Skredshol
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Skredshol er en storgard i Ringsaker i Ringsaker kommune. Garden ligger langt mot sør i bygda, på Ringsaker-delen av Nes-halvøya, og omfattet i 1998 2026 dekar, hvorav 733 var dyrket mark og 940 dekar produktiv skog.[1] Skredshol var, i likhet med Tjerne, som ligger like ved, adelig setegard i senmiddelalder og tidlig nytid, og havnet på 1600-tallet under Jens Bjelke. I 17xx ble garden solgt til selveie.
Tidlig historie
Skredshol er første gang nevnt ved navn i 1403,[2] men allerede ved slutten av steinalderen ser det ut til at området har vært bosatt. På garden er det funnet til sammen ti oldsaker, blant disse fem skafthulløkser fra steinalderen. De fem andre omfatter fire gjenstander fra jernalderen og ett tveegget sverd fra vikingtida. [3] I slutten av vikingtida var det minst 31 garder i drift i denne sørlige delen av Ringsaker, og Skredhol var en av dem.[4] I senmiddelalderen var det bare to adelige setegarder i Ringsaker, nemlig Tjerne og Skredshol, og Skredshol tilhørte Bjørn Ivarsson i 1420, og herr Lauritz Thorsteinsson i 1523.[5] Sistnevnte hadde, ifølge Ragnhild Ormøy, «militære plikter i opprøret mot danskestyret og futene». Ormøy skriver dessuten at det ikke er noe som tyder på at godset som hørte til Skredshol i senmiddelalderen var «særlig omfattende».[6]
Skredshol under Bjelkeslekta
Etter herr Lauritz Thorsteinsson tilfalt Skredshol først slekta Kruckow, og senere fru Margrete Brockenhus.[7] Hennes bror, Henrik Brockenhus til Elingård (1542-1588), gift med Dorte Juel, var far til Sophie Brockenhus (1587-1656), som ble gift med Jens Bjelke (1580-1659) i 1610.[8] Bjelke var rundt midten av 1600-tallet Norges suverent største private godseier, med eiendom på til sammen 1123 tønner hartkorn (thk.). Ifølge Hans Hosar var Skredshol trolig avlsgard under Hovinsholm på Helgøya, og som sådan del av ett godskompleks, men før 1648 ble det omorganisert til et sjølstendig gods, rimeligvis med egne setegardsprivilegier. I Jens Bjelkes jordebok er garden nevnt som «Hoved- eller avlsgård». Etter at Jens Bjelke døde i 1659 tok sønnen Jørgen Bjelke over godset. (Ormøy, Mellomalderen, side 187, etter Hosar 1981, s. 79)
- Det tilliggjande leiglendingsgodset utgjorde 34 thk, og bestod av 20 gardar med minst 21 leiglendingar. 15 av gardane låg i same soknet som setegarden. Til dette kom fem gardar i nåverande Oppland fylke: 2 på Østre Toten og 3 i Vardal (nåverande Gjøvik kommune). (”Jens Bjelke”, Lokalhistoriewiki)
- ”Skredshol beholdt rettene som fri, adelig setegard gjennom hele perioden. I 1647 lå det 11 garder og 1 underbruk i Ringsaker til hovedgarden Skredshol. Det var fullgardene Bårdset, Fulset og Hjelmstad, halvgardene, Tande og Rud og ødegardene, Bårdset, Jørås, Skjønsby, Schruffen (nedlagt), Solberg og Ødeleine. En gardpart av Ulven (gnr. 233) i Ringsaker er oppført som underbruk til Schruffen. Utenfor soknet eide Skredshol tre hele garder og parter i to. Samlet landskyld av alle disse gardene utgjorde 41 tønner hartkorn som tilsvarer ca. 3075 kg. i 1648.” (Ormøy, s. 187, etter Hosar 1981, s. 79)
- ”På sjølve hovedgarden får vi i 1648 opplyst at taksten var 3 skippund korn, ca. 562,5 kg [og tilsv. 7,5 thk.]. Ifølge kopp- og festeskatten i 1684 var det ei tjenestejente og en tjenestekar på Skredshol ved sida av forvalteren og familien hans. Da bestod buskapen av 1 hest, 4 hopper, 8 kyr, 10 ungnaut, 8 geiter, 10 sauer og 5 svin. Mange garder i Ringsaker hadde flere tjenere og større buskap på den tida. […] Utsæden [i 1723] bestod av 1 tønne rug, 10 tønner bygg, 2 tønner blandkorn, 4 tønner havre og 2 tønner erter.” (Ormøy, s. 187, basert på Futeregnskaper Hedemarken 1684 (RA) og Matrikkel forarbeid 1723 bd. 1 o 36)
- (Se også Ormøy s. 188-189 for ukedagstjenere til Skredshol og Tjerne!)
- I 1657 var det sju hester på Skredshol, noe av det høyeste i bygda – tre garder hadde sju, to hadde åtte. ”Hesteholdet var stort i Ringsaker sammenlignet med de fleste andre bygder i landet.” (Tranberg, s. 13)
På 1600-tallet var det lite bondesjøleie på Hedemarken, og mye jord hadde ligget under blant annet adelige setegarder som Skredshol. Helgøya, for eksempel, hadde nesten fullt og helt ligget under Hovinsholm, og i Furnes hadde over halvparten av gardene ligget under Storhamar. Rundt 1720 skjedde det imidlertid en omveltning i eiendomsforholdene i hedmarksbygdene: Allerede i 1717 hadde assessor Jens Grønbech solgt mesteparten av Storhamars gods i Furnes, og i 1720 ble Skredsholsgodset solgt til brukerne. Dette gjaldt ikke bare det underliggende godset, men også sjølve garden, som derfor mistet setegardspriviliegiene.[9] På Tjerne og Hovinsholm skjedde det samme, derimot forble Storhamar setegard i over hundre år til.
Sjøleiegard
Referanser
- ↑ «Skredshol» i Store Norske Leksikon.
- ↑ «Skredshol» i Store Norske Leksikon.
- ↑ Skjeseth og Hagen, Opphavet, side 83 og 171, bilde på side 81. Gjenstandene befinner seg i Universitetets Oldsaksamling i Oslo.
- ↑ Ormøy, Mellomalderen, side 64.
- ↑ Ormøy, Mellomalderen, side 113; «Skredshol» i Store Norske Leksikon.
- ↑ Ormøy, Mellomalderen, side 187.
- ↑ «Skredshol» i Store Norske Leksikon.
- ↑ Ormøy nevner på side 187 at Sophie Brockenhus arvet blant annet Skredshol etter onkelen Peder Brockenhus, og nevner ikke Margrete Brockenhus.
- ↑ Tranberg, Korn og klasseskille, s. 146.
Kilder
- Steinar Skjeseth og Anders Hagen. Opphavet, bind 1 av Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre. 1991.
- Ragnhild Ormøy. Mellomalderen, bind 2 av Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre. 1992.
- Anna Tranberg. Korn og klasseskille, bind 3 av Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre. 1993.
- Trond Feiring. Tidskifte - ny teknologi 1840-1900, bind 4 av Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre. 1998.
- Ola Alsvik og Jan Haug (bildered.). I krig og fred, bind 5 av Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre. 2001.
- «Skredshol» i Store Norske Leksikon.