Stalsberg (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
(Fylkes- og kommunereforma) |
(leksikalsk innledning etc.) |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>[[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] ble rundt år [[1800]] delt i [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)|Nordre Stalsberg]] og [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)|Søndre Stalsberg]]. Gårdens historie går meget langt tilbake, den er omtalt både i [[Haakon Haakonsons saga]] [[1217]]-[[1263]] og i [[biskop Eysteins jordebok]] fra [[1293]]-[[1340]]. Andre merkeår finnes i værhanen fra [[1632]] på [[stabburet]] og innskriften [[1716]] på minnesteinen etter svenskekongen [[Karl XII]] som tok inn på gården under sitt felttog i Norge.</onlyinclude> | <onlyinclude>[[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] er en [[matrikkelgård]] på [[Strømmen]] i [[Lillestrøm kommune]]. Den ble rundt år [[1800]] delt i [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)|Nordre Stalsberg]] og [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)|Søndre Stalsberg]]. Gårdens historie går meget langt tilbake, den er omtalt både i [[Haakon Haakonsons saga]] [[1217]]-[[1263]] og i [[biskop Eysteins jordebok]] fra [[1293]]-[[1340]]. Andre merkeår finnes i værhanen fra [[1632]] på [[stabburet]] og innskriften [[1716]] på minnesteinen etter svenskekongen [[Karl XII]] som tok inn på gården under sitt felttog i Norge.</onlyinclude> | ||
Om navnet Stalsberg uttaler professor [[Oluf Rygh]] i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'': Navnet uttaltes Stællsbær. I Haakon Haakonsons saga er navnet skrevet Stofsbjorga. Stalsbergnavnet finnes flere steder i [[Biskop Eysteins jordebok]], således under navnet Stadzberg, Stadzbergh, Stadberg i Stadbergom søndre. I [[1578]] Stantzberre, [[1594]] Stadtzberg 1/1 gård, [[1617]] Stadzberg, [[1666]] Staltzberig og [[1723]] Stalsberg. | Om navnet Stalsberg uttaler professor [[Oluf Rygh]] i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'': Navnet uttaltes Stællsbær. I Haakon Haakonsons saga er navnet skrevet Stofsbjorga. Stalsbergnavnet finnes flere steder i [[Biskop Eysteins jordebok]], således under navnet Stadzberg, Stadzbergh, Stadberg i Stadbergom søndre. I [[1578]] Stantzberre, [[1594]] Stadtzberg 1/1 gård, [[1617]] Stadzberg, [[1666]] Staltzberig og [[1723]] Stalsberg. | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | [[Kategori:Skedsmo]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Sideversjonen fra 22. mar. 2021 kl. 15:41
| Stalsberg | |
|---|---|
| Sted: | Strømmen |
| Sokn: | Skedsmo |
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 77 |
| Bnr: | 1 og 2 |
Stalsberg er en matrikkelgård på Strømmen i Lillestrøm kommune. Den ble rundt år 1800 delt i Nordre Stalsberg og Søndre Stalsberg. Gårdens historie går meget langt tilbake, den er omtalt både i Haakon Haakonsons saga 1217-1263 og i biskop Eysteins jordebok fra 1293-1340. Andre merkeår finnes i værhanen fra 1632 på stabburet og innskriften 1716 på minnesteinen etter svenskekongen Karl XII som tok inn på gården under sitt felttog i Norge.
Om navnet Stalsberg uttaler professor Oluf Rygh i sitt verk Norske Gaardnavne: Navnet uttaltes Stællsbær. I Haakon Haakonsons saga er navnet skrevet Stofsbjorga. Stalsbergnavnet finnes flere steder i Biskop Eysteins jordebok, således under navnet Stadzberg, Stadzbergh, Stadberg i Stadbergom søndre. I 1578 Stantzberre, 1594 Stadtzberg 1/1 gård, 1617 Stadzberg, 1666 Staltzberig og 1723 Stalsberg.
Fram til Søndre Stalsberg ble utskilt rundt år 1800 var Stalsberg en meget stor enhet. I mange hundre år strakte gården seg fra Nitelva til Losby, grensen fulgte elvene Nitelva, Sagelva og Losbyelva. Gården hadde store vannrettigheter og eide flere sager og møller i Sagelva, foruten hele 16 sagmesterboliger rundt i Strømmen. Også fossefallet på Fjellhamar tilhørte gården, og allerede på 1500-tallet skal Stalsberg ha bygd sin første sag her.
Stalsberg har hatt mange eiere. En av dem var Johan Garmann d.y. 1610-1673, som var en av landets rikeste menn på sin tid. I 1648 ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til 1751. Navnet finner vi igjen på sagen som sto rett nedenfor Flaendemningen i Sagelva. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for Strømmen kirke – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen. Senere kom Bernt Anker 1746-1805 inn som eier. Han ble gjerne kalt sin tids finansgeni og bodde i det fasjonable Paleet i Christiania. Nordre Stalsberg eies i dag av familien Holmsen.
Litteratur og kilder
- Biskop Eysteins jordebok. Mal:Bokhylla.
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
- Håkon Håkonssons saga
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950. Mal:Bokhylla.
- Rygh, Oluf: «Skedsmo Sogn». I: Norske Gaardnavne. Kristiania 1899. Mal:Bokhylla.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
Eksterne lenker
- Faktaark fra Kartverket