Skolehage: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(uferdig kladd om skolehager)
 
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
{{thumb|Oslo bondejordet villaer 1905.jpg|Skolehagen på Bondejordet i Gyldenløves gate på Briskeby i Oslo, der skoleguttene spar i jorda under veiledning av Marie Jørstad (til høyre).|Anders Beer Wilse, 1907.}}
{{thumb|Skolehagen og Søndre Stalsberg 1938.jpg|Elever i skolehage med gården Søndre Stalsberg, Lillestrøm, i bakgrunnen.|Ukjent, 1938.}}
{{thumb|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.|Narve Skarpmoen.}}
[[Fil:Æresmedlemskap.JPG|miniatyr|Diplomet gitt til skolehagepioner Lena Sendstad]]
'''[[Skolehage|Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]], i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.


'''[[Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)|Dæhli skole]], Ringsaker, i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag|Norges Skolehagelag]] som gjenoppsto i 2015, etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.
== Historie ==


Bestyreren ved [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]] på Tøyen, [[Frederik Christian Schübeler|Fredrik Schübeler]], tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager, og ga ut flere hagebøker rettet mot allmuen, blant annet en tilegnet lærere. Han mente at lærerne kunne gå foran som gode eksempler ved å dyrke jorda som hørte til fastskolene.  
Bestyreren ved [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]] på Tøyen, [[Frederik Christian Schübeler|Fredrik Schübeler]], tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager og ga ut flere hagebøker. Flere av dem var rettet mot allmuen og en hadde lærere som målgruppe. Om lærerne begynte å dyrke jorda som hørte til fastskolene, kunne de også gå foran som gode eksempler lokalt.


1885: Akershus landhusholdningsselskap v/amtsgartner Petterson hadde anlagt en hel del hager ved skolene i Akershus. 1909: Kort kurs for skolehagelærere.  
Schübeler grunnla også [[Det norske hageselskap|Havedyrkningens venner]], som var en viktig drivkraft for å fremme interessen for skolehager både blant lærere og elever. Fra 1899 delte de ut frø til skolebarn, og fra 1904 ble frø delt ut til et  eller to amt hvert år. Først ut var Bratsberg, der alle skolestyrerne delte ut frø til over 3700 barn. Foreningen delte også ut hefter om dyrkning av grønnsaker og frukttrær til flere tusen barn.  


1897: Norges vel delte ut stipend til Johs. Smith for å studere skolehager i utlandet. Skrev beretning. Ga også ut: https://www.nb.no/items/758616cc122777fefc455a17c088046b?page=1 i 1906. Smith, Johannes. ''Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt''. Utg. Cappelen. xx#. 1906. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011032508146}}.
Også [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel|Norges vel]] var en viktig drivkraft i skolehagebevegelsen. I 1897 ga de realfagslæreren [[Johannes Smith (f. 1870)|Johannes Smith]] stipend for å studere og rapportere fra skolehager i utlandet. Året før hadde han skrevet en artikkel i Norsk Hagetidend om "Havedyrkning som Led i Folkeskoleundervisningen". I 1906 ga han ut en håndbok i skolehagebruk.<ref>Smith, Johannes. ''Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt''. Utg. Cappelen. 1906. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011032508146}}.</ref>


Havedyrkningens venner la også ned mye arbeid i å fremme interessen blant lærere og skolebarn. Ga bl.a. ut lite hefte om grønnsakers dyrkning, som ble delt ut til alle barn som hadde fått frø fra selskapet. Mange 1000 eks. Også hefte om dyrking av frukttrær til alle som hadde mottatt trær fra foreningen. 1899: Utdelte frø til skolebarn = første forsøk på å få sving på hagedyrkingen. Fra 1904: Frø til skolebarn i et amt eller to hvert år. Først ut var Bratsberg amt, der amtmann Ullmann bidro til å få delt ut frø til alle skolestyrerne i amtet. 3743 barn nådd.
Gjennom landhusholdningsselskapene, som var organisert gjennom [[Norges Vel|Norges vel]], ble det praktiske arbeidet gjort. I Akershus ble det fra 1885 anlagt flere hager ved skolene i regi av amtsgartner Pettersen og Akershus landhusholdningsselskap. Dette ble i 1909 fulgt opp med korte kurs for skolehagelærere. Smålenenes landhusholdningsselskap støttet fra 1894 hver skolehage som ble anlagt med 40 kroner. Forutsatt at læreren også bidro til kassa og ga undervisning til barna. Dette ga resultater. Mellom 1895 og 1908 ga selskapet bidrag til 62 hager.  


1894: Smålenenes landhusholdningsselskap 40 kr til hver skolehage som ble anlagt. Forutsatt at læreren også bidro til kassa + underviste. Mellom 1895 og 1908 => bidrag til 62 hager. Tallet har siden økt. Amtsgartner Schie engasjert i skolehagesaken.
Blant pionerene var også [[Marie Jørstad (1833–1923)|Marie Jørstad]], som skrev om skolehager i blant annet [[Kvinner & familie (magasin)|Husmoderen]], som startet som et tillegg til ''[[Norsk Landmandsblad]]'' i 1887. Norsk landmannsforbund var pådriver for en endring i skoleloven i 1903, som gjorde det mulig for skolehagene å få støtte direkte fra amtet.  


1903: Forsøk med skolehager i Bærum.
Marie Jørstad jobbet også i høyeste grad praktisk med skolehagesaken. I 1906 fikk hun leid Bondejordet, som hørte til [[Lille Frogner (gård)|Lille Frogner gård]], på omkring 6 mål, der 25 gutter fra [[Vestheim skole]] var i sving. Jørstads drivkraft var, i tillegg til hennes lidenskap for hager, å gi guttene mulighet til å gjøre nytte for seg og samtidig bli kjent med og glad i naturen og dens vekster. De ville ellers lett, mente hun, drevet gatelangs i dårlig selskap. Pastor [[Hans Møller Gasmann (1872–1961)|Hans Møller-Gasmann]] fikk året etter opprettet en skolehage rett overfor Bondejordet, som tilhørte gutteforeningen Fremad ved [[Frogner skole]].  


Blant pionerene var også [[Marie Jørstad (1833–1923)|Marie Jørstad]], som blant annet skrev om skolehager i [[Kvinner & familie (magasin)|Husmoderen]], som hun var redaktør for, og som startet som et tillegg til ''Norsk Landmandsblad'' i 1887. 1903: Norsk landmannsforbund skapte bevegelse som ga støtet til endring i skoleloven. Adgang til amtskassen til skolehager.
I 1906 ble det også etablert et felles forsøksfelt i lærernes hager ved en skole i Nes på Hedmarken. Elevene fikk med seg frø og planter derfra for å kunne øve seg i kjøkkenhagene hjemme. Ordningen ble så vellykket at den året etter ble innført for alle skoler i bygda.


Først tjue år senere, i 1906, kunne hun begynne på arbeidet. Da ga eieren av [[Lille Frogner (gård)|Lille Frogner gård]], [[Herman Severin Løvenskiold 1833-1910)|Herman Severin Løvenskiold]], henne til låns det såkalte Bondejordet i dagens Gyldenløves gate på omkring 6 mål. Fra påfølgende vår ble 25 gutter fra [[Vestheim skole]] i alderen 10 til 13 år satt i sving. Jørstads drivkraft, i tillegg til hennes lidenskap for hager, var å gi guttene mulighet til å gjøre nytte for seg og samtidig bli kjent med og glad i naturen og dens vekster. De ville ellers lett, mente hun, drevet gatelangs i dårlig selskap.
I 1911 ble [[Norsk skolehagelag|Norsk Skolehaveforbund]] etablert. Blant stifterne var Lena Sendstad og en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)|Henrik Solheim]] fra Førde. Han ble også den første lederen av forbundet. [[Marie Jørstad (1833–1923)|Marie Jørstad]] var også blant de aktive i forbundet og ble senere æresmedlem.<gallery perrow="3">
 
Fil:Frederik Schübeler.jpg|[[Frederik Christian Schübeler]] (1815-92) var sentral for utviklingen av hagebruket i Norge, inkludert skolehagene. Fra Skilling-Magazin, 1867.
1907: Pastor Møller-Gasmann skolehage rett overfor. Tilhørte gutteforeningen Fremad ved Frogner skole.  
Fil:Lena Senstad.jpeg|[[Lena Senstad|Lena Sendstad]] var lærer ved [[Dæhli skole (Ringsaker)|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]]. Her opprettet hun landets første skolehage i 1900. Foto: Hedmarksmuseet.
 
Fil:Marie joerstad 85aar.png|Skolehagepioner [[Marie Jørstad (1833–1923)|Marie Jørstad]] opprettet Bondejorde skolehage i 1906. Foto: Akersposten, 1918.
1906: Felles forsøksfelt i lærernes egne hager ved skole i Nes på Hedmarken. Frø og planter til kjøkkenhage hjemme, der de øvde seg videre. Vellykket => ordningen innført for alle skoler i bygda fra året etter.
Fil:Rosenhoff Skolehaver - no-nb digifoto 20160419 00089 NB NS NM 10140.jpg|[[Rosenhoff Skolehaver]] ved [[Torshov]], Oslo. Foto: Narve Skarpmoen, 1915-1930.
 
Fil:Oslo, Kierschows gate 17, Geitmyra skolehage.jpg|[[Geitmyra skolehage]] og [[Geitmyra parsellhagelag]] i Oslo. Foto: Roy Olsen, 2013.
I 1911 ble [[Norsk skolehagelag|Norsk Skolehaveforbund]] etablert. Blant stifterne var Lena Sendstad og en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)|Henrik Solheim]] fra Førde, som ble den første lederen av forbundet. [[Marie Jørstad (1833–1923)|Marie Jørstad]] ble senere æresmedlem.
</gallery>


==Praktiske skolehagebøker==
==Praktiske skolehagebøker==
Linje 30: Linje 34:
*Skard, Olav. ''Hagebok for barn og ungdom''. Utg. Norsk skolehagelag. 10. utgave. 1978. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017073107111}}.
*Skard, Olav. ''Hagebok for barn og ungdom''. Utg. Norsk skolehagelag. 10. utgave. 1978. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017073107111}}.
*Smith, Johannes. ''Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt''. Utg. Cappelen. 1906. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011032508146}}.
*Smith, Johannes. ''Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt''. Utg. Cappelen. 1906. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011032508146}}.
*Vassbakke, O.K.: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}}
==Fotnoter==
<references />


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
Linje 35: Linje 43:
*Hobbesland, A.: Skolehage-saken. I: ''Fædrelandsvennen 1932.06.06''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19320606_138_128_1|side=1}}.
*Hobbesland, A.: Skolehage-saken. I: ''Fædrelandsvennen 1932.06.06''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19320606_138_128_1|side=1}}.
*Olstad: ''Skolehagesaken.'' I: ''Laagen 1930.11.27''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_laagen_null_null_19301127_8_275_1|side=1}}.
*Olstad: ''Skolehagesaken.'' I: ''Laagen 1930.11.27''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_laagen_null_null_19301127_8_275_1|side=1}}.
*Smith, Johannes. ''Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt''. Utg. Cappelen. 1906. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011032508146}}.
*Smith, Johannes: Oppdragelse til arbeide. I: ''Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt''. Utg. Cappelen. 1906. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011032508146}}. s. [1]-11.
*Solheim, Henrik: ''Skolehave-saken''. 1924. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021040648868}}.
*Solheim, Henrik: ''Skolehave-saken''. 1924. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021040648868}}.
*Vassbakke, O.K.: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}}.
*Vassbakke, O.K.: Frå soga um skulehagane. I: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}}, s. 53-71.
{{Bm}}
 
[[Kategori:Skolehager| ]]

Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 08:15

Skolehagen på Bondejordet i Gyldenløves gate på Briskeby i Oslo, der skoleguttene spar i jorda under veiledning av Marie Jørstad (til høyre).
Foto: Anders Beer Wilse, 1907.
Elever i skolehage med gården Søndre Stalsberg, Lillestrøm, i bakgrunnen.
Foto: Ukjent, 1938.
Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.
Foto: Narve Skarpmoen.
Diplomet gitt til skolehagepioner Lena Sendstad

Skolehager dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen Lena Sendstad med skolehagen på Dæhli skole, Nes på Hedmarken, i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av Økologisk Norge, som ble stiftet i 2000, og Norges Skolehagelag, som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.

Historie

Bestyreren ved Botanisk hage på Tøyen, Fredrik Schübeler, tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager og ga ut flere hagebøker. Flere av dem var rettet mot allmuen og en hadde lærere som målgruppe. Om lærerne begynte å dyrke jorda som hørte til fastskolene, kunne de også gå foran som gode eksempler lokalt.

Schübeler grunnla også Havedyrkningens venner, som var en viktig drivkraft for å fremme interessen for skolehager både blant lærere og elever. Fra 1899 delte de ut frø til skolebarn, og fra 1904 ble frø delt ut til et eller to amt hvert år. Først ut var Bratsberg, der alle skolestyrerne delte ut frø til over 3700 barn. Foreningen delte også ut hefter om dyrkning av grønnsaker og frukttrær til flere tusen barn.

Også Norges vel var en viktig drivkraft i skolehagebevegelsen. I 1897 ga de realfagslæreren Johannes Smith stipend for å studere og rapportere fra skolehager i utlandet. Året før hadde han skrevet en artikkel i Norsk Hagetidend om "Havedyrkning som Led i Folkeskoleundervisningen". I 1906 ga han ut en håndbok i skolehagebruk.[1]

Gjennom landhusholdningsselskapene, som var organisert gjennom Norges vel, ble det praktiske arbeidet gjort. I Akershus ble det fra 1885 anlagt flere hager ved skolene i regi av amtsgartner Pettersen og Akershus landhusholdningsselskap. Dette ble i 1909 fulgt opp med korte kurs for skolehagelærere. Smålenenes landhusholdningsselskap støttet fra 1894 hver skolehage som ble anlagt med 40 kroner. Forutsatt at læreren også bidro til kassa og ga undervisning til barna. Dette ga resultater. Mellom 1895 og 1908 ga selskapet bidrag til 62 hager.

Blant pionerene var også Marie Jørstad, som skrev om skolehager i blant annet Husmoderen, som startet som et tillegg til Norsk Landmandsblad i 1887. Norsk landmannsforbund var pådriver for en endring i skoleloven i 1903, som gjorde det mulig for skolehagene å få støtte direkte fra amtet.

Marie Jørstad jobbet også i høyeste grad praktisk med skolehagesaken. I 1906 fikk hun leid Bondejordet, som hørte til Lille Frogner gård, på omkring 6 mål, der 25 gutter fra Vestheim skole var i sving. Jørstads drivkraft var, i tillegg til hennes lidenskap for hager, å gi guttene mulighet til å gjøre nytte for seg og samtidig bli kjent med og glad i naturen og dens vekster. De ville ellers lett, mente hun, drevet gatelangs i dårlig selskap. Pastor Hans Møller-Gasmann fikk året etter opprettet en skolehage rett overfor Bondejordet, som tilhørte gutteforeningen Fremad ved Frogner skole.  

I 1906 ble det også etablert et felles forsøksfelt i lærernes hager ved en skole i Nes på Hedmarken. Elevene fikk med seg frø og planter derfra for å kunne øve seg i kjøkkenhagene hjemme. Ordningen ble så vellykket at den året etter ble innført for alle skoler i bygda.

I 1911 ble Norsk Skolehaveforbund etablert. Blant stifterne var Lena Sendstad og en annen lærer, Henrik Solheim fra Førde. Han ble også den første lederen av forbundet. Marie Jørstad var også blant de aktive i forbundet og ble senere æresmedlem.

Praktiske skolehagebøker

Fotnoter

  1. ↑ Smith, Johannes. Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt. Utg. Cappelen. 1906. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Skolehage&oldid=2134384»