Storgata (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Storgata er ei gate i det sentrale Oslo, i bydelene Oslo sentrum, St. Hanshaugen og Grünerløkka. Den går i dag fra Dronningens gate ved Kirkeristen til Nybrua, og er en av byens eldste gater.

Da Storgata ble anlagt, antagelig kort tid etter at byen ble flyttet i 1624, lå den i sin helhet utenfor vollene og den egentlige by. Den var en hovedinnfartsåre fra Vaterlands bru gjennom forstadsbebyggelsen inn til Store Voldport. Gata fulgte et annet løp enn i dag. Den gikk fra Kirkeristen til krysset med dagens Brugata, og fulgte i hvert fall fra 1700-tallet så det som nå er Brugata til Vaterlands bru. I denne perioden ble gata gjerne kalt Vaterlands Storgade.

Det nåværende gateløpet videre fra krysset med Brugata ble anlagt på 1700-tallet. Den var da en tilførselsvei til løkkeeiendommene i området, fram til omtrent der Hausmanns gate nå ligger. I 1827 ble den opparbeidet helt fram til Akerselva, i forbindelse med at Nybrua sto ferdig dette året. Selskabet for Oslo Byes Vel deltok i denne prosessen, både veibyggingen og beplantning langs den siste delen av veien. På dette tidspunktet fikk Brugata sitt nåværende navn og Storgata sitt nåværende løp. I 1784 hadde forøvrig området fram til Brugata blitt innlemma i byen, og området langs Storgata nord for Brugata ble innlemma i 1839.

Helt fra trikken kom til Oslo har Storgata vært en viktig sporveisgate, og fortsatt har flere trikke- og busslinjer hovedtrasé gjennom gata. Tidligere svingte en del trikker ned Brugata, men der er det ikke lenger trikkespor.

Forstadsbebyggelsen langs Storgata ble tidlig preget av handel og håndverk. Fortsatt i dag er gata, og spesielt den sørlige delen, først og fremst en forretningsgate.

Eiendommer i Storgata

Nr. Navn/beskrivelse Oppført Historie Bilde
1 Doblouggården, femetasjes forretningsgård 18991902 Oppført for grosserer Christian Larsen. Navn etter Brødrene Dobloug, manufakturforretning fra 1901. Nå annen næringsvirksomhet.
2-4-6 1973 Moderne forretningsbygg Oppr. tre bondehandelsgårder, ca. 1700. Nr. 4 revet, men eksisterer ikke lenger. Nybygg 1973 til kontor og forretninger. Norges Automobilforbunds kontorer 1973–2010.
3 1700-tallet To og en halv etasjes forretningsgård Ombygd flere ganger. Da justisråd Paul Thrane eide gården var den sentrum for Oslos musikkliv. Waldemar Thrane vokste opp her. Norsk Speidermuseum.
5 1955 Seksetasjes forretningsgård Postmoderne fasade fra 1991.
7 1901 Femetasjes forretningsgård Konfeksjonsfabrikken og -butikken Stor-Ko-Fa 1929–1988.
9 Ca. 1848 Bygård Reist for kjøpmann Thomas Gjørstad
10a-12 19331934 Forretningsgårder Tidligere håndverkergård, Schougården, oppført 1818 for garvermester Hans Helge Schou. Nå to funksjonalistiske forretningsgårder, ark. Ole Sverre
13a Buddhistorgansisasjonen Karma Tashi Lings samlingssenter
15 1886 Gilbogården, treetasjes gård Navn etter børstefabrikant Ole Gilbo, forretningen i drift ca. 1900–1987, senere McDonald's
17 1870-åra Bolighus med forretninger
18 1881 Treetasjes bolig- og forretningsbygg Carlings Magasin for herrer fra 1920-åra, jeansbutikk fra [[1980
18 Ca. 1900 Gresviggården, forretningsgård Kontor- og forretningsbygg, navn etter Gresvig sykkelfabrikk som holdt til der fra 1910-åra
22 18981900 Forretningsbygg Dekker hele kvartalet til Stenersgata. Dovrehallen lå tidligere her.
21-23 Nå del av Folketeaterbygningen (Youngs gate 2). Tidligere Basarhallene, apoteket Løwen, posthus 1813–1832.
24 1700-tallet Oppført som stall og driftsbygninger Stallen er bevart
25 1916 Seksetasjes forretningsgård Jugendstil, ark. Rudolf Jacobsen. Først Olympia kino, senere Konfektionshuset og kinoen Scala Teater.
26 18981899 Femetasjes forretningsgård Tidl. kjeglebane, trykkeri og konfeksjonsfabrikk. En rekke serveringssteder i andre etasje, først Mercur avholdskafé.
27 1837 Fasade fra 1931. Tidligere overrettsprokurator Schjødts hus, med det katolske Olavskapellet, første katolske kapell etter reformasjonen. Deretter boktrykkere. Rivningsdiskusjoner i 2010[1]. En av Oslos eldste murgårder.
28 1895 Fireetasjes leiegård Kaffistova fra 1930-åra, Follestad & Co fra 1923, nå andre butikker.
31 Ca. 2000 Forretningsbygg Tidl. forretningsgård fra 1859, Fortuna Bryggeris ølhaller fra 1891, Arbeiderforeningen av 1894 fra 1890-åra. Revet 1990-åra, nybygg for Sparebank1.
33 1938 Nietasjes kontorbygg Tidl. Christiania tukthus, revet 1938. Nybygget under okkupasjonen 1940–1945 det tyske Stadtkommandantur. Etter krigen Norges statsbaners hovedadm., nå i Prinsens gate.
34 1971 Gunerius kjøpesenter Kjøpesenter fra 1971, erstattet tidl. handelsbygg fra 1879 som erstattet eldre driftsbygninger Gunerius2.jpg
34b Tidlig 1800-tall? Toetasjes gård En av gatas eldste bygninger. I andre halvdel av 1800-tallet eid av garver Charles Borgen. Gullsmed Paul Bjerke hadde forretning fra 1960-åra.
36a 1932 Salgshallen, basarbygning Erstattet Basarhallene ved Youngstorget da disse ble revet.
36 Mangelsgården Tidl. Prins Christian Augusts Minde, senere Christiania Gassverks adm.bygg, Arbeidsformidlingen og Arbeidsløses kafé
37 1860-åra Kontorbygg
38 1940 Blå Kors-huset, nietasjes forretnings- og kontorbygg Forsamlingssal (600 plasser), Blå Kors-klinikk for rusavhengige. MiRa-senteret.
40 Oslo kommunale legevakt
42 Krohgstøtten Monument for statsråd Christian Krohg.
45 Tidl. Restaurant Cordial, gammel Oslorestaurant fra ca. 1900.
51 1937 Åtteetasjes kontor- og industribygg Funksjonalistisk stil.
53 Tidl. Christiania Gassverk
55 Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel

Referanser

  1. «Krangler nok en gang», NENyheter 2010-06-02, hentet 2013-01-11

Kilder