Sporveisgata: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Oslo, Sporveisgata_01.jpg|Sporveisgata sett fra Bogstadveien|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]] (2008)}} | ||
{{thumb | {{thumb|Oslo, Sporveisgata_02.jpg|Sporveisgata sett fra krysset med Bergsliens gate|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]] (2008)}} | ||
'''[[Sporveisgata]]''' i [[Oslo]] går fra [[Thereses gate (Oslo)|Thereses gate]] til [[Bogstadveien (Oslo)|Bogstadveien]] på [[Hegdehaugen (strøk)|Hegdehaugen]]. Den fikk i 1879 navn etter [[Kristiania Sporveisselskab]]s stall, vognhall og andre bygninger som sto som nr. 8 til veien. Stallen hadde plass til 116 hester mens vognhallen hade plass til 28 vogner og 16 sleder. Det var også smie og administrasjonsbygg der. Alle bygningene til Sporveien er revet. | '''[[Sporveisgata]]''' i [[Oslo]] går fra [[Thereses gate (Oslo)|Thereses gate]] til [[Bogstadveien (Oslo)|Bogstadveien]] på [[Hegdehaugen (strøk)|Hegdehaugen]]. Den fikk i 1879 navn etter [[Kristiania Sporveisselskab]]s stall, vognhall og andre bygninger som sto som nr. 8 til veien. Stallen hadde plass til 116 hester mens vognhallen hade plass til 28 vogner og 16 sleder. Det var også smie og administrasjonsbygg der. Alle bygningene til Sporveien er revet. | ||
Linje 69: | Linje 69: | ||
| | | | ||
|Barnehage | |Barnehage | ||
|Tidligere stå et lite trehus som tilhørte løkka [[Underhaug (løkke)|Underhaug]]. Eldste del var antagelig fra 1700-tallet. | |Tidligere stå et lite trehus som tilhørte løkka [[Underhaug (løkke)|Underhaug]], revet på 1990-tallet. Eldste del var antagelig fra 1700-tallet. | ||
| | | | ||
|- | |- |
Sideversjonen fra 8. jan. 2022 kl. 08:50
Sporveisgata i Oslo går fra Thereses gate til Bogstadveien på Hegdehaugen. Den fikk i 1879 navn etter Kristiania Sporveisselskabs stall, vognhall og andre bygninger som sto som nr. 8 til veien. Stallen hadde plass til 116 hester mens vognhallen hade plass til 28 vogner og 16 sleder. Det var også smie og administrasjonsbygg der. Alle bygningene til Sporveien er revet.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
2 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
3–13 | Tidl. 1930-åra | Industribygg | ||
4 | Bygård | |||
6 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
8–10 | 1874 | Bygård | Her sto tidligere Kristiania Sporveisselskabs anlegg med kontorer, verksted, vognhall og stall til 116 hester. Etter elektrifiseringen i 1899 ble stallen ombygget til trikkestall. Alt ble revet i 1969, og i bygården som går over to eiendommer har Norges Blindeforbund sine kontorer. Det er også leiligheter i bygget. | |
12 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
20 | 1919 | Skole | Opprinnelig Hegdehaugens skole. Fra 1998 Deutsche Schule Oslo - Max Tau, den tyske skole i Oslo. Ark. B. Lange. | |
21 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
23 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
25 | Barnehage | Tidligere stå et lite trehus som tilhørte løkka Underhaug, revet på 1990-tallet. Eldste del var antagelig fra 1700-tallet. | ||
27 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
29 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Motstandsmannen Einar Hærland ble skutt av Gestapo i denne bygården den 12. juni 1944. | |
35 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Rehabilitert 2000, har 34 små og eksklusive leiligheter. | |
37 | 1897 | Forsamlingshus | Ark. O. Boye. |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)
- Faktaark fra Kartverket