Slektshistorie
Slektshistorie (genealogi, slektsgransking) er en hjelpedisiplin innen historiefaget som går ut på å dokumentere sentrale begivenheter i personers livsløp (som fødsel, ekteskap og død) og slektskapsbånd mellom forskjellige personer.
I Norge er det heller få som driver med slektshistorie på et profesjonelt nivå, men i enkelte andre land er slektshistorie en anerkjent vitenskap. Slektshistorie er imidlertid populært som hobby, og interessen har ikke blitt mindre i forbindelse med at sentrale kilder som folketellinger og kirkebøker har blitt tilgjengelige på internett.
Utøvelsen av slektshistorie blir som hovedregel vanskeligere jo lenger bakover i tid man kommer, ettersom kildetilfanget er mindre for de eldste tider. Særlig før 1600 er det tynt med kilder. Undersøkelser av middelalderslekter krever derfor solide kunnskaper om både kildebruk og datidas samfunn, lover og regler. Undersøkelser av slektsforhold de siste 150 år er derimot overkommelig for de fleste, selv om man også i nyere tid kan støte borti «nøtter» som ikke så lett lar seg knekke.
Det finnes to landsdekkende foreninger for slektsgranskere i Norge, nemlig Norsk Slektshistorisk Forening og Databehandling i Slektsgransking (DIS-Norge). I tillegg er det ei rekke lokale og regionale foreninger, både historielag og rene slektshistorielag, som har slektshistorie som arbeidsfelt.
DNA i slektsforskning
På 2000-tallet har bruken av DNA i slektsforskning fått et betydelig omfang. Gjennom analyser av arvemateriale kan man fastslå med rimelig grad av sikkerhet om to personer er i slekt med hverandre. Dette kombineres med tradisjonell slektsforskning for å finne ut hvor sammenfallene kommer. En utfordring med metoden er at slektsforskning i all hovedsak har vært basert på juridiske definisjoner av slektsbånd. Helt sentralt i dette står pater est-prinsippet, der det fastslås at den som er gift med mora er å regne som faren. DNA tar ikke hensyn til dette, og det vil derfor raskt komme avvik mellom det juridiske og det biologiske slektskapet. Dette kan komme som følge av adopsjon som har vært holdt hemmlig, utroskap som ikke er kjent eller andre hendelser som har ført til at en annen enn den biologiske faren er oppgitt som barnefar.
Forholdet mellom lokal- og slektshistorie
Selv om fokuset i lokal- og slektshistorien er noe forskjellig, er det mange berøringspunkter. Lokalhistorisk forskning vil ofte være personorientert vel så mye som prosessorientert. Norge har også historisk sett et bosetningsmønster der slekt spiller en betydelig rolle; gårds- og slektshistorie er sterkt knytta til hverandre. Kildegrunnlaget for lokal- og slektshistorie vil ofte være sammenfallende. De to disiplinene har derfor mye å hente hos hverandre, både gjennom overlapping og gjennom å utfylle hverandre med bakgrunnsstoff.
Norsk lokalhistorisk institutt har tidligere i liten grad drevet direkte med slektshistorie. Et unntak fra dette kom i 2013, da NLI gikk inn i samarbeid med Riksarkivet og DIS-Norge om nettstedet Eidsvollsmennenes etterkommere. På Lokalhistoriewiki er det også et betydelig innslag av slektshistorie, og NLI har gjennom flere år deltatt på Slektsforskerdagen på Riksarkivet og i senere år på Slektshistoriedagen på Nasjonalbiblioteket.
Se også
- Slekt (ordets betydning)
- Bibliografi:Slektshistorie