Forside:Slektshistorie

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Slektshistorie
Slektshistorie (genealogi, slektsgransking) er en hjelpedisiplin innen historiefaget som går ut på å dokumentere sentrale begivenheter i personers livsløp (som fødsel, ekteskap og død) og slektskapsbånd mellom forskjellige personer.

I Norge er det heller få som driver med slektshistorie på et profesjonelt nivå, men i enkelte andre land er slektshistorie en anerkjent vitenskap. Slektshistorie er imidlertid populært som hobby, og interessen har ikke blitt mindre i forbindelse med at sentrale kilder som folketellinger og kirkebøker har blitt tilgjengelige på internett. Selv om fokuset i lokal- og slektshistorien er noe forskjellig, er det mange berøringspunkter. Lokalhistorisk forskning vil ofte være personorientert vel så mye som prosessorientert. Norge har også historisk sett et bosetningsmønster der slekt spiller en betydelig rolle; gårds- og slektshistorie er sterkt knytta til hverandre. Kildegrunnlaget for lokal- og slektshistorie vil ofte være sammenfallende. De to disiplinene har derfor mye å hente hos hverandre, både gjennom overlapping og gjennom å utfylle hverandre med bakgrunnsstoff.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Familen Abrahamson var en virkelig – og med rette – kjent famile på Simensbråten (i nåværende Oslo kommune) og i mange andre sammenhenger. Enok Abrahamsen levde fra 1877 til 1935. På denne tiden var en ikke på fornavn med folk på samme måte som i våre dager. En kalte ikke den litt høytidelige mann, Enok Abrahamson for Enok, men ved fullt navn og tok av seg hatten og spurte hvorledes det sto til med herr Abrahamson, når en møtte han.

Enok Abrahamson bygget sitt hus på Simensbråten i 1909, da området lå i Aker herred. Fra første stund var han aktiv i Simensbråten Vel som var stiftet i 1907. Det var mange og store uløste oppgaver på stedet, og med sin dyktighet og erfaring er det forstålig at han gjorde en verdifull innsats. Han var formann i Vellet fra 1911 til 1913 og fra 1924 til 1929, i andre perioder som sekretær. Han var med i Aker Herredsstyre og i Akers Jordbruksutvalg under første verdenskrig. I en periode var han forsorgsverge for området. I 1914 foreslo han at Nordre Skøyen Hovedgård skulle bli ”kulturhus”, som kunne bli benyttet av for eksempel foreninger. 39 år senere ble dette vedtatt av formannskapet.

Simensbråten Vel søkte i 1948 om å få oppkalt en vei etter Abrahamson. Skuffelsen var stor i familien da det ble Enoks vei, og ikke Enok Abrahamsons vei. Begrunnelsen skulle være at det ble for langt navn med både for- og etternavn.   Les mer …

Slektshistoriske kilder er kilder som benyttes i arbeidet med slektshistorie (slektgransking, genealogi). De mest brukte slektshistoriske kildene er, foruten muntlige kilder, kirkebøker, folketellinger og manntall. Dette skyldes ikke minst at kirkebøkene og mange av folketellingene er tilgjengelige på internett, hovedsakelig i Digitalarkivet. Andre kilder, som skifteprotokoller, pantebøker og tingbøker kan være vel så nyttige. For 1600-tallet er lensregnskapene og fogderegnskapene mye brukt.   Les mer …

Sverre Halbo, portrett fra slektsboka Toreid-ætten fra Romerike, som Halbo sjøl førte i pennen.
Sverre Matheson Halbo (født 25. desember 1899, død 27. juli 1991) var jurist, slektshistoriker og humanetiker, høyesterettsadvokat fra 1929. Han er kanskje mest kjent for å ha skrevet slektsboka Toreid-ætten fra Romerike, om ætta fra garden Toreid i Blaker. Han var et foretaksomt menneske, og hadde mange verv i organisasjoner og foreninger, i tillegg til at han var formann i bygdeboknemnda for Aurskog og Blaker.   Les mer …

Ole Christian Haug.
Foto: Fotoarkivet på Haug

Ole Christian Haug (født 3. januar 1849Haug i Nordlia i Østre Toten, død samme sted 1934) var gardbruker, lokalpolitiker og slektshistoriker. I ei årrekke var han også kasserer for Hekshus Brænderi, og rundt 1890 bestyrte han Bjørnsgaard Meieri.

Haug vokste opp på garden Haug i Nordlia, en eiendom han ca. 1899 tok over etter faren, Even Haug. Alt som 11-åring begynte Haug å skrive dagbok fra dagliglivet på garden og i grenda, og dette fortsatte han med til få måneder før han døde i 1934. I noteringsboka er det detaljerte skildringer om bl.a. arbeidsliv, værforhold, sosialt samkvem og kommunikasjonsutbygging.

Ole Christian Haug har også notert mye fra det politiske livet i bygda, da han var aktiv kommunepolitiker og Venstre-mann. På 1890-tallet var Haug medlem av skolestyret i Østre Toten. Som en av de ledende skikkelsene i bygdelaget Nordlia ble han også formann i byggekomiteen for Nordlia kirke. Nedtegnelsene fra byggearbeidet ble nytta i en hovedoppgave om sosiale relasjoner i Nordlia på 1800-tallet.   Les mer …

Rogaland Historielag er en sammenslutning av historielag og slektshistorielag i Rogaland. Laget er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie og utgir årboka Ætt og heim og medlemsbladet Sydvesten.   Les mer …

Peder Engerlaus Koch (17931859), fut og sorenskriver i Salten på midten av 1800-tallet. Rundt ham sitter fem av barna hans.
Ordet slekt (slegt, slægt), f, er etter Falk & Torp (1906) et innlånsord i sen gammelnorsk tid, dvs omkring 1300 og senere på 1300-tallet, fra middelnedertysk slechte, «herkomst, slegt, familie», også geslecht. Ordet kommer samtidig eller tidligere i svensk släkt (slägt), gammelsvensk släkte, og finnes i hollandsk geslacht «slekt, art», i gammelhøytysk gislachti «slekt, stamme, art, egenskap» og i høytysk Geschlecht. Sammenlign gammelhøytysk slahta «slekt, art», gammelfrisisk slachte «preg, slekt», middelnedertysk slacht «art», gammelhøytysk gislaht «velartet», og høytysk ungeschlacht «plump». Etter tidsforholdet kan man neppe avlede begrepet slekt av betydningen «preg» i middelnedertysk geslacht, gammelfrisisk slachte, men må knytte til germansk *slahan. «slå inn på en viss retning». På samme vis hører gammelirsk slicht «avkom, slekt» til sligim «slår». Grunnbetydningen av slekt synes således å være «art», som naturlig kan ha utviklet seg av det verbale begrep «ta en viss retning».   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Slektshistorie
 
Andre artikler