Stavern: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
På [[1600-tallet]] anla [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] befestninger på [[Citadelløya]]. I [[1750]] ble [[Fredriksvern verft]] grunnlagt, og i [[1758]] sto bygningen der ferdig. Dette ble en viktig marinestasjon med [[galei]]verft, og i [[1814]] ble den marinens hovedbase. Fra midten av 1800-tallet ble aktiviteten gradvis nedtrappet, og basen er nå helt nedlagt og huser museer og gallerier.  
På [[1600-tallet]] anla [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] befestninger på [[Citadelløya]]. I [[1750]] ble [[Fredriksvern verft]] grunnlagt, og i [[1758]] sto bygningen der ferdig. Dette ble en viktig marinestasjon med [[galei]]verft, og i [[1814]] ble den marinens hovedbase. Fra midten av 1800-tallet ble aktiviteten gradvis nedtrappet, og basen er nå helt nedlagt og huser museer og gallerier.  


[[Blokkhusene i Stavern]], enkle festningsverk som skulle bidra til forsvar av byen og verftet, ble anlagt på slutten av 1700-tallet. Disse har blitt viktige landemerker i Stavern. Et blokkhus var motivet på Staverns bymerke.  
[[Blokkhusene i Stavern]], enkle festningsverk som skulle bidra til forsvar av byen og verftet, ble anlagt på slutten av 1700-tallet. Disse har blitt viktige landemerker i Stavern. Et blokkhus var motivet på Staverns bymerke. Det ble annektert like etter [[den andre verdenskrig]] fra én av avisa [[Østlands-Posten]]s vignetter, ''Stavernsnytt'', som var tegnet av Alf Schou og introdusert i [[1938]].


I den eldste delen av byen finner man [[Hergisheim]], som var [[Gisken Wildenvey|Gisken]] og [[Herman Wildenvey]]s hjem, og en rekke andre [[bygningsvern|freda]] bygninger. Jonas Lies hjem 1906-1908, [[Elisenfryd]], befinner seg også i Stavern.
I den eldste delen av byen finner man [[Hergisheim]], som var [[Gisken Wildenvey|Gisken]] og [[Herman Wildenvey]]s hjem, og en rekke andre [[bygningsvern|freda]] bygninger. Jonas Lies hjem 1906-1908, [[Elisenfryd]], befinner seg også i Stavern.

Sideversjonen fra 1. jan. 2011 kl. 13:54

Stavern er et tettsted i Larvik kommune, og tidligere kommunesentrum i Stavern kommune som i 1988 ble innlemma i Larvik. Fram til kommunesammenslåingen var Stavern landets minste by, med et areal på bare 2,3 km².

Historie

Stedet er nevnt som Staferni i kilder fra 1100-tallet, og har trolig vært en havn også tidligere enn dette. Fra 1200-tallet var Stavern kjent som et fiskersted med ei god havn, og etterhvert ble handel og skipstrafikk viktige næringsveier.

1600-tallet anla Ulrik Frederik Gyldenløve befestninger på Citadelløya. I 1750 ble Fredriksvern verft grunnlagt, og i 1758 sto bygningen der ferdig. Dette ble en viktig marinestasjon med galeiverft, og i 1814 ble den marinens hovedbase. Fra midten av 1800-tallet ble aktiviteten gradvis nedtrappet, og basen er nå helt nedlagt og huser museer og gallerier.

Blokkhusene i Stavern, enkle festningsverk som skulle bidra til forsvar av byen og verftet, ble anlagt på slutten av 1700-tallet. Disse har blitt viktige landemerker i Stavern. Et blokkhus var motivet på Staverns bymerke. Det ble annektert like etter den andre verdenskrig fra én av avisa Østlands-Postens vignetter, Stavernsnytt, som var tegnet av Alf Schou og introdusert i 1938.

I den eldste delen av byen finner man Hergisheim, som var Gisken og Herman Wildenveys hjem, og en rekke andre freda bygninger. Jonas Lies hjem 1906-1908, Elisenfryd, befinner seg også i Stavern.

Stavern ble Norges minste kjøpstad i 1942.

Kåre Tørresdal (Arbeiderpartiet) var siste ordfører før kommunesammenslåingen 1. januar 1988.