Stalheim: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Hotel Stalheim, Sogn - NB MS G4 0141.jpg|Det første Stalheim turisthotell med utsikt ned Nærøydalen.|Marthinius Skøien/Nasjonalbiblioteket|1885-1887}} '''St…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Stalheim gard har side [[middelalderen]] vært en postgård, med postbonde som hadde plikt til å levere posten fra forrige postgård på ruten til neste. Veien gikk da fra Bergen, Voss, Tvinne, via Stalheim, Gudvangen, Lærdal over Filefjell til Christiania, langs den bergenske kongeveien. | Stalheim gard har side [[middelalderen]] vært en postgård, med postbonde som hadde plikt til å levere posten fra forrige postgård på ruten til neste. Veien gikk da fra Bergen, Voss, Tvinne, via Stalheim, Gudvangen, Lærdal over Filefjell til Christiania, langs den bergenske kongeveien. | ||
{{Utdypende artikkel|Stalheim turisthotell}} | {{Utdypende artikkel|Stalheim turisthotell|Stalheimskleiva}} | ||
Grenda har det kjente [[Stalheim turisthotell]], første bygning i 1885 ved stupet/Storaberget ned mot [[Nærøydalen]], som fører til [[Gudvangen]] ved [[Nærøyfjorden]]. | Grenda har det kjente [[Stalheim turisthotell]], første bygning i 1885 ved stupet/Storaberget ned mot [[Nærøydalen]], som fører til [[Gudvangen]] ved [[Nærøyfjorden]]. | ||
Veien ned i dalen har gått ned | Veien ned i dalen har gått ned den bratte [[Stalheimskleiva]], som fortsatt er åpen for trafikk, nå enveiskjørt nedover, og har den største stigningen på det norske riksveinettet (1:5). Den er også Nord-Europas bratteste riksvei. | ||
[[Per Sivle]]s slekt stammet fra Stalheim, fra gården Brekke som var Per Sivle sin slektsgård på farssida. Dette var nabogården til Stalheim gård. | [[Per Sivle]]s slekt stammet fra Stalheim, fra gården Brekke som var Per Sivle sin slektsgård på farssida. Dette var nabogården til Stalheim gård. | ||
Sideversjonen fra 1. jun. 2019 kl. 09:48
Stalheim er en grend i Voss kommune og ligger helt nordøst i kommunen, ved fylkesgrensen til Sogn og Fjordane.
Navnet kommer fra norrønt: Staðalheimr, av stǫðull, 'støl', eller laget til verbet 'standa', i betydningen «som får til å stoppe» og sikter til Stalheimskleivene.
Stalheim gard har side middelalderen vært en postgård, med postbonde som hadde plikt til å levere posten fra forrige postgård på ruten til neste. Veien gikk da fra Bergen, Voss, Tvinne, via Stalheim, Gudvangen, Lærdal over Filefjell til Christiania, langs den bergenske kongeveien.
Utdypende artikler: Stalheim turisthotell og Stalheimskleiva
Grenda har det kjente Stalheim turisthotell, første bygning i 1885 ved stupet/Storaberget ned mot Nærøydalen, som fører til Gudvangen ved Nærøyfjorden.
Veien ned i dalen har gått ned den bratte Stalheimskleiva, som fortsatt er åpen for trafikk, nå enveiskjørt nedover, og har den største stigningen på det norske riksveinettet (1:5). Den er også Nord-Europas bratteste riksvei.
Per Sivles slekt stammet fra Stalheim, fra gården Brekke som var Per Sivle sin slektsgård på farssida. Dette var nabogården til Stalheim gård.