Skolegata 38 (Tromsø)

Det var ikke rart at villa Gyllenborg vakte oppsikt da den ble bygd. Her kan huset ses til høyre for reperbanen der Gyllenborg skole senere ble bygd, fritt beliggende, uten naboer.

Foto: Jørgen Wickstrøm, Ca. 1890

Skolegata 38 og 38b i 1960. Nr. 38 er den store villaen til venstre, midt i bildet. Nr. 38b ligger rett nord for den, et brunt hus med en brun sjå.

Foto: Fjellanger/Widerøe, 1960.

Villa Gyllenborg var et staselig hus i sin tid.

Foto: Johan Henrik Wennberg, ca. 1900.

Etter at villaen ble revet i 1976 har tomta vært brukt som kommunal lekeplass. I bakgrunnen ses 38b.

Foto: Einar Dahl, 2016.

Skolegata 38b sett fra gangveien ved Andersontrappa.

Foto: Einar Dahl, 2016.

Rosebuskene trives i sørveggen til 38b.

Foto: Einar Dahl, 2016.

Skolegata 38 i Tromsø var en av byens mest fornemme villaer, men forfalt og ble revet. Siden 1980-tallet har tomta vært en kommunal lekeplass. - Tidligere adresse: Øvre skolegate 54. - Eiendommen ble utskilt fra matr.nr. 598 (Skolegata 36) i 1905. - Omkring 1910 ble nr. 38b utskilt, som kårstue.

Gyllenborg

Den store villaen Gyllenborg ble bygd av kjøpmann Johan H. Henriksen på 1870-tallet. Huset lå for seg selv og kneiset over byen, ikke rart det ble kalt «Flottenborg» på folkemunne. Henriksen drev opprinnelig krambu i Fredrik Langes gate 9, men slo seg opp med vin- og kolonialhandel. I 1878 kjøpte han Andersongården, Storgata 87, etter Holst. Tromsø opplevde flere økonomiske tilbakeslag på 1870-tallet og Henriksen gikk konkurs i 1879. Da ble huset til «Falittenborg».

I 1885 bodde skoledirektør Jens Killengreen her med sin kone Inga, fire barn og tjenestepiken Jensine Hansine Larsen, stiftsprost Christian Hall med kona Sara (f. Brodtkorb), to døtre, tjenestepikene Marthe Pedersen og Eline Eilertsen samt fhv. tjenestepike Oleanna Olsen. Killengreen døde i 1897.

Statsminister Blehr

Den første lagmann i Tromsø, Otto Albert Blehr, kom til byen i 1889 og bodde her et par år. Han var tidligere stortingsmann og en av landets skarpeste jurister. Kona, Randi Blehr, var medstifter av Norsk Kvinnesaksforening. Blehr dro videre til stillingen som norsk statsminister i Stockholm og overtok i 1902 som statsminister etter Johannes Steen i Kristiania.

Hans etterfølger som lagmann, Karenus Kristoffer Thinn, bodde også her. Fru Olga Thinn var også kvinnesakspioner og ble senere formann i bl.a. Oslo Kvinneråd.

I 1900: Lagmann Karenus og Olga Thinn med åtte barn og tjenestepiken Anthona Andreassen, sorenskriver J. Christopher Figenschou med kona Marie Ruth, fullmektig Ragnvald Krum og tjenestepiken Marit Pedersen, urmaker Carl Martinius Helberg med kona Sofie Kristine og fire barn samt svigerfaren, forhenværende los Erik Pedersen.

Thinn reiste fra Tromsø i 1901, han ble høyesterettsjustitiarius i 1908 og ble i Tromsø berømmet for romslighet og storsinn.

Peter Wilhelm K. Bøckman skal ha bodd her etter utnevnelsen til biskop i 1893. Han flyttet senere til Storgata 110, (1900). - Bøckman ble biskop i Trondheim i 1910.

Klokker Stigen

Klokker Mikal Olsen kjøpte gården i 1902. Han kom fra Verftsgata 8. Han var lærer og klokker og justermester i byen i ca. 25 år.

Skjøte fra Tromsø kommune til klokker Mikal Olsen Stigen i 1905.

I 1910: Klokker/lærer Mikal O. og Martha Kristine Stigen med sønnen Haakon, tjenestepikene Hansine Bertea Sørensen og Martha Elisabeth Larsen, lærerinde ved middelskolen Ingeborg Bilden, biskop Gustav og Magda Dietrichson med tre døtre, tjenestepikene Marie Nilsen og Arnolda Brækkan, middelskoleelev Ingrid Moe. - Dietrichson var biskop fra 1910 til 1918.

Delingsforretning hvorved en parsell ble utskilt og gitt matr.nr. Øvre skolegate 56 (Skolegata 42), avholdt 26/8, tinglyst 30/9-1912.

I 1916: biskop Gustav Dietrichson, Magda, lærerinne Ragna og student Øystein Dietrichson, tjenestepikene Betty Johannesen og Ida Sørensen, tannlege Laurits Aschenberg (m/kontor i Storgata 94), Petra og Leif Aschenberg, tjenestepike Kristine Johannesen, kontorfullmektig Arne og Pauline Aagaard, skattefogdfullmektig Belgonen.

Delingsforretning hvorved en parsell ble utskilt og gitt matr.nr Øvre skolegate 54a (Skolegata 40), avholdt 11/2, tinglyst 3/4-1916.

Eid av justermester M. Stigen i 1918/32.

Lærer Ottar Stigen, (1932), pensjonist Martha Stigen, telegrafdame Nelly Løvik, (1932), res.kap., senere domprost Anton Jervell Bøckman. Bøckman arbeidet i Tromsø fra 1930 til 1950.

Matrikkel for Tromsø by hvorved eiendommens navn endres til Skolegata 38, tinglyst 8/6-1933.

Justermester Stigen

Skjøte fra M. og Martha Stigen til Haakon Stigen i 1935.

Da Mikal Stigen døde i 1935, 92 år gammel, ble han bisatt fra domkirken under deltakelse fra hele byen.

Enkefru Martha Stigen, (1946).

Eid av justermester Haakon Stigen i 1946 og 57.

Arbeider Ingebrigt Dahl, matros Jakob Ingebrigtsen, (1957).

Haakon Stigen døde i 1965, hustruen Karoline satt i uskifte.

Birger H. Hansen, Jan Stemnes, Kristian Johnsen jr., (1966).

Skjøte fra Karoline Stigen til Tromsø kommune i 1968.

Revet i 1976. Eiendommen er senere opparbeidet som kommunal lekeplass.

Skolegata 38b

Tidligere Øvre skolegate 54b.

Nr. 38b var opprinnelig ei kårstue oppført omkring 1910-15.

I 1916: Klokker Mikal, Martha, lærerinne Anna og lærer Ottar Stigen.

Haakon Stigen

Da Haakon Stigen overtok eiendommene i 1935 rustet han opp huset med påbygg både i lengden og høyden. Det framsto som en moderne funkisvilla, med innlagt sentralvarme. Her hadde han leilighet og justermesterkontor og leide ut i nr. 38.

Justermester Haakon Stigen, (1946)

Haakon Stigen døde i 1965, hustruen Karoline satt i uskifte.

Enke, kasserer Karoline Stigen, (1957/76).

Karoline Stigen døde i 1977, arvingene var Elisabeth Hammering, Randi H. Berntsen, Elisabeth MacCalhion og Andreas Hammering.

Aanderaa og Dahl

Skjøte fra arvingene til Gjøa Aanderaa og Einar Dahl i 1977.

Eid av Gjøa Aanderaa og Einar Dahl fra 1977. Etter Gjøa Aanderaas død i 1985 eid av Einar Dahl.

Bibliotekar Gjøa Aanderaa, (1977-84), bibliotekar Einar Dahl, (1977/2016), bibliotekar Sigrid Fossland, (1984/2016).

Kilder

• Panteregister for Tromsø kommune.
• Folketellingene 1885-1910 for Tromsø.
• Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918].
• Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
• Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
• Grunnbok for Tromsø 1940-90.
• Telefonkatalogen for Troms og Finnmark 1972-99.