Sparebank

Denne artikkelen er under aktiv utvikling og vil derfor framstå som en kladd inntil denne malen er fjernet. Du er velkommen til å delta i den videre utviklingen av artikkelen!

En sparebank har som formål å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere. Utlånsvirksomheten har tradisjonelt vært rettet mot personkundenes behov f.eks. for boliglån, og ikke minst mot næringslivet i kommunen eller distriktet der vedkommende bank har hatt sitt nedslagsfelt. En sparebank er organisert som en sjøleiende institusjon, det vil si uten eksterne eiere med krav på eierutbytte og styrerepresentasjon. Dette til forskjell fra en forretningsbank organisert som et aksjeselskap og altså med aksjonærene som utbytteberettigede eiere. Den første sparebanken i Norge Christiania Sparebank ble stiftet i 1822, 26 år før den første forretningsbanken ble etablert her i landet.

Sparebankene stiftes ved etablering av grunnfond (egenkapital), gitt som private donasjoner og/eller ved offentlige (kommunale) bevilgninger. I den første tiden skjedde ofte stiftelsen ved å realisere verdien av bygdas kornmagasin. Opp gjennom historien har sparebankene hatt preg av å være lokale, allmennyttige institusjoner vel så mye som rene forretningsforetak. Hovedregelen har vært at driftsoverskottet i sparebanken ikke kan utbetales som utbytte til stifterne eller andre, men enten legges til bankens egenkapital eller utdeles som gaver til allmennyttige formål, primært i bankens eget distrikt. I pakt med en generell liberalisering av finanslivet gjennom de siste 40–50 årene, har skillet mellom sparebanker og forretningsbanker blitt mindre påtakelig. Fra 2015 faller sparebankene inn under den generelle finansforetaksloven, mens virksomheten til da hadde vært regulert av en egen lov om sparebanker.

Begynnelsen

Den aller første sparebanken kom i 1778 i Tyskland (Hamburger Sparcasse), men idegrunnlaget var utviklet parallelt flere steder i opplysningstidens Europa. Ideen kom på dagsordenen her til lands iallfall fra 1819, da publisisten Niels Wulfsberg begynte å agitere for saken i Morgenbladet. Christiania Sparebank ble opprettet i 1822 basert på donasjoner fra byens borgerskap og embetsstand. Allerede året etter kom det sparebanker i Bergen, Trondheim og Drammen. Tromsø sparebank kom i 1837, som den første bank overhodet nord for Trondheim. Dette var enda ti år før den første aksjebanken ble opprettet, Christiania Bank og Kreditkasse i 1848.

I de første par tiåra var sparebankene et nesten rent byfenomen. Av 24 sparebanker som fantes i 1840, var bare tre etablerte i bygdekommuner. Den første av sparebankene på landet var Ringerike sparebank fra 1833. Deretter kom Søndre Hedemarken Sparebank i 1835 og Land i 1839. Opprettelsen av sparebanker skjøt fart etter at loven om det kommunale sjølstyret ble innført fra 1838. I 1850 var 53 sparebanker blitt etablert.

Kilder og litteratur

Denne siden er en spire. Du kan hjelpe den til å vokse seg stor og sterk! Denne sida er ei spire. Du kan hjelpe henne til å vekse seg stor og sterk!