Arkivfullmektig Leif Midthaug. Foto: Hedmarksmuseet/Carl Normann (1947) Leif Midthaug (født 27. september 1897 i Oslo, død 15. mars 1957) arbeidde ved Statsarkivet i Hamar i hele 40 år, fra 1917 til sin død i 1957. Først hadde han tittelen arkivassistent, men rykka i 1939 opp til arkivfullmektig. På slutten av yrkeskarrieren, i 1955, ble han arkivar. Han spilte ei viktig rolle i organiseringa av det lokal- og slektshistoriske arbeidet på Hedmarken og andre deler av distriktet til statsarkivet. Midthaug, som vokste opp i Vestoppland (Søndre Land?), skreiv også ei rekke publikasjoner, spesielt om slektshistorie. Les mer …
Fra folketellinga 1801 for Grip på Nordmøre. Foto: Digitalarkivet
Slektshistoriske kilder er kilder som benyttes i arbeidet med slektshistorie (slektgransking, genealogi). De mest brukte slektshistoriske kildene er, foruten muntlige kilder, kirkebøker, folketellinger og manntall. Dette skyldes ikke minst at kirkebøkene og mange av folketellingene er tilgjengelige på internett, hovedsakelig i Digitalarkivet. Andre kilder, som skifteprotokoller, pantebøker og tingbøker kan være vel så nyttige. For 1600-tallet er lensregnskapene og fogderegnskapene mye brukt. I tillegg til disse primærkildene finnes det også mange sekundærkilder, som gårds- og slektshistoriske verk, tidsskrifter, personalhistoriske verk med mer.
I artiklene om de enkelte kildetypene, som det lenkes til fra denne artikkelen, står det mer informasjon som kan være til nytte for å få mest mulig ut av kilden, bli kjent med fallgruver og så videre. Les mer …
Mange som bur i Sunnhordlandsbygdene er etterkomarar frå dei norske storættene, eller adelsættene, som levde i denne landsdelen for 500–600 år sidan; Sunnhordlandsættene. Det er ætter som har sine røter langt tilbake, nokre heilt tilbake til den gamle lendermannstida. I Sunnhordland Årbok 1939 kommenterer Rasmus Høyland i ein artikkel som denne artikkelen byggjer på:
«Dette synest også i stor mun å ha sett sitt merke på mange ættegreiner ned gjenom tida. Og me kan vel sjå her òg noko av det verde som både arv og ættekjensla har å segja for folk.»
Ikkje minst for ein ættegranskar kan det vera stor stas og gje status i miljøet om han eller ho kan knyta slekta si til desse gamle adels- eller bondeættene. Les mer …
|