Stiftsgårdsparken: Forskjell mellom sideversjoner
(noe formatering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (12 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Stiftsgårdsparken]]''' i [[Trondheim]] | {{thumb|364 Trondhjem Stiftsgaardshaven - no-nb digifoto 20150623 00307 bldsa PK16902.jpg|Parken sett vestover mot Stiftsgården.|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1930}} | ||
'''[[Stiftsgårdsparken]]''' er en liten park på 3,5 [[dekar]] i [[Trondheim]] og ligger bak [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]] og ble opprinnelig anlagt i rokokkostil etter tegninger av [[Johan Daniel Berlin]] og opprinnelig ''Stiftsgaardshaven''. Parken var en privat hage for stiftsamtmannen fram til 1906, da området ble delt, og delen nærmest Stiftsgården ble bevart som hage, mens resten ble lagt ut som offentlig park. | |||
Parken ble åpnet for publikum som en offentlig park 29 juli 1907. Den var da enda ikke helt ferdigstilt. Vedtaket og planene om en slik park ble lagt allerede 15 år tidligere. Foruten [[Tordenskjoldsparken]] var det ingen flere parkanlegg i byen på den tiden. | |||
Ifølge en resolusjon skulle Staten bygge parken mot at kommunen bekostet nytt smijernsgjerde rundt anlegget. Kommunen slet med å finne pengene til dette, og saken ble flere ganger utsatt. Etter en gave fra borgerkorpset som ble oppløst i 1882, kom byggingen i gang med et jernstakitt mot [[Dronningens gate (Trondheim)|Dronningens gate]]. Forvalterne av midlene etter borgerkorpset krevde at gaven skulle markeres slik at deres navn ble fremstilt på porten. For øvrig er et plankeggjerde mot [[Sommerveita]] og nabobygningene i denne og i [[Nordre gate (Trondheim)|Nordre gate]]. I 2004 ble gjerdet mellom Stiftsgårdsparken og Sommerveita fjernet og erstattet med smijernsgjerde med port, slik at en fikk direkte adkomst til [[Torvet (Trondheim)|Torvet]] gjennom parken og Sommerveita. | |||
Under [[Andre verdenskrig|krigen]] ble parken benyttet som tomt til tilfluktsrom, og etter krigen lagt ut som lekeplass. | |||
Parken hadde opprinnelig en ganger i korsform med en halvsirkel i øst og i midten et basseng med springvann og en skulptur av en kvinnefigur, utført av billedhugger [[Jens Munthe Svendsen (1869–1957)|Jens Munthe Svendsen]]. Bakerst var et opprinnelig et korsformet lysthus, som senere ble firkantet. De opprinnelige tegningene er bevart og parken ble rekonstruert til Trondheims 1000-årsjubileum i 1997. Samtidig ble [[Harald Wårvik]]s statue av kong [[Olav V]] avduket i parken. | |||
== Galleri == | |||
<gallery widths="275" heights="275"> | |||
547 Trondhjem Stiftsgaardshaven - no-nb digifoto 20150623 00021 bldsa PK16908.jpg|Parken sett vestover mot Stiftsgården.{{byline|[[J.H. Küenholdt A/S]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1926}} | |||
148. Trondhjem Stiftsgaardsparken - no-nb digifoto 20150623 00197 bldsa PK16917.jpg|Parken sett østover mot Nordre gate.{{byline|[[Conrad Alfred Erichsen|C.A. Erichsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1910–1920}} | |||
129 Trondhjem. Stiftsgården - no-nb digifoto 20150622 00257 bldsa PK19155.jpg|Stiftsgården sett fra østre del av parken. {{byline|[[Alf Schrøder]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1930}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | |||
* {{Trondheim byleksikon 1996}} | |||
*''[[Adresseavisen]]'', no. 206 - 30 juli 1907. | *''[[Adresseavisen]]'', no. 206 - 30 juli 1907. | ||
* {{kulturminne|257547}} | |||
{{Artikkelkoord|63.4316|N|10.3962|Ø}} | |||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]] | [[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]] | ||
[[Kategori:Parker]] | [[Kategori:Parker]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 21. jun. 2021 kl. 11:01
Stiftsgårdsparken er en liten park på 3,5 dekar i Trondheim og ligger bak Stiftsgården og ble opprinnelig anlagt i rokokkostil etter tegninger av Johan Daniel Berlin og opprinnelig Stiftsgaardshaven. Parken var en privat hage for stiftsamtmannen fram til 1906, da området ble delt, og delen nærmest Stiftsgården ble bevart som hage, mens resten ble lagt ut som offentlig park.
Parken ble åpnet for publikum som en offentlig park 29 juli 1907. Den var da enda ikke helt ferdigstilt. Vedtaket og planene om en slik park ble lagt allerede 15 år tidligere. Foruten Tordenskjoldsparken var det ingen flere parkanlegg i byen på den tiden.
Ifølge en resolusjon skulle Staten bygge parken mot at kommunen bekostet nytt smijernsgjerde rundt anlegget. Kommunen slet med å finne pengene til dette, og saken ble flere ganger utsatt. Etter en gave fra borgerkorpset som ble oppløst i 1882, kom byggingen i gang med et jernstakitt mot Dronningens gate. Forvalterne av midlene etter borgerkorpset krevde at gaven skulle markeres slik at deres navn ble fremstilt på porten. For øvrig er et plankeggjerde mot Sommerveita og nabobygningene i denne og i Nordre gate. I 2004 ble gjerdet mellom Stiftsgårdsparken og Sommerveita fjernet og erstattet med smijernsgjerde med port, slik at en fikk direkte adkomst til Torvet gjennom parken og Sommerveita.
Under krigen ble parken benyttet som tomt til tilfluktsrom, og etter krigen lagt ut som lekeplass.
Parken hadde opprinnelig en ganger i korsform med en halvsirkel i øst og i midten et basseng med springvann og en skulptur av en kvinnefigur, utført av billedhugger Jens Munthe Svendsen. Bakerst var et opprinnelig et korsformet lysthus, som senere ble firkantet. De opprinnelige tegningene er bevart og parken ble rekonstruert til Trondheims 1000-årsjubileum i 1997. Samtidig ble Harald Wårviks statue av kong Olav V avduket i parken.
Galleri
Parken sett vestover mot Stiftsgården.Foto: J.H. Küenholdt A/S/Nasjonalbiblioteket (1920–1926).
Parken sett østover mot Nordre gate.Foto: C.A. Erichsen/Nasjonalbiblioteket (1910–1920).
Stiftsgården sett fra østre del av parken.Foto: Alf Schrøder/Nasjonalbiblioteket (1920–1930).
Kilder
- Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Adresseavisen, no. 206 - 30 juli 1907.
- Stiftsgårdsparken på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no