Stattholdergården: Forskjell mellom sideversjoner
(Korrigert navnehistorikk og restauranthistorikk) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Statholdergaarden.jpg|Stattholdergården i 2007. {{byline|Kjetil Ree}}}} | ||
{{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0103 1.jpg|Eldre foto av Stattholdergården, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.}} | {{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0103 1.jpg|Eldre foto av Stattholdergården, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.}} | ||
'''Stattholdergården''', også kjent som '''Calmeyergården''' og '''Myntmestergården''', ligger i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 11 i [[Oslo]]. Gården er reist i [[1640-åra]] | '''Stattholdergården''', også kjent som '''Calmeyergården''' og '''Myntmestergården''', ligger i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 11 i [[Oslo]]. Gården er reist i [[1640-åra]] og er dermed blant de eldste bevarte bygningene i Oslo. Den ble til midten av 1900-årene kalt ''Calmeyergården'' etter eiere fra 1766 til 1820, omkring 1800 [[Mathias Calmeyer]] (1742—1801). I nyere tid kalles den Stattholdergården etter restauranten som tok navnet «Statholdergaarden» i 1957 etter stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] (1638—1704), greve av Larvik. | ||
==Bygningen== | ==Bygningen== | ||
Gården ble reist for myntmester [[Peter Grüner (d. 1650)|Peter Grüner]] (ca. [[1585]]–[[1650]]), hvis navn står på murankrene på fasaden mot Rådhusgata. | Gården ble reist for myntmester [[Peter Grüner (d. 1650)|Peter Grüner]] (ca. [[1585]]–[[1650]]), hvis navn står på murankrene på fasaden mot Rådhusgata. Et opprinnelig [[karnapp]] er beholdt, noe som er sjeldent i Oslo, da de ble forbudt i 1745 og de fleste senere er fjernet. Fasaden er i rød tegl, med fløyer i bindingsverk. Saltaket med gavler i renessansestil ble skadet av kanonild fra [[Akershus slott og festning|festningen]] under [[beleiringen av Akershus 1716|beleiringen]] i [[1716]] og erstattet av slakere valmtak. Nå har bygningen mansardtak etter en ombygging i [[1916]]. To rom har bevart stukkhimlinger i rokokkostil. | ||
==Eiere og brukere== | ==Eiere og brukere== | ||
Den første eieren var som nevnt Peter Grüner, som døde i [[1650]]. I | Den første eieren var som nevnt Peter Grüner, som døde i [[1650]]. I slutten av 1600-årene bodde stattholder Gyldenløve mest i Danmark, og i Christiania heller her enn i stattholderboligen på Akershus slott. Han bodde ikke fast her, men brukte den under sine besøk i Norge. | ||
I [[1689]] ble det opprettet postkontor i bygningen, og dette holdt til der i ti års tid. Omrent på denne tiden bodde også [[Peter Wessel Tordenskjold]] her en periode. | I [[1689]] ble det opprettet postkontor i bygningen, og dette holdt til der i ti års tid. Omrent på denne tiden bodde også [[Peter Wessel Tordenskjold]] her en periode. | ||
Kjøpmann Mathias Calmeyer kjøpte gården i 1776, og hans sønn Henrik Calmeyer var eier fra 1800 til 1820. Gården ble til midt på 1900-tallet kalt ''Calmeyergården'' etter dem. I 1838 var traktør P. Lorentz leietaker og kan ha drevet serveringssted her.<ref>Chr. H. Grosch; ''Christiania – Bevaring og fornyelse'', Oslo 1972, s. 176.</ref> Fra 1857 holdt E. Christensens Cafe & Restaurant til her, senere [[Engebret Cafe]], som i 1863 flyttet til [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]]. Restaurant ''Anglais'' | Kjøpmann Mathias Calmeyer kjøpte gården i 1776, og hans sønn Henrik Calmeyer var eier fra 1800 til 1820. Gården ble til midt på 1900-tallet kalt ''Calmeyergården'' etter dem. I 1838 var traktør P. Lorentz leietaker og kan ha drevet serveringssted her.<ref>Chr. H. Grosch; ''Christiania – Bevaring og fornyelse'', Oslo 1972, s. 176.</ref> Fra 1857 holdt E. Christensens Cafe & Restaurant til her, senere [[Engebret Cafe]], som i 1863 flyttet til [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]]. Restaurant ''Anglais'' ble etablert her i 1891, med L. Lind som restauratør. Året etter overtok Frithjof Paulsen, som drev restauranten til 1896. Etter flere eierskifter overtok ''Aksel Paulsen'', ikke å forveksle med kjøpmann og skøyteløper [[Axel Paulsen]]. Han drev den under eget navn til 1930, da en ny eier overtok og kalte restauranten ''Excellent''. Den skiftet i 1957 navn til ''Statholdergaarden restaurant''.<ref>Adressebøker for Christiania og Oslo 1891-1958.</ref> Restauranten brant i [[1986]]. Interiøret ble reddet og lokalet ble restaurert. Den har siden [[1994]] vært drevet av Annette og [[Bent Stiansen]] og regnes som en av byens beste spisesteder, med én stjerne i Michelinguiden. | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 25: | Linje 28: | ||
==Noter== | ==Noter== | ||
{{artikkelkoord|59.909341|N|10.743346|Ø}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]] | [[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 14:04
Stattholdergården, også kjent som Calmeyergården og Myntmestergården, ligger i Rådhusgata 11 i Oslo. Gården er reist i 1640-åra og er dermed blant de eldste bevarte bygningene i Oslo. Den ble til midten av 1900-årene kalt Calmeyergården etter eiere fra 1766 til 1820, omkring 1800 Mathias Calmeyer (1742—1801). I nyere tid kalles den Stattholdergården etter restauranten som tok navnet «Statholdergaarden» i 1957 etter stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve (1638—1704), greve av Larvik.
Bygningen
Gården ble reist for myntmester Peter Grüner (ca. 1585–1650), hvis navn står på murankrene på fasaden mot Rådhusgata. Et opprinnelig karnapp er beholdt, noe som er sjeldent i Oslo, da de ble forbudt i 1745 og de fleste senere er fjernet. Fasaden er i rød tegl, med fløyer i bindingsverk. Saltaket med gavler i renessansestil ble skadet av kanonild fra festningen under beleiringen i 1716 og erstattet av slakere valmtak. Nå har bygningen mansardtak etter en ombygging i 1916. To rom har bevart stukkhimlinger i rokokkostil.
Eiere og brukere
Den første eieren var som nevnt Peter Grüner, som døde i 1650. I slutten av 1600-årene bodde stattholder Gyldenløve mest i Danmark, og i Christiania heller her enn i stattholderboligen på Akershus slott. Han bodde ikke fast her, men brukte den under sine besøk i Norge.
I 1689 ble det opprettet postkontor i bygningen, og dette holdt til der i ti års tid. Omrent på denne tiden bodde også Peter Wessel Tordenskjold her en periode.
Kjøpmann Mathias Calmeyer kjøpte gården i 1776, og hans sønn Henrik Calmeyer var eier fra 1800 til 1820. Gården ble til midt på 1900-tallet kalt Calmeyergården etter dem. I 1838 var traktør P. Lorentz leietaker og kan ha drevet serveringssted her.[1] Fra 1857 holdt E. Christensens Cafe & Restaurant til her, senere Engebret Cafe, som i 1863 flyttet til Bankplassen. Restaurant Anglais ble etablert her i 1891, med L. Lind som restauratør. Året etter overtok Frithjof Paulsen, som drev restauranten til 1896. Etter flere eierskifter overtok Aksel Paulsen, ikke å forveksle med kjøpmann og skøyteløper Axel Paulsen. Han drev den under eget navn til 1930, da en ny eier overtok og kalte restauranten Excellent. Den skiftet i 1957 navn til Statholdergaarden restaurant.[2] Restauranten brant i 1986. Interiøret ble reddet og lokalet ble restaurert. Den har siden 1994 vært drevet av Annette og Bent Stiansen og regnes som en av byens beste spisesteder, med én stjerne i Michelinguiden.
Referanser
Kilder
- «Calmeyergården» i: Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
Eksterne lenker
- Stattholdergården på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no