Skogfoss kraftverk: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Skogfoss kraftverk''' == Kilder == * {{SNL-artikkel|https://snl.no/Skogfoss_kraftverk|Skogfoss kraftverk}} * [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/skogfoss/ Skogfoss som kulturminne], NVE * ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 188-191. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. no#. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018072007180|side=190}}. * {{kulturminne|219617}} {{Artikkelkoord|69.3727|N|29.6939|Ø}} Kategori:Kraftverk Kateg…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Skogfoss kraftverk]]''' | '''[[Skogfoss kraftverk]]''' er et elvekraftverk i [[Pasvikelva]] som ble satt i drift i 1964 og har status som [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon|kulturminne i norsk kraftproduksjon]]. | ||
== Makeskifte over Riksgrensen == | |||
{{utdypende artikkel|Riksgrensen}} | |||
Kraftverket med tilhørende vannforsyning og regulerte dammer og støttedemning strekker seg over [[Riksgrensen]], slik at anlegget også omfatter russisk territorium. Hele kraftverket er imidlertid norsk, dette ble muliggjort gjennom en avtale mellom Norge og det daværende [[Sovjetunionen]] fra 1958 som er et makeskifte av rettigheter, ikke territorium. Norge overtok de russiske rettighetene i Skogfoss og Melkefoss i elvas midtre parti, mens Sovjetunionen overtok norske rettigheter ved [[Boris Gleb]] nær elvas utløp og Hestefoss ovenfor Skogfoss. Begge parter har her anledning til å bygge og drive de deler av anleggene som ligger på den andre statens territorum. Imidlertid var det norske entreprenører som fikk jobben med å bygge kraftverket i Boris Gleb i 1963. | |||
== Anlegget på Skogfoss == | |||
== Kulturminne == | |||
Sideversjonen fra 12. des. 2023 kl. 15:29
Skogfoss kraftverk er et elvekraftverk i Pasvikelva som ble satt i drift i 1964 og har status som kulturminne i norsk kraftproduksjon.
Makeskifte over Riksgrensen
Utdypende artikkel: Riksgrensen
Kraftverket med tilhørende vannforsyning og regulerte dammer og støttedemning strekker seg over Riksgrensen, slik at anlegget også omfatter russisk territorium. Hele kraftverket er imidlertid norsk, dette ble muliggjort gjennom en avtale mellom Norge og det daværende Sovjetunionen fra 1958 som er et makeskifte av rettigheter, ikke territorium. Norge overtok de russiske rettighetene i Skogfoss og Melkefoss i elvas midtre parti, mens Sovjetunionen overtok norske rettigheter ved Boris Gleb nær elvas utløp og Hestefoss ovenfor Skogfoss. Begge parter har her anledning til å bygge og drive de deler av anleggene som ligger på den andre statens territorum. Imidlertid var det norske entreprenører som fikk jobben med å bygge kraftverket i Boris Gleb i 1963.
Anlegget på Skogfoss
Kulturminne
Kilder
- «Skogfoss kraftverk» i Store norske leksikon
- Skogfoss som kulturminne, NVE
- Kulturminner i norsk kraftproduksjon, ss. 188-191. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. no#. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skogfoss kraftverk på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no