Steinsli (Østre Toten gnr. 129): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
}} | }} | ||
'''[[Steinsli ( | '''[[Steinsli (Østre Toten gnr. 129)|Steinsli]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 129) i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Den ligger lengst nord i kommunen, ved grensa mot [[Gjøvik kommune|Gjøvik]]. Steinsli var på 1800-tallet delt i tre bruk, [[Ner-Steinsli (Nordlia)|Ner-Steinsli]], [[Sør-Steinsli (Nordlia)|Sør-Steinsli]] og [[Nord-Steinsli (Nordlia)|Nord-Steinsli]]. Ner-Steinsli ble i 1876 kjøpt inntil Sør-Steinsli, og etterpå var det to Steinsli-garder helt fram til 2022, da Johannes Bakken på Nord-Steinsli kjøpte nabobruket Sør-Steinsli. | ||
Ved Gjøvikdelet ligger boligområdet [[Steinsjå]], som er unna Nord-Steinsli og de tidligere småbruka [[Norstad (Steinslienga)|Norstad]], [[Brubakken (Nordlia)|Brubakken]] og [[Nyjordet (Nordlia)|Nyjordet]]. I 1950 var det 20 bruksnummer under Steinsli. | |||
== Navnet == | |||
Gardsnavnet kommer nok av den digre steinen som ligger på Storjordet på Sør-Steinsli. Denne kalles i dag for [[Steinslisteinen]]. Tolkningen i ''[[Norske Gaardnavne]]'', at forleddet kommer av mannsnavnet Steinn, er trulig feil. Steinen er svært synlig og kjent, blant annet gjennom sagn. Navnet Steinsli i Nordlia kan i sin tur ha inspirert rydderne av nye småbruk rundt forrige århundreskifte. Steinsli (Stensli) er brukt som eiendomsnavn i både [[Stensli (Gjøvik)|Vardal]] og [[Stensli (Totenvika)|Totenvika]]. | |||
== | == Det udelte Steinsli == | ||
I 1669 hadde nabogardene [[Amundrustad]], Steinsli og [[Åsmundrud (Østre Toten)|Åsmundrud]] felles sæter, kalt [[Steinslisætra]]. Denne lå i [[Veståsen (Vestre Toten)|Veståsen]], vest for det seinere tettstedet [[Raufoss]], der de fleste gardene i Nordlia og [[Vestbygda (Østre Toten)|Vestbygda]] hadde sæter på 1600- og 1700-tallet. | |||
== Bruk == | == Bruk == | ||
| Linje 89: | Linje 90: | ||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 12:42
| Steinsli | |
|---|---|
| |
| Steinslisteinen og Storjordet på Sør-Steinsli. | |
| Alt. navn: | Stensli, Stenslie |
| Først nevnt: | 1647? |
| Sted: | Nordlia |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Østre Toten |
| Gnr.: | 129 |
Steinsli er en matrikkelgard (gnr. 129) i Nordlia i Østre Toten. Den ligger lengst nord i kommunen, ved grensa mot Gjøvik. Steinsli var på 1800-tallet delt i tre bruk, Ner-Steinsli, Sør-Steinsli og Nord-Steinsli. Ner-Steinsli ble i 1876 kjøpt inntil Sør-Steinsli, og etterpå var det to Steinsli-garder helt fram til 2022, da Johannes Bakken på Nord-Steinsli kjøpte nabobruket Sør-Steinsli.
Ved Gjøvikdelet ligger boligområdet Steinsjå, som er unna Nord-Steinsli og de tidligere småbruka Norstad, Brubakken og Nyjordet. I 1950 var det 20 bruksnummer under Steinsli.
Gardsnavnet kommer nok av den digre steinen som ligger på Storjordet på Sør-Steinsli. Denne kalles i dag for Steinslisteinen. Tolkningen i Norske Gaardnavne, at forleddet kommer av mannsnavnet Steinn, er trulig feil. Steinen er svært synlig og kjent, blant annet gjennom sagn. Navnet Steinsli i Nordlia kan i sin tur ha inspirert rydderne av nye småbruk rundt forrige århundreskifte. Steinsli (Stensli) er brukt som eiendomsnavn i både Vardal og Totenvika.
Det udelte Steinsli
I 1669 hadde nabogardene Amundrustad, Steinsli og Åsmundrud felles sæter, kalt Steinslisætra. Denne lå i Veståsen, vest for det seinere tettstedet Raufoss, der de fleste gardene i Nordlia og Vestbygda hadde sæter på 1600- og 1700-tallet.
Bruk
| Bnr. | Navn | Fradelt | Merknader |
|---|---|---|---|
| 1 | |||
| 2 | |||
| 3 | |||
| 4 | |||
| 5 | |||
| 6 | |||
| 7 | |||
| 8 | |||
| 9 | |||
| 10 |
Kilder og litteratur
- Norske Gaardnavne
- Skattematrikkelen 1647, IV Oppland fylke, NLI 1970. Mal:Bokhylla, s. 41.
- 1838-matrikkelen for Østre Toten tinglag.
- Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt. Utg. [s.n.]. 1888. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. X.
- Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904 i Kristians amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket, s.
- Matrikkelutkastet av 1950.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- [ Toten sorenskriveri: panteregister 32, s. XX.]