Skolehage: Forskjell mellom sideversjoner
(uferdig kladd om skolehager) |
(red) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Under arbeid}} | {{Under arbeid}} | ||
'''[[Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)|Dæhli skole]], Ringsaker, i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag|Norges Skolehagelag]] som gjenoppsto i 2015 | '''[[Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)|Dæhli skole]], Ringsaker, i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet. | ||
Bestyreren ved [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]] på Tøyen, [[Frederik Christian Schübeler|Fredrik Schübeler]], tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager | Bestyreren ved [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]] på Tøyen, [[Frederik Christian Schübeler|Fredrik Schübeler]], tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager og ga ut flere hagebøker. Flere av dem var rettet mot allmuen og en hadde lærere som målgruppe. Om lærerne begynte å dyrke jorda som hørte til fastskolene, kunne de også gå foran som gode eksempler lokalt. | ||
Schübeler grunnla også [[Det norske hageselskap|Havedyrkningens venner]], som var en viktig drivkraft for å fremme interessen for skolehager både blant lærere og elever. Fra 1899 delte de ut frø til skolebarn, og fra 1904 ble frø delt ut til et eller to amt hvert år. Først ut var Bratsberg, der alle skolestyrerne delte ut frø til over 3700 barn. Foreningen delte også ut hefter om dyrkning av grønnsaker og frukttrær til flere tusen barn. | |||
Også [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel|Norges vel]] var en viktig drivkraft i skolehagebevegelsen. I 1897 ga de realfagslæreren [[Johannes Smith (f. 1870)|Johannes Smith]] stipend for å studere og rapportere fra skolehager i utlandet. Året før hadde han skrevet en artikkel i Norsk Hagetidend om "Havedyrkning som Led i Folkeskoleundervisningen". I 1906 ga han ut en håndbok i skolehagebruk.<ref>Smith, Johannes. ''Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt''. Utg. Cappelen. 1906. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011032508146}}.</ref> | |||
Gjennom landhusholdningsselskapene, som var organisert gjennom Norges vel, ble det praktiske arbeidet gjort. I Akershus ble det fra 1885 anlagt flere hager ved skolene i regi av amtsgartner Pettersen og Akershus landhusholdningsselskap. Dette ble i 1909 fulgt opp med korte kurs for skolehagelærere. Smålenenes landhusholdningsselskap støttet fra 1894 hver skolehage som ble anlagt med 40 kroner. Forutsatt at læreren også bidro til kassa og ga undervisning til barna. Dette ga resultater. Mellom 1895 og 1908 ga selskapet bidrag til 62 hager. | |||
Blant pionerene var også [[Marie Jørstad (1833–1923)|Marie Jørstad]], som blant annet skrev om skolehager i [[Kvinner & familie (magasin)|Husmoderen]], som hun var redaktør for, og som startet som et tillegg til ''Norsk Landmandsblad'' i 1887. Norsk landmannsforbund var pådriver for en endring i skoleloven i 1903, som gjorde det mulig for skolehagene å få støtte direkte fra amtet. | |||
Marie Jørstad jobbet også i høyeste grad praktisk med skolehagesaken. I 1906 fikk hun leid Bondejordet, som hørte til Lille Frogner gård, på omkring 6 mål. Fra påfølgende vår ble 25 gutter fra [[Vestheim skole]] i alderen 10 til 13 år satt i sving. Jørstads drivkraft var, i tillegg til hennes lidenskap for hager, å gi guttene mulighet til å gjøre nytte for seg og samtidig bli kjent med og glad i naturen og dens vekster. De ville ellers lett, mente hun, drevet gatelangs i dårlig selskap. | |||
1907: Pastor Møller-Gasmann skolehage rett overfor. Tilhørte gutteforeningen Fremad ved Frogner skole. | 1907: Pastor Møller-Gasmann skolehage rett overfor. Tilhørte gutteforeningen Fremad ved Frogner skole. | ||
| Linje 30: | Linje 26: | ||
*Skard, Olav. ''Hagebok for barn og ungdom''. Utg. Norsk skolehagelag. 10. utgave. 1978. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017073107111}}. | *Skard, Olav. ''Hagebok for barn og ungdom''. Utg. Norsk skolehagelag. 10. utgave. 1978. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017073107111}}. | ||
*Smith, Johannes. ''Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt''. Utg. Cappelen. 1906. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011032508146}}. | *Smith, Johannes. ''Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt''. Utg. Cappelen. 1906. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011032508146}}. | ||
*Vassbakke, O.K.: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}} | |||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
| Linje 35: | Linje 32: | ||
*Hobbesland, A.: Skolehage-saken. I: ''Fædrelandsvennen 1932.06.06''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19320606_138_128_1|side=1}}. | *Hobbesland, A.: Skolehage-saken. I: ''Fædrelandsvennen 1932.06.06''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19320606_138_128_1|side=1}}. | ||
*Olstad: ''Skolehagesaken.'' I: ''Laagen 1930.11.27''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_laagen_null_null_19301127_8_275_1|side=1}}. | *Olstad: ''Skolehagesaken.'' I: ''Laagen 1930.11.27''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_laagen_null_null_19301127_8_275_1|side=1}}. | ||
*Smith, Johannes. ''Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt''. Utg. Cappelen. 1906. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011032508146}}. | *Smith, Johannes: Oppdragelse til arbeide. I: ''Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt''. Utg. Cappelen. 1906. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011032508146}}. s. [1]-11. | ||
*Solheim, Henrik: ''Skolehave-saken''. 1924. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021040648868}}. | *Solheim, Henrik: ''Skolehave-saken''. 1924. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021040648868}}. | ||
*Vassbakke, O.K.: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}}. | *Vassbakke, O.K.: Frå soga um skulehagane. I: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}}, s. 53-71. | ||
Sideversjonen fra 16. mai 2023 kl. 14:48
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Skolehager dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen Lena Sendstad med skolehagen på Dæhli skole, Ringsaker, i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av Økologisk Norge, som ble stiftet i 2000, og Norges Skolehagelag, som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.
Bestyreren ved Botanisk hage på Tøyen, Fredrik Schübeler, tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager og ga ut flere hagebøker. Flere av dem var rettet mot allmuen og en hadde lærere som målgruppe. Om lærerne begynte å dyrke jorda som hørte til fastskolene, kunne de også gå foran som gode eksempler lokalt.
Schübeler grunnla også Havedyrkningens venner, som var en viktig drivkraft for å fremme interessen for skolehager både blant lærere og elever. Fra 1899 delte de ut frø til skolebarn, og fra 1904 ble frø delt ut til et eller to amt hvert år. Først ut var Bratsberg, der alle skolestyrerne delte ut frø til over 3700 barn. Foreningen delte også ut hefter om dyrkning av grønnsaker og frukttrær til flere tusen barn.
Også Norges vel var en viktig drivkraft i skolehagebevegelsen. I 1897 ga de realfagslæreren Johannes Smith stipend for å studere og rapportere fra skolehager i utlandet. Året før hadde han skrevet en artikkel i Norsk Hagetidend om "Havedyrkning som Led i Folkeskoleundervisningen". I 1906 ga han ut en håndbok i skolehagebruk.[1]
Gjennom landhusholdningsselskapene, som var organisert gjennom Norges vel, ble det praktiske arbeidet gjort. I Akershus ble det fra 1885 anlagt flere hager ved skolene i regi av amtsgartner Pettersen og Akershus landhusholdningsselskap. Dette ble i 1909 fulgt opp med korte kurs for skolehagelærere. Smålenenes landhusholdningsselskap støttet fra 1894 hver skolehage som ble anlagt med 40 kroner. Forutsatt at læreren også bidro til kassa og ga undervisning til barna. Dette ga resultater. Mellom 1895 og 1908 ga selskapet bidrag til 62 hager.
Blant pionerene var også Marie Jørstad, som blant annet skrev om skolehager i Husmoderen, som hun var redaktør for, og som startet som et tillegg til Norsk Landmandsblad i 1887. Norsk landmannsforbund var pådriver for en endring i skoleloven i 1903, som gjorde det mulig for skolehagene å få støtte direkte fra amtet.
Marie Jørstad jobbet også i høyeste grad praktisk med skolehagesaken. I 1906 fikk hun leid Bondejordet, som hørte til Lille Frogner gård, på omkring 6 mål. Fra påfølgende vår ble 25 gutter fra Vestheim skole i alderen 10 til 13 år satt i sving. Jørstads drivkraft var, i tillegg til hennes lidenskap for hager, å gi guttene mulighet til å gjøre nytte for seg og samtidig bli kjent med og glad i naturen og dens vekster. De ville ellers lett, mente hun, drevet gatelangs i dårlig selskap.
1907: Pastor Møller-Gasmann skolehage rett overfor. Tilhørte gutteforeningen Fremad ved Frogner skole.
1906: Felles forsøksfelt i lærernes egne hager ved skole i Nes på Hedmarken. Frø og planter til kjøkkenhage hjemme, der de øvde seg videre. Vellykket => ordningen innført for alle skoler i bygda fra året etter.
I 1911 ble Norsk Skolehaveforbund etablert. Blant stifterne var Lena Sendstad og en annen lærer, Henrik Solheim fra Førde, som ble den første lederen av forbundet. Marie Jørstad ble senere æresmedlem.
Praktiske skolehagebøker
- Haavelmo, Halvor. Skolehage ved hver skole. Utg. Norli. 1928. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skard, Olav. Hagebok for barn og ungdom. Utg. Norsk skolehagelag. 10. utgave. 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Smith, Johannes. Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt. Utg. Cappelen. 1906. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Vassbakke, O.K.: Skulehagen. Utg. Samlaget. 1935. Digital versjon på Nettbiblioteket
Kilder og litteratur
- Hobbesland, A.: Skolehage-saken. I: Fædrelandsvennen 1932.06.06. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Olstad: Skolehagesaken. I: Laagen 1930.11.27. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Smith, Johannes: Oppdragelse til arbeide. I: Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt. Utg. Cappelen. 1906. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. [1]-11.
- Solheim, Henrik: Skolehave-saken. 1924. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Vassbakke, O.K.: Frå soga um skulehagane. I: Skulehagen. Utg. Samlaget. 1935. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 53-71.
- ↑ Smith, Johannes. Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt. Utg. Cappelen. 1906. Digital versjon på Nettbiblioteket.