Solørbanen

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Mal:Thumb høyre

Solørbanen er betegnelsen på strekningen fra Kongsvinger til Elverum. Banen sto ferdig i 1910, etter at strekningen fra Kongsvinger til Flisa hadde åpnet allerede i 1893. Persontrafikken ble nedlagt i 1994, men det går fortsatt godstrafikk på banen. Ikke minst er det stor tømmertransport knyttet til Braskereidfoss stasjon.

Mens det meste av banestrekningen har enkeltspor, har en typisk stasjon på Solørbanen tre spor hvorav det ene er vedlikeholdt og har relativt nye betongsviller, mens de to andre har morkne tresviller og i varierende grad er gjengrodd. Stasjonsbygningenes tilstand er av varierende standard.

Arneberg stasjon ble revet i 1992 og ilgodsbygget flyttet til Kongsvinger. Også enkelte andre steder er selve stasjonsbygningen borte – Brandval, Nor og Jømna er eksempler på dette. På steder som Vesterhaug og Haslemo er det ingen bygninger igjen, og ved nedlagte småholdeplasser som Åsnes kirke skal det godt gjøres å finne rester i det hele tatt.

Bygningene på strekningen Kongsvinger-Flisa er tegnet av Paul Due. Dette var hans første strekning som jernbanearkitekt før han fortsatte med Hamar-Selbanen (del av Dovrebanen) og Setesdalsbanen. Bygningene mellom Flisa og Elverum kom til i en tid da Due holdt på å trappe ned, og er tegnet av Harald Kaas, mens Dues sønn Paul Armin Due tegnet ny bygning for Elverum stasjon som sin siste stasjonsbygning før han sluttet i farens firma og begynte i egen praksis. Ved mange av stasjonene ble bygningene levert av Strømmen Trævarefabrik.

Litteratur

• Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
• http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
• Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
• Jernbaneverket
• Jernbanemuseet
• Bane NOR fra 01.01.2017
• Jernbane.net
• «Banedata 2004»
• Kulturminnesøk
• Wikipedia

Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.