Sorgenfrigata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Sorgenfrigata i Oslo) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Sorgenfrigata (Oslo)|Sorgenfrigata]]''' på [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]] i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo]] går mellom [[Majorstuveien]] og [[Suhms gate]]. Den krysser [[Bogstadveien]] og [[Ole Vigs gate (Oslo)|Ole Vigs gate]], er tilstøtende til [[Trudvangveien (Oslo)| Trudvangveien]], før den krysser [[Hammerstads gate (Oslo)| Hammerstads gate]], [[Schønings gate]] og [[Åsaveien (Oslo)|Åsaveien]]. | '''[[Sorgenfrigata (Oslo)|Sorgenfrigata]]''' på [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]] i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo]] går mellom [[Majorstuveien]] og [[Suhms gate]]. Den krysser [[Bogstadveien]] og [[Ole Vigs gate (Oslo)|Ole Vigs gate]], er tilstøtende til [[Trudvangveien (Oslo)| Trudvangveien]], før den krysser [[Hammerstads gate (Oslo)| Hammerstads gate]], [[Schønings gate]] og [[Åsaveien (Oslo)|Åsaveien]]. | ||
Gata fikk navn i 1879 etter løkka Sorgenfri. Før byutvidelsen i 1878 lå gata i [[Aker herred]], og ble kalt Carl den XV’s Gade. | Gata fikk navn i 1879 etter løkka Sorgenfri. Før byutvidelsen i 1878 lå gata i [[Aker herred]], og ble kalt ''Carl den XV’s Gade''. | ||
Gata er bebygd med leiegårder, de fleste oppført mellom 1890-årene og første verdenskrig. | Gata er bebygd med leiegårder, de fleste oppført mellom 1890-årene og første verdenskrig. | ||
Sideversjonen fra 3. mai 2014 kl. 13:40
Mal:Thumb høyre Sorgenfrigata på Majorstuen i Bydel Frogner i Oslo går mellom Majorstuveien og Suhms gate. Den krysser Bogstadveien og Ole Vigs gate, er tilstøtende til Trudvangveien, før den krysser Hammerstads gate, Schønings gate og Åsaveien.
Gata fikk navn i 1879 etter løkka Sorgenfri. Før byutvidelsen i 1878 lå gata i Aker herred, og ble kalt Carl den XV’s Gade.
Gata er bebygd med leiegårder, de fleste oppført mellom 1890-årene og første verdenskrig.
- Nr.1: Seksetasjes leiegård, oppført 1932 (arkitekter Thorvald Astrup og Henning Astrup). Under andre verdenskrig hadde Milorgs sentralledelse fra 1944 et av sine hovedkvarter i en leilighet i øverste etasje her.
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.