Stensli (Gjøvik): Forskjell mellom sideversjoner
(lagt til årstall for flytting av huset) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'[[Bilde:Stensli-sett-fra-skogen-vinter-1976.jpg|thumb|Stensli (sett fra vest).<br />{{byline|Solveig Grønnerud, 1976}}]] | '[[Bilde:Stensli-sett-fra-skogen-vinter-1976.jpg|thumb|Stensli (sett fra vest).<br />{{byline|Solveig Grønnerud, 1976}}]] | ||
'''Stensli''', [[Stenslivegen]] 112, gårdsnummer 51, bruksnummer 10, er et småbruk i grenda [[Dalborgskolonien]] i [[Gjøvik]] kommune (tidligere [[Vardal]] kommune inntil 1964). | '''Stensli''', [[Stenslivegen]] 112, gårdsnummer 51, bruksnummer 10 og 16, er et småbruk i grenda [[Dalborgskolonien]] i [[Gjøvik]] kommune (tidligere [[Vardal]] kommune inntil 1964). Ifølge 1957-utgaven av [[Norske Gardsbruk]] hadde Paulsberg 30 mål dyrka jord og 25 mål annet jordbruksareal. Nye arealoppgaver (2009) viser at bruket nå består av rundt 40 mål dyrka jord og 18 mål skog. | ||
== Historikk | |||
== Historikk == | |||
Stensli ble skilt ut fra bruk nummer 6 (Nordlid,tidligere skilt ut fra gården Øvre Dalborgen gårdsnummer 51) den 4. september 1894, og overtatt av Kristian Hansen for kr 1000,-. Skjøtet på Stensli ble overtatt av Helmer H. Stensli den 10. desember 1907 for kr 2675,-. Det ble så overtatt av sagfører Adolf Skattum 6/6 1910 for kr 4500,-. Den 1.juni 1915 tok Petter Jørgensen Paulsberg over skjøtet fra Adolf Skattums dødsbo for kr 5500,-. Petter Jørgensen Paulsberg hadde bodd på naboeiendommen [[Paulsberg (Gjøvik)|Paulsberg]] siden 1894. | Stensli ble skilt ut fra bruk nummer 6 (Nordlid,tidligere skilt ut fra gården Øvre Dalborgen gårdsnummer 51) den 4. september 1894, og overtatt av Kristian Hansen for kr 1000,-. Skjøtet på Stensli ble overtatt av Helmer H. Stensli den 10. desember 1907 for kr 2675,-. Det ble så overtatt av sagfører Adolf Skattum 6/6 1910 for kr 4500,-. Den 1.juni 1915 tok Petter Jørgensen Paulsberg over skjøtet fra Adolf Skattums dødsbo for kr 5500,-. Petter Jørgensen Paulsberg hadde bodd på naboeiendommen [[Paulsberg (Gjøvik)|Paulsberg]] siden 1894. | ||
| Linje 17: | Linje 19: | ||
== Minner og anekdoter | == Stedsnavnet == | ||
Stensli (Steinsli) var et ganske vanlig navn på nyrydda småbruk rundt forrige århundreskifte. Navnet kan ha hatt en saklig begrunnelse, nemlig at det har vist til steinete jordsmonn. Det kan samtidig ha blitt inspirert av den gamle garden [[Steinsli (Nordlia)|Steinsli i Nordlia]], bare 3-4 kilometer fra dette Steinsli-bruket. | |||
== Minner og anekdoter == | |||
På sine gamle dager gikk Petter hver dag i sommerhalvåret en tur ned til Bæssfarsteinen, en flat stein som lå nederst i Paulsbergskogen. Her satt han en halvtimes tid og filosoferte mens vi barna løp omkring og lekte eller plukket blomster til Bæssfar. Etterpå gikk Bæssfar bort til et grantre for å finne gokvae til oss. Det var vår barndoms tyggegummi. Gamle Petter hadde tygget kvae hele sitt lange liv, og han sa at det var derfor han aldri hadde hatt hull i tennene. Tennene var like fine helt til han døde 86 år gammel. | På sine gamle dager gikk Petter hver dag i sommerhalvåret en tur ned til Bæssfarsteinen, en flat stein som lå nederst i Paulsbergskogen. Her satt han en halvtimes tid og filosoferte mens vi barna løp omkring og lekte eller plukket blomster til Bæssfar. Etterpå gikk Bæssfar bort til et grantre for å finne gokvae til oss. Det var vår barndoms tyggegummi. Gamle Petter hadde tygget kvae hele sitt lange liv, og han sa at det var derfor han aldri hadde hatt hull i tennene. Tennene var like fine helt til han døde 86 år gammel. | ||
Tidlig på 1900-tallet ble det av guttene i Stensli opparbeidet en fotballslette i Lundsmarka. Den ble kalt Paulsbergsletta, og her ble det utkjempet mange spennende kamper. På 50-tallet stilte guttene som bodde i Dalborgskolonien ofte opp med et lag som sparket mot gutter fra Sandli/Kildal området. Jentene var alltid bare heia-gjeng. Det var utenkelig at jentene skulle kunne være med å sparke i disse ordentlige kampene. | Tidlig på 1900-tallet ble det av guttene i Stensli opparbeidet en fotballslette i Lundsmarka. Den ble kalt Paulsbergsletta, og her ble det utkjempet mange spennende kamper. På 50-tallet stilte guttene som bodde i Dalborgskolonien ofte opp med et lag som sparket mot gutter fra Sandli/Kildal området. Jentene var alltid bare heia-gjeng. Det var utenkelig at jentene skulle kunne være med å sparke i disse ordentlige kampene. | ||
== Kilder og litteratur == | |||
*[http://gardskart.skogoglandskap.no/ngnijos/gardskart?redirect=true&mode=Tegn+hovednummer&template=hovednummer&grunneiendomonly=false&fylke=&kommune=&komunenr=0502&gardsnummer=51&bruksnummer=10&festenummer= Gardskart (Skog og landskap)] | |||
*''Norske Gardsbruk, Oppland fylke V'', s. 1067. | |||
[[Bilde:Stensli-omkring-1955-1960.jpg|thumb|left|700px|Stensli. (Laila sin sykkel)<br />{{byline|Laila Paulsberg/Lier, ca 1955-1960}}]] | [[Bilde:Stensli-omkring-1955-1960.jpg|thumb|left|700px|Stensli. (Laila sin sykkel)<br />{{byline|Laila Paulsberg/Lier, ca 1955-1960}}]] | ||
Sideversjonen fra 17. aug. 2009 kl. 10:55
'
Stensli, Stenslivegen 112, gårdsnummer 51, bruksnummer 10 og 16, er et småbruk i grenda Dalborgskolonien i Gjøvik kommune (tidligere Vardal kommune inntil 1964). Ifølge 1957-utgaven av Norske Gardsbruk hadde Paulsberg 30 mål dyrka jord og 25 mål annet jordbruksareal. Nye arealoppgaver (2009) viser at bruket nå består av rundt 40 mål dyrka jord og 18 mål skog.
Historikk
Stensli ble skilt ut fra bruk nummer 6 (Nordlid,tidligere skilt ut fra gården Øvre Dalborgen gårdsnummer 51) den 4. september 1894, og overtatt av Kristian Hansen for kr 1000,-. Skjøtet på Stensli ble overtatt av Helmer H. Stensli den 10. desember 1907 for kr 2675,-. Det ble så overtatt av sagfører Adolf Skattum 6/6 1910 for kr 4500,-. Den 1.juni 1915 tok Petter Jørgensen Paulsberg over skjøtet fra Adolf Skattums dødsbo for kr 5500,-. Petter Jørgensen Paulsberg hadde bodd på naboeiendommen Paulsberg siden 1894.
Ifølge folketellinga for 1900 bodde da Kristian Hansen sammen med sin kone Marie Olsdatter i Stensli. De hadde 5 barn: Helga, Helmer, Katrine, Sverre og Jon. Dessuten bodde 4 år gamle Arne Antonsen hos dem: Haves i huset som fattiglem for betaling. Kristian Hansen har som yrke gaardbruger. Det ble dyrket korn og poteter, de hadde kreatur og fjærkre, men ikke noe uthus.
Ludvig Viktor Paulsberg (født 21. januar 1910, død 24. april 1974), sønn av Petter Jørgensen Paulsberg, tok senere over Stensli og bodde der sammen med sin kone Borghild Paulsberg (født Thune) og hadde barna Laila og Viktor. Petter Jørgensen Paulsberg bodde da i andre etasje.
Viktor og Mari Paulsberg driver nå småbruket. I desember kan man kjøpe juletre og juledekorasjoner fra det gamle våningshuset på Stensli som ca. 1995 ble flyttet noen meter og satt opp på en ny grunnmur.
Stensli (Steinsli) var et ganske vanlig navn på nyrydda småbruk rundt forrige århundreskifte. Navnet kan ha hatt en saklig begrunnelse, nemlig at det har vist til steinete jordsmonn. Det kan samtidig ha blitt inspirert av den gamle garden Steinsli i Nordlia, bare 3-4 kilometer fra dette Steinsli-bruket.
Minner og anekdoter
På sine gamle dager gikk Petter hver dag i sommerhalvåret en tur ned til Bæssfarsteinen, en flat stein som lå nederst i Paulsbergskogen. Her satt han en halvtimes tid og filosoferte mens vi barna løp omkring og lekte eller plukket blomster til Bæssfar. Etterpå gikk Bæssfar bort til et grantre for å finne gokvae til oss. Det var vår barndoms tyggegummi. Gamle Petter hadde tygget kvae hele sitt lange liv, og han sa at det var derfor han aldri hadde hatt hull i tennene. Tennene var like fine helt til han døde 86 år gammel.
Tidlig på 1900-tallet ble det av guttene i Stensli opparbeidet en fotballslette i Lundsmarka. Den ble kalt Paulsbergsletta, og her ble det utkjempet mange spennende kamper. På 50-tallet stilte guttene som bodde i Dalborgskolonien ofte opp med et lag som sparket mot gutter fra Sandli/Kildal området. Jentene var alltid bare heia-gjeng. Det var utenkelig at jentene skulle kunne være med å sparke i disse ordentlige kampene.
Kilder og litteratur
- Gardskart (Skog og landskap)
- Norske Gardsbruk, Oppland fylke V, s. 1067.
