Strømmens Værksteds jernbanemateriell etter 1970


Strømmens Værksted leverte jernbanemateriell helt fra etableringen i 1873, og fortsatte med dette fram til slutten av 1900-tallet da det kom nye eierkonstellasjoner inn i bildet. Det kan med rette sies at de gode tradisjonene fra verkstedet er videreført inn de nye virksomhetene. Dette understrekes i de nye eierne Alstoms markering av 150 års jernbane i juni 2023 (vedlegges i artikkelen). I det følgende gis en oversikt over produksjon av norsk jernbanemateriell etter 1970.
Se også Strømmens Værksted og Samferdselsbedriften Strømmens Værksted

El 18 lokomotiv. Foto Norske tog.
Flytoget. Foto Flytoget.
Flytoget 2009 i Strømmens Værksted. Flytoget 2009 i Strømmens Værksted. Fra venstre daglig leder Tor A. Stenhaug, prosjektleder Steinar Persson og fabrikksjef Bjørn Mikalsen. Foto Romerikes Blad/Kay Stenshjemmet.
Strømmens Værksted. Vognhallen. Foto Romerikes Blad/Kay Stenshjemmet.

Strømmens Værksted innstilte i 1979

Samme år ble et nytt Strømmens verksted dannet som datterselskap av NEBB, og dette selskapet fortsatte produksjonen av materiell til jernbane og sporvogn på Strømmen. I 1987 overtok ABB virksomheten til EB (Elektrisk Bureau) i Norge, inkludert togvirksomheten. Strømmens Verksted tilhørte i 1988–1995 EB-(ABB-)konsernet; i 1996–2001 Adtranz, og fra 2001 Bombardier under navnet Bombardier Transportation Norway A/S. De nærmere enkeltheter gjennomgås i det følgende.

OL i Lillehammer 1994 krevde økt transportkapasitet

Strømmen fikk derfor i 1991 en forespørsel fra NSB om å levere nye tog til OL i Lillehammer 1994. En slik oppgave innebar omfattende tiltak for verkstedet. Leveransen av type 69 var avsluttet, så både verktøy og sveisejigger måtte hentes fram fra «skraphaugen». Alle ansatte snudde seg rundt, leverandører ble med og på rekordtid ble det levert i alt 5 nye togsett av type 69 og 3 togsett type 70 til OL. ABB Strømmen fikk i denne perioden også flere nye, store kontrakter, som 16 stk. 3-vogners Flytog (type 71) og 22 stk. El 18 lokomotiver.

Adtranz

ABB solgte i 1996 togvirksomheten til Daimler Benz, og selskapet fikk da navnet Adtranz (ABB Daimler Benz). Adtranz besluttet å endre strategien for virksomheten i Norge. Fabrikken på Strømmen skulle bli en rendyrket montasjelinje for nye tog og all detaljproduksjon skulle settes ut til underleverandører. Det betød slutten på snekker-, plate-, maskin- og sveiseavdelingene, og ansatte i disse avdelingene ble omskolert til togmontører. Adtranz fikk kontrakt på 16 stk. 4-vogns togsett av type 73, dette var de første tog med krenging i Norge. En annen stor leveranse var montering av 34 stk. T-bane vogner til Izmir i Tyrkia, disse ble sendt til Västerås i Sverige for elektrisk sluttmontasje. I 1999 fikk Adtranz også kontrakten på 6 stk. 4-vogns togsett av typen 73B, bygget på samme lest som 73, men uten krenging og bistrovogn. Virksomheten var i grei gjenge, og i årene 1994-1998 var det mellom 150 og 200 ansatte på Strømmen.

Bombardier

Bombardier Transportation kjøpte og tok over Adtranz i 2001, og siste togsett av type 73B ble levert samme år. På den tiden hadde NSB ingen planer for nye tog, og strategien ble dreiet mot ombygging og oppgradering av tog samt ettermarkedet for jernbanemateriell. Da Flytogsettet skulle utvides fra tre til fire vogner fikk de bestilling på «mellomvogn». Dette var den siste nye vogn som ble bygd på Strømmen. En oppgradering av 13 stk. av type 69C var det siste større togprosjektet fra Strømmen. Bombardiers leieavtale for verkstedet på Strømmen gikk ut i 2016, men ble sagt opp i førtid, og portene stengte for godt høsten 2011.

Servicevirksomhet ble etablert i Lodalen på slutten av 90-tallet, først som garantiavdeling for nye tog, dette ble senere utvidet med komponentvedlikehold og salg av reservedeler. Etter flere runder med nedbemanning flyttet administrasjon og Engineering til Helsfyr. Engineering ble senere lagt ned og firmaet flyttet fra Helsfyr. Mange ingeniører startet i konsulentselskaper etter siste oppdrag med innredningen av ombygde B7 vogner. Bombardier flyttet administrasjonen først til Amerikalinjens gård på Jernbanetorget, men fordi Stordalen ville bygge hotell der flyttet de snart til Torggata. Resterende ansatte flyttet senere fra Torggata til Lodalen.

Alstom Transport

I 2021 tok det franske selskapet Alstom over, og Bombardier ble historie. I 2023 er det bare fem fra det opprinnelige Strømmens Værksted som jobber i Lodalen som en del av servicevirksomheten til Alstom Transport i Norge. Men nå peker pilene igjen oppover og Alstom har sikret seg flere store kontrakter som betyr at bemanningen igjen øker og jernbanevirksomheten med fortid fra Strømmen er sikret i lang tid fremover.

Disse kontraktene sikrer Alstoms’ virksomhet i Norge:

  1. ERTMS i alle norske tog
  2. Midtlivsoppgradering av 36 togsett type 72
  3. 55 nye 6-vogns togsett N05/06, med opsjon på 200.


ERTMS

ERTMS står for European Rail Traffic Management System.
Det er et nytt digitalt signalsystem som skal tas i bruk på jernbanen i Norge – en felles standard som skal gjøre det enklere for togtrafikken å krysse landegrensene i Europa.


Markante hendelser og navneskifter

År Navn/hendelse
1873 W. Ihlen, Strømmen
1875 Strømmens MK Værksted, Strømmen (vognskilt)
1883 Strømmens Værksted A/S (Nils Claus Ihlen overtok)
1902 Strømmen stål etablert som en avdeling under Strømmens Værksted A/S
1970 Strømmen Staal skilt ut som eget selskap.
1970 Strømmen Staal – Strømmen-Raufoss opprettet
1973 100-årsjubileum med Kong Olav som gjest
1975 Strømmen Staal nedlagt, Olav Thon overtok etter hvert eiendommen i 1978
1978 Støpegodsproduksjonen overført til Stavanger Stål
1979 NEBB overtok verkstedet
1979-1988 NEBB (Strømmen)
1988-1993 EB Strømmens Verksted
1993-1996 ABB Strømmen
1996 Olav Thon kjøpte vestsiden med påstående bygninger. Verkstedet fikk 20 års leieavtale.
1996-2001 ADtranz (ABB Daimler Benz)
2001-2021 Bombardier Transportation
2021- Alstom Transport


Kilder og litteratur

  • Steinar Persson har bistått med å sette opp denne oversikten. Han startet på Strømmens Verksted i 1991 og kjenner den nyere historien fra innsiden.
  • Amundsen, Kari: «Fra trillebår til Gardermobanen. AS Strømmens Værksted – en kort historikk. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 39-69. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Stefferud, Alf: «Strømmen – tettstedet ved Sagelva. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 11-38. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.


  Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.