Storgata 82 (Tromsø)

Storgata 82 ble utskilt fra Storgata 80 i 1865. Se denne for mer om eiendommens tidligere historie.

Nergaard

Målebrev til L.J. Pettersen, datert 4. juli 1821, tinglyst 22. jan. 1844. Sønnen Ludvig overtok forretningen i 1845 med våningshus på hjørnet av Amtmannsgata og butikk mot sør.

Delingsforretning hvor eiendommen ble delt i matr.nr. 46a (Storgata 80) og 46b (Storgata 78), avholdt 6. juli 1863. – Auksjonsskjøte til gullsmed Edelsteen på nr. 46a, 1863.

Kjøpt av den meget dyktige gullsmed Carl Nicolai Edelsteen fra Trondheim. 2 år senere solgte han nordenden av bygget til baker Johan Olaus Nergaard, også han trønder. Nergaard bodde i Fredrik Langes gate 19 i 1865.

Kjøpekontrakt mellom Edelsteen og baker Neergaard angående en del av denne eiendommen, 1865. - Delingsforretning hvor Edelsteens del gis matr.nr. 46a Storgata 80) og Nergaards 46d (Storgata 82).

Erklæring fra baker Joh. Nergaard om å betale en årlig avgift for bruken av et stykke av stiftamtmannsboligens grunn til inngang til sin eiendom, 1871. - Amtmannsboligen lå i Storgata 84 og det fantes ingen gate mellom Storgata og Grønnegata der Cora Sandels gate går i dag.

Huseier og bakermester Joh. Olaus Neergaard med kona Gjertrude Christine og en fostersønn og et hushold på seks; butikkjomfu, to bakersvenner, to lærlinger og ei tjenestejente. I hovedbygningen bodde telegrafist Johan Peter Holte med Martha Bergitte og fire barn, i 1875.

De samme to familiene bodde her 25 år senere, i 1900. Da var Holte blitt telegrafbestyrer og justermester.

Skjøte fra Joh. Neergaard til Ingvald Edelsteen, i 1901.

Tromsø kinematografteater

I 1903 overtok Peder Johansen bakeriet, i 1904 Per Ulrich. Han gikk i kompaniskap med Ingvald Edelsteen og bakeriet fortsatte som ”Edelsteens bakeri” fram til Willumsen sluttet som reisende i skotøy og etablerte Tromsø Kinematografteater her i 1909, samt skoforretning i Storgata.

Leiekontrakt hvor I. Edelsteen bortleier til Th. Willumsen bakeri m/butikk og ytre rom til kinematografteater for 10 år, datert 21. juli, tinglyst 2. sept. 1909.

I 1909 måtte Edelsteen bekjentgjøre at han hadde åpnet akkordforhandlinger.

Kinoen var topp moderne, hadde lysekrone og 22 franske litografier i forhallen. I salen var det 132 sitteplasser, vaskbar gulltapet, taket var malt hvitt og gull og en elektrisk vifte sørget for ventilasjonen. Kinoen ble en stor suksess, men da kommunen gjorde vedtak om kommunal kinodrift gikk Willumsens konsesjon til privat drift ut i 1917. – Den kommunale kinoen Verdensteateret åpnet i 1916 i Storgata 93b.

Leiekontrakt hvor I. Edelsteen bortleier til Tromsø kommunale kinematografer de lokalene som nå benyttes av leieren, 1918. Allerede i 1921 var det tale om å legge ned kinoen, overskuddet ble for lite i de vanskelige økonomiske tidene. Ved utgangen av 1927 var det slutt for godt.

I 1921 kom en ny bekjentgjørelse om akkordforhandlinger.

Den 25. april 1922 kom meldingen om at Ingvald Edelsteens bo var tatt under konkursbehandling.

Skjøte fra skifteretten i I. Edelsteens bo til H. Overvaag, 1923. Overvaag slo sammen Storgata 80 og 82 til en stor møbelforretning og flyttet ikke ut før sent på 1980-tallet.

Det var vanlig å bruke adressen Storgata 80/82 i etterkrigstiden. Disse formaene er listet under adressen Storgata 80.

Skredder Arild Wiklund i 82b, (1966).

Gautes Interiør, (1993/99), Tromsøya Briller (Ståle Jacobsen), (1993),

Bygården AS, (1999).

Kilder

• Panteregister for Tromsø kommune.
• Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
• Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
• Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918].
• Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
• Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99