Ottar Vollen.
I 1961 nådde Lia-Brage semifinalen i det nordnorske fotballmesterskapet. Det var bare Bodø/Glimt med den senere proffspilleren Harald Berg i spissen som skulle beseires. Lia-Brage var forhåndsfavoritt, men klarte bare uavgjort 2-2 i Harstad, til tross for at mesteparten av kampen foregikk på Bodø/Glimts banehalvdel. Om returkampen i Bodø, hvor Glimt fikk en heldig 3-2-seier, sto det bl.a. i Nordlandsposten:
| De gjenstående 5 minuttene ble nok mer enn spennende for publikum, for Lia-Brage gjør en sluttspurt som tar pusten fra Glimt. Det er stadig hektisk foran Glimts 16-meter hvor det nu er temmelig folksomt – og hva som helst kan skje. Vi øyner så vidt en hands av en av forsvarspillerne inne i feltet og er spent på dommerens reaksjon – men spillet får fortsette. (...) Det ble en spennende, men ikke god kamp. Lia-Brage lå langt over Glimt-guttene i hurtighet og innsatsvilje. | ||
Ski
Allerede på 1920-tallet hadde Brage flere gode skiløpere og -hoppere. Det var flere småbakker i Ervik-bygda og en større bakke på Høgda, kalt Bjørklibakken, der det ble hoppet opp mot 60 m. På 1950-tallet gjorde laget det godt i aldersbestemte klasser i hopp, og i 1957 dominerte guttehoppere fra Lia-Brage klasse 10 år med Arne Aronsen, Per Ole Rustad. Ole Pedersen, Helge Eriksen og Bjørn Vibe. Av voksne utøvere fra denne tiden må nevnes Anders Solbakken, som dominerte kombinertklassen og vant en rekke langrenn.
Kilder
- Reseach: Gunnar Reppen
- Harstad Tidende
- Nordlandsposten