Storgata 66 (Tromsø)

Storgata 66 en en veldrevet forretningsgård i Tromsø sentrum

Urmaker Lund

Lars Ingebrigtsen fikk målebrev på grunnen, datert 24. mai 1823, tinglyst 3. sept. 1849. Ingebrigtsen fikk også et målebrev på et tillegg til grunnen, i 1828.

Gullsmed J.S. Friis fra Bergen slo seg ned her i 1845. En vel ansett håndverker som senere ble økonom ved Seminaret.

Skjøte fra Lars Ingebrigtsen til Sivert Tobiesen, 1859.

Skjøte fra Sivert Tobiesen til urmaker Johan Fredrik Lund, med klausul om kår til Berntine Fredriksen bestående av fritt hus, 1862.

I 1865 bodde urmaker Fredrik Lund her med kona Hanna (Holmboe) Lund, en datter og pleiedatter. Han hadde tre mann i lære. Andre beboere var skipsfører Lars P. Grønning med familie og skipsfører Anders Johnsen, hans kone Johanna og to barn.

Skjøte fra urmaker F. Lund til bundtmaker M. Nielsen, 1867.

Bundtmaker Nielsen

Bundtmaker Martin Nielsen startet opp i Storgata 56(?) i 1865 og flyttet hit før 1869. «Bundtmaker, pelsverk, samisk husflid og manufaktur».

Bundtmaker Martin Nielsen, kona Sophie og fire barn, sydame Berntine Tobiesen og overrettssakfører John Giæver bodde her i 1900. John Giæver, f. 1864, ble o.r.sakfører i 1889. Han overtok vervet som forsvarer for de svenske lappene etter Kjerschow og gjorde en betydelig innsats. Han var meddommer i krigsretten og hadde mange kommunale verv, var jeger og friluftsmann. Sønnen, som også het John Giæver, gjorde seg senere sterkt bemerket på polarekspedisjoner (Maudheim) og som forfatter. I 1910 hadde Giæver flyttet til Skolegata 33, han døde i 1914.

Kjøpmann Knud Skorve drev en tid forretning her (rundt 1900). (Eller i Storgata 47 der han bodde?).

Bundtmaker Martin og Sophie Nielsen m/familie, sydame Rikke Eriksen, enke og kontordame Thekla Høegh med sine tre døtre Petra, Thekla og Edel, i 1910.

I 1916: M. With, manufakturforretning, ”kransebinderi og godt assortert manfakturforretning”, bundtmaker Martin, Sofie Elisabeth, kontordame Thora Nilsen, stadskonduktør Peter Arnet Amundsen, Agnes Amundsen, sydame Erikka Cecilie Eriksen.

Martin Nielsen døde i 1917, da overtok datteren Randi. Skifteskjøte i M. Nielsen og hustru Josefine Nielsens dødsbo til frk. Randi Nielsen, 1925. Innehaver Randi Nielsen i 1932 og 46, hun døde i 1959.

Doktor Karoline Mathiesen åpnet kontor her i 1928, (1957/72). Hun gjorde gjennom sin legevirksomhet og sitt sosiale og kulturelle virke en stor innsats for fødebyen.

Tonofoto

Tromsø Foto & Rammeforretning, bestyrer Hans D. Jensen, (1940).

M. Nielsens Eftf., buntmaker, hatter, pelsverk, turistartikler, (Vally Kræmer), (1957), pensjonistene Randi og Thora Nielsen, (1957).

Tonofoto A/S, fotoartikler, atelier for amatørarbeider, musikkforretning, (disponent Hans D. Jensen), (1957/99).

Autoimport, import av laste-og personbiler, trucker, (Åsmund Jarl Paulsen), (1966/72), siviløkonom Villy Jensen, (1977).

Vico A/S, (1993/99).

I 2002 startet Sindre Helmersen med Helmersen delikatesser. Omtrent samtidig kom motebutikken Albertine A/S fra Veitasenteret.

Kilder

• Panteregister for Tromsø kommune.
• Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
• Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
• Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
• Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
• Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
• Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
• Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99.

--Einar Dahl (diskusjon) 3. feb 2014 kl. 12:49 (CET)