Solbjørsparken: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (småpirk) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Solbjørsparken''' var noe så sjeldent som en offentlig park midt ute på bondelandet. Parken ble anlagt | '''Solbjørsparken''' var noe så sjeldent som en offentlig park midt ute på bondelandet. Parken ble anlagt cirka 1890 på grunnen til garden [[Solbjør (Nordlia)|Solbjør]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]], cirka 200 m øst for [[Haugkrysset]]. Den var i bruk til litt ut på 1900-tallet. Stedsnavna Solbjørsparken og ''Parkesvingen'' nyttes derimot fortsatt. I området ved parken ligger det nå (2009) flere bolighus. | ||
Etter at en parsell av hovedvegen (''chausseen'') mellom [[Kapp]] og [[Raufoss]] åpna i 1890, fikk Solbjør igjen ei urasjonell "snyte" på andre sida av vegen. Dette var trulig den direkte foranledningen til at det kunne bygges en park her. Sammen med naboene på gardene [[Haug (Nordlia)|Haug]] og [[Berg (Nordlia)|Berg]] anla Solbjørsfolka et parkanlegg. I noteringsboka til [[Ole Christian Haug]] går det fram at 60 lass grus til gangene ble kjørt fra Bergsskauen. I motsetning til andre samlingsplasser på bygda, som dansesletter og såkalte "tramper", var Solbjørsparken trulig et ganske forseggjort anlegg. | Etter at en parsell av hovedvegen (''chausseen'') mellom [[Kapp]] og [[Raufoss]] åpna i 1890, fikk Solbjør igjen ei urasjonell "snyte" på andre sida av vegen. Dette var trulig den direkte foranledningen til at det kunne bygges en park her. Sammen med naboene på gardene [[Haug (Nordlia)|Haug]] og [[Berg (Nordlia)|Berg]] anla Solbjørsfolka et parkanlegg. I noteringsboka til [[Ole Christian Haug]] går det fram at 60 lass grus til gangene ble kjørt fra Bergsskauen. I motsetning til andre samlingsplasser på bygda, som dansesletter og såkalte "tramper", var Solbjørsparken trulig et ganske forseggjort anlegg. | ||
I dagboka si nevner Haug flere tilstelninger som fant sted her: I 1890 var det høstfest med ølservering. Da var også dansegolvet ferdig. 209 personer betalte inngangsbillett, 1/3 av alle voksne innbyggere i Nordlia. Andre arrangement ble kalt "kaffefester", og da ble det sikkert ikke servert alkohol. I 1893 skulle det arrangeres en kaffefest her til inntekt for ofrene for [[Verdalsraset]], men festen ble avlyst på grunn av dårlig vær! I 1902 og 1903 var det kaffefester til inntekt for den nybygde [[Nordlia kirke|Nordli-kjørkja]]. Haug hadde vært formann i byggekomiteen. 17. mai 1903 møtte også elevene fra [[Bjørnsgård skole]] her før de gikk til hovedarrangementet på [[Faukalmoen]]. | I dagboka si nevner Haug flere tilstelninger som fant sted her: I [[1890]] var det høstfest med ølservering. Da var også dansegolvet ferdig. 209 personer betalte inngangsbillett, 1/3 av alle voksne innbyggere i Nordlia. Andre arrangement ble kalt "kaffefester", og da ble det sikkert ikke servert alkohol. I 1893 skulle det arrangeres en kaffefest her til inntekt for ofrene for [[Verdalsraset]], men festen ble avlyst på grunn av dårlig vær! I 1902 og 1903 var det kaffefester til inntekt for den nybygde [[Nordlia kirke|Nordli-kjørkja]]. Haug hadde vært formann i byggekomiteen. 17. mai 1903 møtte også elevene fra [[Bjørnsgård skole]] her før de gikk til hovedarrangementet på [[Faukalmoen]]. | ||
== Kilder og litteratur== | == Kilder og litteratur== | ||
* [http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001, s. 87-89.] | * [http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001, s. 87-89.] | ||
*''Ole Christian Haugs noteringsbok'', [[Mjøsmuseet]]s arkiv (TM 0056). | *''Ole Christian Haugs noteringsbok'', [[Mjøsmuseet]]s arkiv (TM 0056). | ||
Sideversjonen fra 31. des. 2009 kl. 10:45
Solbjørsparken var noe så sjeldent som en offentlig park midt ute på bondelandet. Parken ble anlagt cirka 1890 på grunnen til garden Solbjør i Nordlia i Østre Toten kommune, cirka 200 m øst for Haugkrysset. Den var i bruk til litt ut på 1900-tallet. Stedsnavna Solbjørsparken og Parkesvingen nyttes derimot fortsatt. I området ved parken ligger det nå (2009) flere bolighus.
Etter at en parsell av hovedvegen (chausseen) mellom Kapp og Raufoss åpna i 1890, fikk Solbjør igjen ei urasjonell "snyte" på andre sida av vegen. Dette var trulig den direkte foranledningen til at det kunne bygges en park her. Sammen med naboene på gardene Haug og Berg anla Solbjørsfolka et parkanlegg. I noteringsboka til Ole Christian Haug går det fram at 60 lass grus til gangene ble kjørt fra Bergsskauen. I motsetning til andre samlingsplasser på bygda, som dansesletter og såkalte "tramper", var Solbjørsparken trulig et ganske forseggjort anlegg.
I dagboka si nevner Haug flere tilstelninger som fant sted her: I 1890 var det høstfest med ølservering. Da var også dansegolvet ferdig. 209 personer betalte inngangsbillett, 1/3 av alle voksne innbyggere i Nordlia. Andre arrangement ble kalt "kaffefester", og da ble det sikkert ikke servert alkohol. I 1893 skulle det arrangeres en kaffefest her til inntekt for ofrene for Verdalsraset, men festen ble avlyst på grunn av dårlig vær! I 1902 og 1903 var det kaffefester til inntekt for den nybygde Nordli-kjørkja. Haug hadde vært formann i byggekomiteen. 17. mai 1903 møtte også elevene fra Bjørnsgård skole her før de gikk til hovedarrangementet på Faukalmoen.
Kilder og litteratur
- Nygård, Trond: Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001, s. 87-89.
- Ole Christian Haugs noteringsbok, Mjøsmuseets arkiv (TM 0056).