Strømmen Trævarefabrik: Forskjell mellom sideversjoner
(Lenkke Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri A/S) |
(Carsten E. Borchgrevink aktivert.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> {{thumb|Trevare2.jpg|Strømmen Trævarefabrik omkring 1920}}'''[[Strømmen Trævarefabrik]]''', lokalt kjent som ''Trevar'n'', ble opprettet i [[1884]] av [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]], sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]]. Her ble det laget dører, vinduer og listverk. Særlig var eksporten stor til Holland, Tyskland, England og Spania. Senere produserte bedriften ferdighus som i tillegg til europeiske land ble eksportert til Afrika og Sør-Amerika. I [[1888]] var det 37 arbeidere ved bedriften, ti år senere 60, i [[1912]] var tallet steget til 200 og i 1919 til omkring 360. I 1919 brant bedriften ned, og ble etter det ikke bygget opp til samme størrelse. Ferdighusproduksjonen ble etter brannen lagt ned, mens de fortsatte produksjonen av møbler, dører og kjøkkeninnredninger. Nye eiere startet senere [[Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri A/S]], denne var i drift fram til [[1990]].</onlyinclude> | <onlyinclude> {{thumb|Trevare2.jpg|Strømmen Trævarefabrik omkring 1920}}'''[[Strømmen Trævarefabrik]]''', lokalt kjent som ''Trevar'n'', ble opprettet i [[1884]] av [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]], sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]]. Her ble det laget dører, vinduer og listverk. Særlig var eksporten stor til Holland, Tyskland, England og Spania. Senere produserte bedriften ferdighus som i tillegg til europeiske land ble eksportert til Afrika og Sør-Amerika. I [[1888]] var det 37 arbeidere ved bedriften, ti år senere 60, i [[1912]] var tallet steget til 200 og i 1919 til omkring 360. I 1919 brant bedriften ned, og ble etter det ikke bygget opp til samme størrelse. Ferdighusproduksjonen ble etter brannen lagt ned, mens de fortsatte produksjonen av møbler, dører og kjøkkeninnredninger. Nye eiere startet senere [[Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri A/S]], denne var i drift fram til [[1990]].</onlyinclude> | ||
I området rundt Trevar'n finnes fremdeles to av bedriftens ferdighus. Både [[Trevarelokalet]] og den tidligere direktørboligen tvers over veien kommer fra fabrikken. Det mest kjente ferdighuset er antagelig ''Høfdi'' som arkitekt Olav Olson tegnet for den franske konsul i Reykjavik i [[1908]], og som den islandske regjeringen senere kjøpte som representasjonsbolig. 61 småhus og et hotell ble eksportert til den italienske byen Messina etter at den ble rammet av jordskjelv i [[1908]], mens et dansk gruveselskap tok med ei brakke til Grønland. Hytta til | I området rundt Trevar'n finnes fremdeles to av bedriftens ferdighus. Både [[Trevarelokalet]] og den tidligere direktørboligen tvers over veien kommer fra fabrikken. Det mest kjente ferdighuset er antagelig ''Høfdi'' som arkitekt Olav Olson tegnet for den franske konsul i Reykjavik i [[1908]], og som den islandske regjeringen senere kjøpte som representasjonsbolig. 61 småhus og et hotell ble eksportert til den italienske byen Messina etter at den ble rammet av jordskjelv i [[1908]], mens et dansk gruveselskap tok med ei brakke til Grønland. Hytta til Carsten E. Borchgrevink<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Carsten_E._Borchgrevink Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref> på Kapp Adare i Antarktis står også fremdeles. Der bodde han da han var den første som overvintret i Antarktis (1899-1900). Trevar'n leverte også kirken som ble bygget av hvalfangere i Grytviken på Sør-Georgia i [[1913]]. Den ble satt opp på 29 dager av hvalfangerne der i 1913, og kirken hadde norsk prest fram til [[1931]]. Da fangststasjonen ble nedlagt på [[1960]]-tallet, forfalt kirken. Men i løpet av de siste årene er den blitt restaurert. Hvalfangerklubbene i [[Østfold]] og [[Vestfold]] har i samarbeid med britiske forskere satt den i stand, og i [[1999]] ble den vigslet på nytt. Organisasjonen ''Øyas Venner'' i [[Sandefjord]] planlegger en seremoni der ved hundreårsjubileet i 2013. Nylig feiret også en annen av fabrikkens kirkebygg sitt hundreårsjubileum: ''Tvøroyrar kirke'' på [[Færøyene]] som ble oppført [[1908]]. | ||
[[Trevarelokalet]] fra [[1895]] er for tiden under restaurering av organisasjonen [[Trevar'ns Venner]]. | [[Trevarelokalet]] fra [[1895]] er for tiden under restaurering av organisasjonen [[Trevar'ns Venner]]. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
* Haavelmo, Halvor 1937: ''Skedsmo herred 1837-1937''. Oslo | * Haavelmo, Halvor 1937: ''Skedsmo herred 1837-1937''. Oslo | ||
*[http://lokalhistorie.skedsmo.kommune.no/mainmenu.asp?Id=154 Strømmen Trævarefabrik og Høvleri A/S på Skedsmo kommunes sider om lokalhistorie] | *[http://lokalhistorie.skedsmo.kommune.no/mainmenu.asp?Id=154 Strømmen Trævarefabrik og Høvleri A/S på Skedsmo kommunes sider om lokalhistorie] | ||
<references/> | |||
[[Kategori:Bedrifter i Skedsmo kommune]] | [[Kategori:Bedrifter i Skedsmo kommune]] | ||
Sideversjonen fra 3. jul. 2011 kl. 09:21
Strømmen Trævarefabrik, lokalt kjent som Trevar'n, ble opprettet i 1884 av Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge, sønnesønn av legpredikanten Hans Nielsen Hauge. Her ble det laget dører, vinduer og listverk. Særlig var eksporten stor til Holland, Tyskland, England og Spania. Senere produserte bedriften ferdighus som i tillegg til europeiske land ble eksportert til Afrika og Sør-Amerika. I 1888 var det 37 arbeidere ved bedriften, ti år senere 60, i 1912 var tallet steget til 200 og i 1919 til omkring 360. I 1919 brant bedriften ned, og ble etter det ikke bygget opp til samme størrelse. Ferdighusproduksjonen ble etter brannen lagt ned, mens de fortsatte produksjonen av møbler, dører og kjøkkeninnredninger. Nye eiere startet senere Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri A/S, denne var i drift fram til 1990.
I området rundt Trevar'n finnes fremdeles to av bedriftens ferdighus. Både Trevarelokalet og den tidligere direktørboligen tvers over veien kommer fra fabrikken. Det mest kjente ferdighuset er antagelig Høfdi som arkitekt Olav Olson tegnet for den franske konsul i Reykjavik i 1908, og som den islandske regjeringen senere kjøpte som representasjonsbolig. 61 småhus og et hotell ble eksportert til den italienske byen Messina etter at den ble rammet av jordskjelv i 1908, mens et dansk gruveselskap tok med ei brakke til Grønland. Hytta til Carsten E. Borchgrevink[1] på Kapp Adare i Antarktis står også fremdeles. Der bodde han da han var den første som overvintret i Antarktis (1899-1900). Trevar'n leverte også kirken som ble bygget av hvalfangere i Grytviken på Sør-Georgia i 1913. Den ble satt opp på 29 dager av hvalfangerne der i 1913, og kirken hadde norsk prest fram til 1931. Da fangststasjonen ble nedlagt på 1960-tallet, forfalt kirken. Men i løpet av de siste årene er den blitt restaurert. Hvalfangerklubbene i Østfold og Vestfold har i samarbeid med britiske forskere satt den i stand, og i 1999 ble den vigslet på nytt. Organisasjonen Øyas Venner i Sandefjord planlegger en seremoni der ved hundreårsjubileet i 2013. Nylig feiret også en annen av fabrikkens kirkebygg sitt hundreårsjubileum: Tvøroyrar kirke på Færøyene som ble oppført 1908.
Trevarelokalet fra 1895 er for tiden under restaurering av organisasjonen Trevar'ns Venner.
En del av eiendommen er i dag tatt i bruk som boligområde.
Litteratur
- Amundsen, Kari m.fl.: Complet færdige huse, Bonytt forlag 2002.
- Bunæs, Steinar: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas venner og Strømmen Vel. Strømmen 2010.
- Haavelmo, Halvor 1937: Skedsmo herred 1837-1937. Oslo
- Strømmen Trævarefabrik og Høvleri A/S på Skedsmo kommunes sider om lokalhistorie