Skolehage
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Skolehager dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen Lena Sendstad med skolehagen på Dæhli skole, Ringsaker, i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av Økologisk Norge, som ble stiftet i 2000, og Norges Skolehagelag som gjenoppsto i 2015, etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.
Bestyreren ved Botanisk hage på Tøyen, Fredrik Schübeler, tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager, og ga ut flere hagebøker rettet mot allmuen, blant annet en tilegnet lærere. Han mente at lærerne kunne gå foran som gode eksempler ved å dyrke jorda som hørte til fastskolene.
1885: Akershus landhusholdningsselskap v/amtsgartner Petterson hadde anlagt en hel del hager ved skolene i Akershus. 1909: Kort kurs for skolehagelærere.
1897: Norges vel delte ut stipend til Johs. Smith for å studere skolehager i utlandet. Skrev beretning. Ga også ut: https://www.nb.no/items/758616cc122777fefc455a17c088046b?page=1 i 1906. Smith, Johannes. Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt. Utg. Cappelen. xx#. 1906. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Havedyrkningens venner la også ned mye arbeid i å fremme interessen blant lærere og skolebarn. Ga bl.a. ut lite hefte om grønnsakers dyrkning, som ble delt ut til alle barn som hadde fått frø fra selskapet. Mange 1000 eks. Også hefte om dyrking av frukttrær til alle som hadde mottatt trær fra foreningen. 1899: Utdelte frø til skolebarn = første forsøk på å få sving på hagedyrkingen. Fra 1904: Frø til skolebarn i et amt eller to hvert år. Først ut var Bratsberg amt, der amtmann Ullmann bidro til å få delt ut frø til alle skolestyrerne i amtet. 3743 barn nådd.
1894: Smålenenes landhusholdningsselskap 40 kr til hver skolehage som ble anlagt. Forutsatt at læreren også bidro til kassa + underviste. Mellom 1895 og 1908 => bidrag til 62 hager. Tallet har siden økt. Amtsgartner Schie engasjert i skolehagesaken.
1903: Forsøk med skolehager i Bærum.
Blant pionerene var også Marie Jørstad, som blant annet skrev om skolehager i Husmoderen, som hun var redaktør for, og som startet som et tillegg til Norsk Landmandsblad i 1887. 1903: Norsk landmannsforbund skapte bevegelse som ga støtet til endring i skoleloven. Adgang til amtskassen til skolehager.
Først tjue år senere, i 1906, kunne hun begynne på arbeidet. Da ga eieren av Lille Frogner gård, Herman Severin Løvenskiold, henne til låns det såkalte Bondejordet i dagens Gyldenløves gate på omkring 6 mål. Fra påfølgende vår ble 25 gutter fra Vestheim skole i alderen 10 til 13 år satt i sving. Jørstads drivkraft, i tillegg til hennes lidenskap for hager, var å gi guttene mulighet til å gjøre nytte for seg og samtidig bli kjent med og glad i naturen og dens vekster. De ville ellers lett, mente hun, drevet gatelangs i dårlig selskap.
1907: Pastor Møller-Gasmann skolehage rett overfor. Tilhørte gutteforeningen Fremad ved Frogner skole.
1906: Felles forsøksfelt i lærernes egne hager ved skole i Nes på Hedmarken. Frø og planter til kjøkkenhage hjemme, der de øvde seg videre. Vellykket => ordningen innført for alle skoler i bygda fra året etter.
I 1911 ble Norsk Skolehaveforbund etablert. Blant stifterne var Lena Sendstad og en annen lærer, Henrik Solheim fra Førde, som ble den første lederen av forbundet. Marie Jørstad ble senere æresmedlem.
Praktiske skolehagebøker
- Haavelmo, Halvor. Skolehage ved hver skole. Utg. Norli. 1928. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skard, Olav. Hagebok for barn og ungdom. Utg. Norsk skolehagelag. 10. utgave. 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Smith, Johannes. Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt. Utg. Cappelen. 1906. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Hobbesland, A.: Skolehage-saken. I: Fædrelandsvennen 1932.06.06. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Olstad: Skolehagesaken. I: Laagen 1930.11.27. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Smith, Johannes. Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt. Utg. Cappelen. 1906. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Solheim, Henrik: Skolehave-saken. 1924. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Vassbakke, O.K.: Skulehagen. Utg. Samlaget. 1935. Digital versjon på Nettbiblioteket.