Strand under Lier

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Strand
Strand under Lier Kongsvinger Mustad no 18 år 2020.jpg
Vedkomfyren Mustad & Søns No 18 er ett av få fysiske spor etter bosettingen på Strand.
Foto: Per Tore Broen (2020).
Rydda: 1790
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 24
Bnr: Umatrikulert
Type: Husmannsplass

Husmannsplassen Strand under Lier ved Vesle Vingersjøen i tidligere Vinger kommune var ryddet i 1790 av Ole Kjellersen. Han var født på Snare i 1745 og giftet seg i 1768 med Kersti Gundersdatter (1749 – 1819) fra Føsker. Vi vet om barna Malene født på Snare i 1774 og Ole født omkring 1783.

Ole Kjelleren var fra 1776 rydningsmann på en part av Føsker, men ble sagt opp i 1789 av daværende eier lensmann Tron Hersetter for vanskjøtsel av garden, og de ble dømt til å flytte fordi de hadde latt både jord og hus forfalle og dessuten vært oppsetsige.

Men lensmannen lot nåde gå for rett og fornyet bygselkontrakten, et tilbud Ole ikke kunne ta imot «på grunn av sin kones urimelighet og absurditet». Hun på sin side nektet for alt som var tillagt dem og påsto også at de hadde skriftlig kontrakt på bruk av Føsker så lenge de levde, noe lensmannen karak­teriserte som en «åpenbar usannhet». Selv om de var ferdige på Føsker, hadde ikke lensmannen slått hånden av dem, for de fikk muligheten til å starte på nytt i Strand. Men de kom på kant med husbonden nå også, og i 1807 stevnet eieren lensmann Tougbøll dem for skyldig avgift og sa dem opp. Nå hevdet de i retten at de aldri hadde svart og heller ikke kunne svare noe for plassen, for det var verken hus eller dyrket jord da de kom dit. Men så viste det seg at i den tiden Hersetter hadde vært eier, hadde han trukket Ole Kjellersen 2 daler i året for plassen, det var den nye eier som ikke hadde fått noe. Nå bød Ole 1 daler for året, og det ble akseptert i og med at  husmannen var både gammel og skrøpelig.

Etter at Ole Kjellersen og Kersti var borte fra plassen, var det i noen år innerster som holdt til på Strand. Den siste vi vet om, var feieren Ole Andersen som bodde her fra omkring 1830 til han døde på Strand nyttårsdag 1846. Han var født i 1795 og gift med Karen Olsdatter.

Svante Andersen (1837 – 1910)

Så lå Strand øde til omkring 1870, og den som flyttet hit da, var Svante Andersen. Han hadde kommet til Vinger som skinnelegger på Kongs­vingerbanen og ble senere baneformann. Av det gamle Strand var det ikke mer igjen enn tomtene, "Køyetomta" nordvest i jordet. Svante Andersen bygde sine hus lenger sør, og i 1875 hadde han fått opp åker til litt bygg og grasfrø og 4 tønner poteter og kunne fø 2 kyr. Senere dyrket han opp mer jord og fikk seg driftsbygning.

Svante flyttet fra Sverige til Skedsmo i 1855 og skal fra sin oppvekst ha vært vant til hagestell og fruktdyrking. Han ville ha det slik i Strand også, så han satte flere frukttrær enn det som var vanlig på en plass i Vinger på denne tiden. Det vokste godt i de bratte sol­bakkene i Strand.

Svante Strand rådde med så mye. Når han tok seg tid til å følge barna til en kveldsskole som ble holdt ved Lier skole, var det ikke bare for at de skulle kjenne seg trygge i vintermørke og snø. Han plasserte seg også selv i skolestua sammen med elevene.

Svante Andersen (1837 – 1910) var gift med Olava Nilsdatter (1844 – 1920) fra Skedsmo. De fikk elleve barn i årene 1863 til 1889, og fem av dem ble enten selv ansatt ved jernbanen eller gift med jernbaneansatte.

Etter 1920 da Olava Strand døde, har det bodd flere her som vi ikke kan dokumentere. I forbindelse med elektrifiseringen av Kongsvingerbanen i 1949 hadde Oskar Adolf Olsen født 1807 fra Eidskog og Helga Bekkholt født 1913 fra Brandval leid seg inn på Strand. Oskar Adolf var med i et arbeidslag som tok ut steinmassene til tunnelen for omformerstasjonen på Kurudsand. Etter dem har plassen stått tomt og forfalt.

Tuftene etter våningshuset som var om lag 6 × 7 m² er fortsatt synlige i 2020. Under halve huset var det jordkjeller, mens resten av bygget har stått på pilarer. Utenfor står en vedkomfyr fra Mustad & Søn sammen med en vindskjev utedo. Noen gjerdestolper og et ripskjerr har holdt stand mot den grove og hogstmodne granskogen i området, mens noen epletrær skal ha stått der så sent som på 1970-tallet.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.1618601° N 12.0487910° Ø