Stange kirke: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
==Inventar== | ==Inventar== | ||
Prekestolen fra før brannen ble redda, og ble satt inn igjen. Den fikk ikke noen pen attest av biskop [[Jens Nilssøn]] da han var på visitas i kirken 20. september 1594; han skriver at Stange kirke hadde «en styg predickestoll»<ref>Nilsen 1981, s. 321.</ref>. Menigheten kan ikke ha vært helt uenig med bispen, for i 1630 satte man inn en ny prekestol. Den ble laget av [[Johan Reinholt]], og giveren var sokneprest [[Evert Rasmussen Hjorth]]. Altertavla ble lagd i 1652, også den av Johan Reinholt. Giverne av denne var eierne av [[Sakslund (Stange)|Sakslund]] og sokneprest Hjort. Døpefonten sto, slik skikken var, opprinnelig plassert ved inngangen i vest. Plasseringa ved inngangen symboliserte dåpen som inntreden i kirkens samfunn. Allerde i 1686, tidligere enn i de fleste andre norske | Prekestolen fra før brannen ble redda, og ble satt inn igjen. Den fikk ikke noen pen attest av biskop [[Jens Nilssøn]] da han var på visitas i kirken 20. september 1594; han skriver at Stange kirke hadde «en styg predickestoll»<ref>Nilsen 1981, s. 321.</ref>. Menigheten kan ikke ha vært helt uenig med bispen, for i 1630 satte man inn en ny prekestol. Den ble laget av [[Johan Reinholt]], og giveren var sokneprest [[Evert Rasmussen Hjorth]]. Altertavla ble lagd i 1652, også den av Johan Reinholt. Giverne av denne var eierne av [[Sakslund (Stange)|Sakslund]] og sokneprest Hjort. Døpefonten sto, slik skikken var, opprinnelig plassert ved inngangen i vest. Plasseringa ved inngangen symboliserte dåpen som inntreden i kirkens samfunn. Allerde i 1686, tidligere enn i de fleste andre norske kirker, ble døpefonten flytta til [[kor (arkitektur)|koret]]. I 1719 ble det satt inn en ny døpefont. Det ble også bygd et dåpshus rundt den. En gang etter 1775 ble dåpshuset flytta til veggen foran søndre benkerad, og fikk navnet «bispestolen».</onlyinclude> | ||
Regnskaper viser at det kom nye benker i 1707. Disse var av typen som lukkes med dører. | Regnskaper viser at det kom nye benker i 1707. Disse var av typen som lukkes med dører. | ||
I vestenden er det et orgelgalleri i hele kirkens bredde. Da galleriet ble bygd på 1600-tallet var det todelt, med orgel på sørsida og privat avlukke for familien Bjelke på Sakslund. Setegårdene Sakslund og [[Nordvie (Ottestad)|Nordvie]] vant i 1771 rettssaker om å beholde private kor i henholdsvis Stange og Ottestad kirker, og trolig ble avlukkene først fjerna på 1800-tallet. | I vestenden er det et orgelgalleri i hele kirkens bredde. Da galleriet ble bygd på 1600-tallet var det todelt, med orgel på sørsida og privat avlukke for familien Bjelke på Sakslund på nordsida. Setegårdene Sakslund og [[Nordvie (Ottestad)|Nordvie]] vant i 1771 rettssaker om å beholde private kor i henholdsvis Stange og Ottestad kirker, og trolig ble avlukkene først fjerna på 1800-tallet. | ||
Stange kirke hadde en særegen form for [[relikviegjemme]] som ellers i Norge bare er funnet i [[Høre stavkirke]]. I stedet for at et [[relikvie]] var innfelt i selve alteret, slik det vanligvis gjøres, var det en egen helgengrav mellom østveggen og alteret. Den var omkring 90 cm dyp, og lå delvis under det opprinnelige alteret. Gjemmet ble funnet under utgravninger i kirken i 1986. | Stange kirke hadde en særegen form for [[relikviegjemme]] som ellers i Norge bare er funnet i [[Høre stavkirke]]. I stedet for at et [[relikvie]] var innfelt i selve alteret, slik det vanligvis gjøres, var det en egen helgengrav mellom østveggen og alteret. Den var omkring 90 cm dyp, og lå delvis under det opprinnelige alteret. Gjemmet ble funnet under utgravninger i kirken i 1986. | ||
Sideversjonen fra 21. jul. 2014 kl. 06:42
| Stange kirke | |
|---|---|
| |
| Stange kirke. | |
| Sted: | Stange |
| Byggeår: | trolig 1250 |
| Endringer: | lynnedslag i 1620, større endringer i 1703, murt våpenhus i vest oppført på 1800-tallet |
| Via til: | ukjent |
| Kirkegård: | Stange kirkegård |
| Kirkesamfunn: | Den norske kirke |
| Bispedømme: | Hamar |
| Prosti: | Hamar domprosti |
| Prestegjeld: | Stange |
| Fellesråd: | Stange |
| Sokn: | Stange |
| Periode: | Middelalderen |
| Arkitekt: | ukjent |
| Materiale: | stein |
| Mål: | 32 meter lang utvendig |
| Kor: | 11 x 9 meter |
| Skip: | 21 x 15 meter |
| Prekestol: | 1630, av Johan Reinholdt |
| Døpefont: | 1719 |
| Alter: | 1652, av Johan Reinholdt. |
Stange kirke er soknekirke i Stange sokn i Stange kommune i Hedmark. Den ble sannsynligvis bygd rundt 1250, og er i romansk og gotisk stil. Ifølge Store Norske Leksikon er det sannsynlig at det er Stange kirke som er nevnt i Håkon Håkonssons saga da ribbungene gjorde innfall i bygda 1225. Det er blitt funnet rester av ei eldre kirke under gulvet på den nåværende, så trolig er det den forrige som er blitt omtalt.[1]
Kirken ble truffet av lyn den 17. juli 1620, og mye av treverket brant. Etter brannen ble det bygd nytt tårn og den fikk en del nytt inventar (se nedenfor). Brannen skada ikke selve kirkebygningen i særlig grad, så i det ytre er middelalderkirken godt bevart.
Inventar
Prekestolen fra før brannen ble redda, og ble satt inn igjen. Den fikk ikke noen pen attest av biskop Jens Nilssøn da han var på visitas i kirken 20. september 1594; han skriver at Stange kirke hadde «en styg predickestoll»[2]. Menigheten kan ikke ha vært helt uenig med bispen, for i 1630 satte man inn en ny prekestol. Den ble laget av Johan Reinholt, og giveren var sokneprest Evert Rasmussen Hjorth. Altertavla ble lagd i 1652, også den av Johan Reinholt. Giverne av denne var eierne av Sakslund og sokneprest Hjort. Døpefonten sto, slik skikken var, opprinnelig plassert ved inngangen i vest. Plasseringa ved inngangen symboliserte dåpen som inntreden i kirkens samfunn. Allerde i 1686, tidligere enn i de fleste andre norske kirker, ble døpefonten flytta til koret. I 1719 ble det satt inn en ny døpefont. Det ble også bygd et dåpshus rundt den. En gang etter 1775 ble dåpshuset flytta til veggen foran søndre benkerad, og fikk navnet «bispestolen».
Regnskaper viser at det kom nye benker i 1707. Disse var av typen som lukkes med dører.
I vestenden er det et orgelgalleri i hele kirkens bredde. Da galleriet ble bygd på 1600-tallet var det todelt, med orgel på sørsida og privat avlukke for familien Bjelke på Sakslund på nordsida. Setegårdene Sakslund og Nordvie vant i 1771 rettssaker om å beholde private kor i henholdsvis Stange og Ottestad kirker, og trolig ble avlukkene først fjerna på 1800-tallet.
Stange kirke hadde en særegen form for relikviegjemme som ellers i Norge bare er funnet i Høre stavkirke. I stedet for at et relikvie var innfelt i selve alteret, slik det vanligvis gjøres, var det en egen helgengrav mellom østveggen og alteret. Den var omkring 90 cm dyp, og lå delvis under det opprinnelige alteret. Gjemmet ble funnet under utgravninger i kirken i 1986.
Harriet Backer malte bildet «Altergang i Stange kirke» i 1903.
Referanser
Kilder
- Øystein Ekroll, Morten Stige, Jiri Havran. Middelalder i Stein, bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
- Nielsen, Yngvar (red.): Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574-1597. Utg. Carl Zakariasson. 1981. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Ødegaard, Svein-Erik: Stangeboka 2: Under konge og kirke 1000–1660. Utg. Stange Historielag. [Stange]. 2006.
- «Stange» i Store Norske Leksikon.
Eksterne lenker
- Stange kirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no