Stortingsbygningen

Stortingsbygningen i Oslo sentrum har siden 5. mars 1866 vært sete for nasjonalforsamlingen. Den ble tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet etter en langdryg prosess med å finne den rette formen.

Jakten på en arkitekt

Stortinget hadde i 1814 ikke noe eget møtelokale, og måtte leie seg inn hos Oslo Katedralskole i Dronningens gate 15. Stortinget overtok etterhvert denne bygningen, men den ble snart for liten. Huset er nå revet, men stortingssalen ble i 1914 flytta til Norsk Folkemuseum. I 1854 leide Stortinget seg inn i Universitetets Gamle Festsal]] fra til Stortingsbygningen sto ferdig.

I 1836 hadde det første forslaget om en stortingsbygning kommet, og man snakket blant annet om å bruke ei tomt på festningsområdet. Arkitekten Christian H. Grosch leverte et utkast, men det kom ikke noe ut av dette. I 1839 kom Hans Ditlev Franciscus von Linstow med et nytt utkast, denne gang tegnet for en tomt på Slotsveien rett overfor Universitetets bygninger. Også denne gang ble planene lagt til side, det var mange oppgaver og økonomien var ikke god nok til å reise en stortingsbygning.

I 1847 ble det opprettet en stortingskomité for å igjen se på saken. Heinrich Ernst Schirmer fikk i oppdrag å tegne et utkast. Hans bygning i nygotisk stil skulle stå på tomta til Rådmannsgården i Rådhusgata 19. Men igjen ble forslaget lagt bort. I 1855 ble så tomta der Stortingsbygningen ligger kjøpt av regjeringen. Stortinget ga sitt samtykke, og det ble utlyst en arkitektkonkurranse. I 1857 ble et utkast i nygotisk stil fra H.E. Schirmer og Wilhelm von Hanno kåret til vinner. Igjen ble det diskusjon, ikke alle var fornøyd med tegningene. Så kom Emil Victor Langlet inn fra sidelinjen. Han hadde tegnet et utkast, men hadde vært i Italia og rakk ikke å levere det i tide. Forslaget ble godt mottatt, og man åpnet dermed konkurransen på nytt.

Mange var kritiske til Schirmer og von Hannos utkast, mens Langlets så ut til å falle bedre i smak. Men det var samtidig en del som mente at Langlet var for uerfaren, og man tok derfor enda en runde ved å bestille et utkast fra dansken Chr. Hansen. Dette ble foretukket av departementet, men i 1860 besluttet Stortinget at man skulle gå for Langlets forslag.

Under andre verdenskrig

Under andre verdenskrig ble Stortingsbygningen overtatt av Reichskommissariat, og var dermed hovedkvarter for det tyske styret i Norge.

Litteratur

• Mal:WP-artikkel