Forside:Slektshistorie

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Slektshistorie
Slektsrekke fra Haug på Toten.

Slektshistorie (genealogi, slektsforskning, slektsgransking) er en hjelpedisiplin innen historiefaget som går ut på å dokumentere sentrale begivenheter i personers livsløp (som fødsel, ekteskap og død) og slektskapsbånd mellom forskjellige personer.

I Norge er det heller få som driver med slektshistorie på et profesjonelt nivå, men i enkelte andre land er slektshistorie en anerkjent vitenskap. Slektshistorie er imidlertid populært som hobby, og interessen har ikke blitt mindre i forbindelse med at sentrale kilder som folketellinger og kirkebøker har blitt tilgjengelige på internett. Selv om fokuset i lokal- og slektshistorien er noe forskjellig, er det mange berøringspunkter. Lokalhistorisk forskning vil ofte være personorientert vel så mye som prosess- eller sektororientert. Norge har også historisk sett et bosetningsmønster der slekt spiller en betydelig rolle; gårds- og slektshistorie er sterkt knytta til hverandre ikke minst på grunn av odelsretten. Kildegrunnlaget for lokal- og slektshistorie vil ofte være sammenfallende. De to disiplinene har derfor mye å hente hos hverandre, både gjennom overlapping og gjennom å utfylle hverandre med bakgrunnsstoff.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Gjallarhorn er medlemsbladet til Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag. Det kom ut første gang i 1988, og har kommet med to nummer hvert år siden, bortsett fra at det ved én anledning ble forsøkt med tre nummer årlig. Bladene kommer som regel i juni og i desember, og julenummeret 2007 er nr. 41.   Les mer …

Sivert Aarflot (1759–1817) reknast som stamfar til slekta Aarflot.
Foto: Arnfinn Kjelland
(2009)

Aarflot er ei slekt med opphav på garden Årflot i Ørsta kommune. Som stamfar reknast lensmann og boktrykkar Sivert Aarflot (1759–1817).

Kjende medlemmar av slekta


Faksimile fra Aftenposten 13. november 1968: utsnitt av omtale ved 95-årsdagen til Elisa Tandberg.
Elisa Tandberg (født 13. november 1873 på Karlsøy i Troms, død 22. april 1979 i Oslo) var blant landets fremste slektsforskere (genealoger). Hun hadde en stor produksjon, og var aktiv til hun var over 100 år gammel. Tandberg var dessuten musikklærer i hovedstadsområdet i en årrekke. Elisa Tandberg var datter av sogneprest Stener Johannes Tandberg (1837-1911) fra slekta Tandberg og Louise Marie Grøndahl (1845-1925), og forble ugift. Hun var brordatter av biskop Jørgen Johan Tandberg (1816-1884), søsterdatter av boktrykker, bokhandler og forlegger Carl Grøndahl (1843–1935) og dirigent, komponist og sanginstruktør Olaus Andreas Grøndahl (1847-1923), som var gift med pianist og komponist Agathe Backer Grøndahl (1847-1907), og hun var kusine av biskop Jens Frølich Tandberg (1852-1922).   Les mer …

Ole Christian Haug.
Foto: Fotoarkivet på Haug

Ole Christian Haug (født 3. januar 1849Haug i Nordlia i Østre Toten, død samme sted 1934) var gardbruker, lokalpolitiker og slektshistoriker. I ei årrekke var han også kasserer for Hekshus Brænderi, og rundt 1890 bestyrte han Bjørnsgaard Meieri.

Haug vokste opp på garden Haug i Nordlia, en eiendom han ca. 1899 tok over etter faren, Even Haug (1821-93). Mora var Johanne Pedersdatter f. Narum (1825-98).

Alt som 11-åring begynte Haug å skrive dagbok fra dagliglivet på garden og i grenda, og dette fortsatte han med til få måneder før han døde i 1934. I noteringsboka er det detaljerte skildringer om bl.a. arbeidsliv, værforhold, sosialt samkvem og kommunikasjonsutbygging.

Ole Christian Haug har også notert mye fra det politiske livet i bygda, da han var aktiv kommunepolitiker og Venstre-mann. På 1890-tallet var Haug medlem av skolestyret i Østre Toten. Som en av de ledende skikkelsene i bygdelaget Nordlia ble han også formann i byggekomiteen for Nordlia kirke. Nedtegnelsene fra byggearbeidet ble nytta i en hovedoppgave om sosiale relasjoner i Nordlia på 1800-tallet.   Les mer …

Blikkenslager Andreassens foretaksmerke.
Andreassen var en næringsdrivende familie og blikkenslagere i Mosjøen. Familien kom opprinnelig fra Bodø, hvor Sigurd Andreassen i 1920 åpnet et blikkenslagerverksted. To sønner videreførte håndverket. Den ene, Kristoffer Andreassen, fortsatte der i byen, mens den annen, Magnus Andreassen, så store muligheter i Mosjøen og aluminiumsverket som ble åpnet der. 1958 var året da han kom flyttende til byen. Han åpnet et blikkenslagerverksted og la samtidig grunnlaget for en industribedrift som bestod frem til 2009. Da familien gav seg, var de på Helgeland trolig den eldste gjenværende familien innen sitt fag.   Les mer …

Med annonser som denne, forsøkte Karl Jacobsens Enke å nå folk også utenfor Mosjøen.

Jacobsen var en handelsfamilie i Mosjøen. Historisk er familien en av de mest fremtredende i byen. Det var lenge et handelshus av det gamle slaget. Der ble ført jernvarer, byggevarer, klær, kjøkkenutstyr, glass- og stentøyer, samt næringsmidler og andre dagligvarer.

Handelshuset var fra 1927 eneforhandler av Ford på Helgeland og drev også bilverksted og bensinstasjon. Helgeland Bilkompani, som ble opprettet i 1947 av to brødre av denne familien, var en direkte fortsettelse av Karl Jacobsens Enkes bilvirksomhet.

Familien hadde gjennom foretaket J. Jacobsen & Sønn også skipsekspedisjon, transport og assuranse. Dette foretaket bestod til en gang i 2000-årene.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Slektshistorie
 
Andre artikler