Snarøya (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Snarøya (gård i Bærum)|Snarøya gård]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 43. Den har i dag adressen [[Mario Caprinos vei]] 3. Navneopprinnelsen er usikker, kan være ''snar'' i betydningen kratt, eller den snareste veien til byen. Gården hørte under kronen i 1616. En av eierne, [[Christian Kølle]], som eide gården 1770–1803, beskrev gårdens historie i 1792. I 1826 ble Snarøya matrikulert med 115 dekar innmark, 2 hester, 11 storfe og 10 sauer.
{{thumb|Snarøya gård.jpg|Snarøya gård.|[[Bergljot Sinding]]/[[Bærum bibliotek]]|1960}}
'''[[Snarøya (gård i Bærum)|Snarøya]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 43. Den har i dag adressen [[Mario Caprinos vei]] 3.  


I 1867 ble gården solgt til [[Valentin Fürst]]. Han anla [[Snarøen Brug]] som var i virksomhet til 1907. Etter nedleggelsen ble eiendommen utparsellert til tomter, først og fremst hyttetomter. Faren til filmprodusenten og regissøren [[Ivo Caprino]], den italienske visekonsul, maler og senere møbelsnekker [[Mario Caprino]] og hans norske kone Ingse kjøpte hovedbølet Snarøen Gamle Hovedgård som ligger på en liten kolle tvers overfor [[Snarøya kirke]] i 1923. Eiendommen har siden vært i Caprinofamiliens eie. Ivo Caprinos Filmstudio, [[Caprino Studios]], der en rekke dukkefilmer, bl.a. ''Flåklypa Grand Prix'' er laget, ble oppført i to byggetrinn, 1952 og 1962.
Gården ble ryddet i [[middelalderen]]. Navneopprinnelsen er usikker, kan være ''snar'' i betydningen kratt, eller den snareste veien til byen. Gården var [[krongods]] i 1616, og Jon Snarøen var bruker i årene 1612 til 1640. En senere eier, teologen [[Christian Kølle]], som eide gården 1770–1803, beskrev gårdens historie i 1792. I 1826 ble Snarøya matrikulert med 115 dekar innmark, 2 hester, 11 storfe og 10 sauer.
 
I 1867 ble gården solgt til [[Valentin Fürst (1831–1897)|Valentin Fürst]] (1831–1897) som eide den fram til 1923. Han anla [[Snarøen Brug]] som var i virksomhet til 1907. Etter nedleggelsen ble eiendommen utparsellert til tomter, først og fremst hyttetomter. Faren til filmprodusenten og regissøren [[Ivo Caprino]], den italienske visekonsul, maler og senere møbelsnekker [[Mario Caprino]] og hans norske kone Ingse kjøpte hovedbølet Snarøen Gamle Hovedgård som ligger på en liten kolle tvers overfor [[Snarøya kirke]] i 1923. Eiendommen har siden vært i Caprinofamiliens eie. Ivo Caprinos Filmstudio, [[Caprino Studios]], der en rekke dukkefilmer, bl.a. ''Flåklypa Grand Prix'' er laget, ble oppført i to byggetrinn, 1952 og 1962.


== Plasser under Snarøya gård ==
== Plasser under Snarøya gård ==
Linje 7: Linje 10:


=== Strøm ===
=== Strøm ===
Strøm ble drevet som eget gårdsbruk og omfattet hele Snarøytangen, senere kalt [[Strømstangen]], kjøpt av askerbøringen [[Johan Fredrik Strøm]] i 1844. I skogen på eiendommen satte han opp en kjeglebane og fikk bevilling til ølskjenking for bevertningsstedet ''Valhall'', som var mye besøkt av arbeiderne på Snarøen Brug. Rundt 1900 ble Strømstangen solgt til tomteoppkjøperne skipsreder Gotaas og major Sverre. Flere kjente forretningsmenn og andre kjøpte utover på 1900-tallet større eiendommer som sommersteder, senere omgjort til boliger.
{{Utdypende artikkel|Strøm (gård i Bærum)}}
Strøm ble drevet som eget gårdsbruk og omfattet hele Snarøytangen, senere kalt [[Strømstangen]], kjøpt av askerbøringen [[Johan Fredrik Strøm]] i 1844. I skogen på eiendommen satte han opp en [[kjeglebane]] og fikk bevilling til ølskjenking for bevertningsstedet ''Valhall'', som var mye besøkt av arbeiderne på Snarøen Brug. Rundt 1900 ble Strømstangen solgt til tomteoppkjøperne skipsreder Gotaas og major Sverre. Flere kjente forretningsmenn og andre kjøpte utover på 1900-tallet større eiendommer som sommersteder, senere omgjort til boliger.


=== Hundsund ===
=== Hundsund ===
Hundsund skilte Snarøya fra [[Fornebu (strøk i østre Bærum)|Fornebulandet]], broen over sundet ble revet og sundet gjenfylt rundt 1830. I eldre tid var det mulig å seile gjennom Hundsund ved høyvann, slik biskop [[Jens Nilssøn]] gjorde på visitasreise i 1593. Sjøfarende vestfra visste at når sjøen gikk over Selskjær ved Torvøya, kunne de komme gjennom Hundsund med båt. I vår tid rager Selskjær godt over sjøen, også ved høyvann, et bevis på at landhevningen fortsatt er ca. 30 cm per hundreår, men avtar, og vil opphøre om ca. tusen år.
Hundsund skilte Snarøya fra [[Fornebu (strøk i østre Bærum)|Fornebulandet]], broen over sundet ble revet og sundet gjenfylt rundt 1830. I eldre tid var det mulig å seile gjennom Hundsund ved høyvann, slik biskop [[Jens Nilssøn]] gjorde på visitasreise i 1593. Sjøfarende vestfra visste at når sjøen gikk over Selskjær ved Torvøya, kunne de komme gjennom Hundsund med båt. I vår tid rager Selskjær godt over sjøen, også ved høyvann, et bevis på at landhevningen fortsatt er ca. 30 cm per hundreår, men avtar, og vil opphøre om ca. tusen år.


== Kilder ==
*{{Bærum historie}}
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{artikkelkoord|59.950322|N|10.5990059|Ø}}
{{artikkelkoord|59.950322|N|10.5990059|Ø}}
{{bm}}
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Fornebu og Snarøya]]
[[Kategori:Fornebu og Snarøya]]

Nåværende revisjon fra 29. feb. 2024 kl. 14:07

Snarøya gård.

Snarøya var en matrikkelgård i Bærum kommune med gårdsnr. 43. Den har i dag adressen Mario Caprinos vei 3.

Gården ble ryddet i middelalderen. Navneopprinnelsen er usikker, kan være snar i betydningen kratt, eller den snareste veien til byen. Gården var krongods i 1616, og Jon Snarøen var bruker i årene 1612 til 1640. En senere eier, teologen Christian Kølle, som eide gården 1770–1803, beskrev gårdens historie i 1792. I 1826 ble Snarøya matrikulert med 115 dekar innmark, 2 hester, 11 storfe og 10 sauer.

I 1867 ble gården solgt til Valentin Fürst (1831–1897) som eide den fram til 1923. Han anla Snarøen Brug som var i virksomhet til 1907. Etter nedleggelsen ble eiendommen utparsellert til tomter, først og fremst hyttetomter. Faren til filmprodusenten og regissøren Ivo Caprino, den italienske visekonsul, maler og senere møbelsnekker Mario Caprino og hans norske kone Ingse kjøpte hovedbølet Snarøen Gamle Hovedgård som ligger på en liten kolle tvers overfor Snarøya kirke i 1923. Eiendommen har siden vært i Caprinofamiliens eie. Ivo Caprinos Filmstudio, Caprino Studios, der en rekke dukkefilmer, bl.a. Flåklypa Grand Prix er laget, ble oppført i to byggetrinn, 1952 og 1962.

Plasser under Snarøya gård

Plasser under Snarøya gård var Geita (Geitholmen), Grøndalen, Kilen, Skogstua, Tangen, Vassholmen, Strøm, og Sørli.

Strøm

Utdypende artikkel: Strøm (gård i Bærum)

Strøm ble drevet som eget gårdsbruk og omfattet hele Snarøytangen, senere kalt Strømstangen, kjøpt av askerbøringen Johan Fredrik Strøm i 1844. I skogen på eiendommen satte han opp en kjeglebane og fikk bevilling til ølskjenking for bevertningsstedet Valhall, som var mye besøkt av arbeiderne på Snarøen Brug. Rundt 1900 ble Strømstangen solgt til tomteoppkjøperne skipsreder Gotaas og major Sverre. Flere kjente forretningsmenn og andre kjøpte utover på 1900-tallet større eiendommer som sommersteder, senere omgjort til boliger.

Hundsund

Hundsund skilte Snarøya fra Fornebulandet, broen over sundet ble revet og sundet gjenfylt rundt 1830. I eldre tid var det mulig å seile gjennom Hundsund ved høyvann, slik biskop Jens Nilssøn gjorde på visitasreise i 1593. Sjøfarende vestfra visste at når sjøen gikk over Selskjær ved Torvøya, kunne de komme gjennom Hundsund med båt. I vår tid rager Selskjær godt over sjøen, også ved høyvann, et bevis på at landhevningen fortsatt er ca. 30 cm per hundreår, men avtar, og vil opphøre om ca. tusen år.

Kilder

  • Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, 2012, ISBN 978-82-92210-10-9.


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Snarøya (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.


Koordinater: 59.950322° N 10.5990059° Ø