Familen Abrahamson var en virkelig – og med rette – kjent famile på Simensbråten (i nåværende Oslo kommune) og i mange andre sammenhenger. Enok Abrahamsen levde fra 1877 til 1935. På denne tiden var en ikke på fornavn med folk på samme måte som i våre dager. En kalte ikke den litt høytidelige mann, Enok Abrahamson for Enok, men ved fullt navn og tok av seg hatten og spurte hvorledes det sto til med herr Abrahamson, når en møtte han.
Enok Abrahamson bygget sitt hus på Simensbråten i 1909, da området lå i Aker herred. Fra første stund var han aktiv i Simensbråten Vel som var stiftet i 1907. Det var mange og store uløste oppgaver på stedet, og med sin dyktighet og erfaring er det forstålig at han gjorde en verdifull innsats. Han var formann i Vellet fra 1911 til 1913 og fra 1924 til 1929, i andre perioder som sekretær. Han var med i Aker Herredsstyre og i Akers Jordbruksutvalg under første verdenskrig. I en periode var han forsorgsverge for området.
I 1914 foreslo han at Nordre Skøyen hovedgård skulle bli «kulturhus», som kunne bli benyttet av for eksempel foreninger. 39 år senere ble dette vedtatt av formannskapet.
Simensbråten Vel søkte i 1948 om å få oppkalt en vei etter Abrahamson. Skuffelsen var stor i familien da det ble Enoks vei, og ikke Enok Abrahamsons vei. Begrunnelsen skulle være at det ble for langt navn med både for- og etternavn. Les mer …
 Sverre Halbo, portrett fra slektsboka Toreid-ætten fra Romerike, som Halbo sjøl førte i pennen. (født 25. desember 1899, død 27. juli 1991) var jurist, slektshistoriker og humanetiker, høyesterettsadvokat fra 1929. Han er kanskje mest kjent for å ha skrevet slektsboka Toreid-ætten fra Romerike, om ætta fra garden Toreid i Blaker. Han var et foretaksomt menneske, og hadde mange verv i organisasjoner og foreninger, i tillegg til at han var formann i bygdeboknemnda for Aurskog og Blaker. Les mer …
Mange som bur i Sunnhordlandsbygdene er etterkomarar frå dei norske storættene, eller adelsættene, som levde i denne landsdelen for 500–600 år sidan; Sunnhordlandsættene. Det er ætter som har sine røter langt tilbake, nokre heilt tilbake til den gamle lendermannstida. I Sunnhordland Årbok 1939 kommenterer Rasmus Høyland i ein artikkel som denne artikkelen byggjer på:
«Dette synest også i stor mun å ha sett sitt merke på mange ættegreiner ned gjenom tida. Og me kan vel sjå her òg noko av det verde som både arv og ættekjensla har å segja for folk.»
Ikkje minst for ein ættegranskar kan det vera stor stas og gje status i miljøet om han eller ho kan knyta slekta si til desse gamle adels- eller bondeættene. Les mer …
 Klæbu kirke ble bygd av Lars Larsen Forseth. ( 1759- 1839) og Paul Larsen Forseth ( 1762- 1817) var, sammen med sin far, de eneste gjenlevende på gården Forset i Klæbu etter at mor og fire søsken døde i dysenteri sommeren 1773. Forset ble odelsgård da faren kjøpte den for 1000 riksdaler i 1788. Slekten hadde vært bygselmenn på Forsetgården siden stamfaren, Jon Svensen jamte, kom fra Jämtland og bygslet gården i 1646. Begge brødrene fikk skjøte på gården i 1788. I 1790 bygslet Paul halve gården Nordset i Klæbu og i 1791 løste Lars broren ut fra Forsetgården, som fortsatt er i Forsethslektens eie. Paul regnes som Nordsetslektens stamfar selv om han ikke selv brukte gårdsnavnet som etternavn. Hans sønn Arnt Paulsen Nordseth var den første som gjorde det. Pauls etterkommere var bygslere på Nordset i over 100 år. Gården tilhørte Thomas Angells Stiftelser i Trondheim og gjør fortsatt det. Les mer …
| 
