Forside:Slektshistorie

Om Slektshistorie Slektsrekke fra Haug på Toten. Slektshistorie (genealogi, slektsforskning, slektsgransking) er en hjelpedisiplin innen historiefaget som går ut på å dokumentere sentrale begivenheter i personers livsløp (som fødsel, ekteskap og død) og slektskapsbånd mellom forskjellige personer. I Norge er det heller få som driver med slektshistorie på et profesjonelt nivå, men i enkelte andre land er slektshistorie en anerkjent vitenskap. Slektshistorie er imidlertid populært som hobby, og interessen har ikke blitt mindre i forbindelse med at sentrale kilder som folketellinger og kirkebøker har blitt tilgjengelige på internett. Selv om fokuset i lokal- og slektshistorien er noe forskjellig, er det mange berøringspunkter. Lokalhistorisk forskning vil ofte være personorientert vel så mye som prosess- eller sektororientert. Norge har også historisk sett et bosetningsmønster der slekt spiller en betydelig rolle; gårds- og slektshistorie er sterkt knytta til hverandre ikke minst på grunn av odelsretten. Kildegrunnlaget for lokal- og slektshistorie vil ofte være sammenfallende. De to disiplinene har derfor mye å hente hos hverandre, både gjennom overlapping og gjennom å utfylle hverandre med bakgrunnsstoff.   Les mer ...   Smakebiter Faksimile fra Aftenposten 13. november 1968: utsnitt av omtale ved 95-årsdagen til Elisa Tandberg. Elisa Tandberg (født 13. november 1873 på Karlsøy i Troms, død 22. april 1979 i Oslo) var blant landets fremste slektsforskere (genealoger). Hun hadde en stor produksjon, og var aktiv til hun var over 100 år gammel. Tandberg var dessuten musikklærer i hovedstadsområdet i en årrekke. Elisa Tandberg var datter av sogneprest Stener Johannes Tandberg (1837-1911) fra slekta Tandberg og Louise Marie Grøndahl (1845-1925), og forble ugift. Hun var brordatter av biskop Jørgen Johan Tandberg (1816-1884), søsterdatter av boktrykker, bokhandler og forlegger Carl Grøndahl (1843–1935) og dirigent, komponist og sanginstruktør Olaus Andreas Grøndahl (1847-1923), som var gift med pianist og komponist Agathe Backer Grøndahl (1847-1907), og hun var kusine av biskop Jens Frølich Tandberg (1852-1922).   Les mer … Klæbu kirke ble bygd av Lars Larsen Forseth. Lars Larsen Forseth (1759-1839) og Paul Larsen Forseth (1762-1817) var, sammen med sin far, de eneste gjenlevende på gården Forset i Klæbu etter at mor og fire søsken døde i dysenteri sommeren 1773. Forset ble odelsgård da faren kjøpte den for 1000 riksdaler i 1788. Slekten hadde vært bygselmenn på Forsetgården siden stamfaren, Jon Svensen jamte, kom fra Jämtland og bygslet gården i 1646. Begge brødrene fikk skjøte på gården i 1788. I 1790 bygslet Paul halve gården Nordset i Klæbu og i 1791 løste Lars broren ut fra Forsetgården, som fortsatt er i Forsethslektens eie. Paul regnes som Nordsetslektens stamfar selv om han ikke selv brukte gårdsnavnet som etternavn. Hans sønn Arnt Paulsen Nordseth var den første som gjorde det. Pauls etterkommere var bygslere på Nordset i over 100 år. Gården tilhørte Thomas Angells Stiftelser i Trondheim og gjør fortsatt det.   Les mer … Med annonser som denne, forsøkte Karl Jacobsens Enke å nå folk også utenfor Mosjøen. Jacobsen var en handelsfamilie i Mosjøen. Historisk er familien en av de mest fremtredende i byen. Det var lenge et handelshus av det gamle slaget. Der ble ført jernvarer, byggevarer, klær, kjøkkenutstyr, glass- og stentøyer, samt næringsmidler og andre dagligvarer. Handelshuset var fra 1927 eneforhandler av Ford på Helgeland og drev også bilverksted og bensinstasjon. Helgeland Bilkompani, som ble opprettet i 1947 av to brødre av denne familien, var en direkte fortsettelse av Karl Jacobsens Enkes bilvirksomhet. Familien hadde gjennom foretaket J. Jacobsen & Sønn også skipsekspedisjon, transport og assuranse. Dette foretaket bestod til en gang i 2000-årene.   Les mer … Tore Hermundsson Vigerust (født 14. september 1955 i Sør-Varanger, død 31. oktober 2010 i Porsgrunn) var en historiker som arbeidet spesielt med slekts- og lokalhistorie. I Oslo var han lokalpolitiker (H) i Gamlebyen. Han var nestleder i bydelsutvalget 2003–07. Tore Vigerusts farsætt var fra Gudbrandsdalen, og morsætten kom fra Schleswig-Holstein. Vigerust var offisersutdannet og tjenestegjorde i Hæren fra 1975; han ble cand.philol. i 1991 med historie hovedfag ved Universitetet i Oslo. Hans spesialfelt var genealogi, klosterhistorie og adelshistorie. Tore Vigerust samlet slekts- og lokalhistorisk materiale, skrev og utga slektshistoriske arbeider, holdt mange foredrag og arrangerte møter og lignende i slektshistoriske foreninger. Hans temaer var hentet fra flere deler av landet og fra alle samfunnsklasser. Han arbeidet mye med temaet norske adelsslekter, blant annet i det såkalte Adelsprosjektet, og skrev også om lokalhistoriske og heraldiske emner.   Les mer … Peder Engerlaus Koch (1793–1859), fut og sorenskriver i Salten på midten av 1800-tallet. Rundt ham sitter fem av barna hans. Ordet slekt (slegt, slægt), f, er etter Falk & Torp (1906) et innlånsord i sen gammelnorsk tid, dvs omkring 1300 og senere på 1300-tallet, fra middelnedertysk slechte, «herkomst, slegt, familie», også geslecht. Ordet kommer samtidig eller tidligere i svensk släkt (slägt), gammelsvensk släkte, og finnes i hollandsk geslacht «slekt, art», i gammelhøytysk gislachti «slekt, stamme, art, egenskap» og i høytysk Geschlecht. Sammenlign gammelhøytysk slahta «slekt, art», gammelfrisisk slachte «preg, slekt», middelnedertysk slacht «art», gammelhøytysk gislaht «velartet», og høytysk ungeschlacht «plump». Etter tidsforholdet kan man neppe avlede begrepet slekt av betydningen «preg» i middelnedertysk geslacht, gammelfrisisk slachte, men må knytte til germansk *slahan. «slå inn på en viss retning». På samme vis hører gammelirsk slicht «avkom, slekt» til sligim «slår». Grunnbetydningen av slekt synes således å være «art», som naturlig kan ha utviklet seg av det verbale begrep «ta en viss retning».   Les mer … Åserum-ætta er en betegnelse som gjerne brukes om den familien som var leilendinger på gården Åserum i Hedrum på 1500- og 1600-tallet. Ættas eldste ledd er drøftet av Per Reidar B. Christiansen i en artikkel i Norsk Slektshistorisk Forenings medlemsblad Genealogen i 1998, der han introduserer Tor Pålsson, nevnt 1558, som ættas eldste kjente medlem. Siden har også Kristian Hunskaar publisert en artikkel i Genealogen der Åserum-ættas tilknytning til Lo-ætta er drøftet. Utover disse to artiklene er Hedrum bygdebok av Jan W. Krohn-Holm standardverket om Åserum-ætta.   Les mer …		Se også Bibliografi:Slektshistorie Slektshistorieverksted (videoer fra Nasjonalbiblioteket) Kategorier for Slektshistorie Slektshistorie Slekt Slektshistorielag Slektshistorikere Slektshistoriske tidsskrift   Andre artikler Adeler Bolt Aubert Brockenhuus Malling Seip Christie Sars (slekt) Nansen Tønder Wesseltoft Paus Mowinckel Bjørnson Grøn (slekt) Lippestad (slekt) Holmsen Kolderup Stenersen Coucheron Møinichen Prydz Parr Eger (slekt) Mustad (slekt) Grøva-ætten Baumann Engelschiøn Bruun (glasspusterslekt) Pihl