Strandhotellet (Gjøvik)

Strandhotellet, Strand Hotel, i 1954.

Foto: Jac Brun

Strandhotellet, offisielt Quality Hotel Strand, er et hotell i Elvegata 2-4 i Gjøvik sentrum.

Den eldste delen ble bygd i årene 1946–1951 og tegnet av arkitekt Knut Knutsen. Knutsen hadde også tegnet Viking Hotell i Oslo. Planene for et nytt hotell ble lagt allerede på 1930–tallet, og det skulle være et privat/kommunalt samarbeid. Andre verdenskrig satte en stopper for disse planene, men det ble siden vedtatt av bystyret at hotellkonsortiet skulle få et nedskrivingsbidrag og garanti for fri tomt. Byggherrer var Gjøvik kommune samt private interessenter. Knut Knutsen vant arkitektkonkurransen foran blant andre O. Eindride Slåtto, Ulf Haslev, samt Lycke-Enger og Enger. Tomten hadde tidligere hatt bedrifter som Wang, Bjerring og Øveraasen, samt diverse sirkus og tivoli. Hotellet ble offisielt åpnet den 9. februar 1951. Direktør var W.A. Hartmann.

Strandhotellet fikk oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, og ble av det nederlandske fagtidsskriftet Horeca kalt ett av Norges mest moderne hoteller.

I 2011 ble hotellet utvidet og bygd sammen med det nye Gjøvik Kultursenter, som blant annet rommer Gjøvik kino og en teaterscene.

Strandhotellet på Gjøvik – det store hotellet

Strandhotellet på Gjøvik, også kalt Strand Hotell, ble oppført i årene 1946-51. Hotellet ligger sørøst i byen ved Hunnselva, nær Mjøsas bredder. Selv med sin massive form og dekorative fasade, ligger hotellet beskjedent i bybildet og skuer utover vannet. Beskjedent er derimot ikke beskrivende for arkitekten bak hotellet. Bak oppføringen finner vi en av norgeshistoriens mest kjente arkitekter, Knut Knutsen. Strandhotellet ble til i et møte mellom ulike viljer – av slikt ble det skapt tankevekkende arkitekturhistorie og et omdiskutert bygg.

Tidlig på 1900-tallet ble det bygget mellom 150 og 200 turisthoteller og sanatorier i Norge. Markedet stagnerte med utbruddet av første verdenskrig, og tok seg først opp igjen i etterkrigstiden. I tidsrommet 1946–1953 ble det bygget 53 hoteller og omkring 175 turiststasjoner i Norge. I 1960-årene ble det bygget hotell som vanlige arbeiderfolk også skulle ha råd til å benytte. Viking hotell i Oslo ble bygget i anledning de Olympiske vinterlekene i 1952 – og er nok det mest kjente folkehotellet i så måte. Det er tegnet av arkitekt Knut Knutsen, og var på det tidspunkt Skandinavias største hotell.

I Gjøvik ønsket man å legge til rette for økt turisme, og allerede på 1930-tallet forelå det planer for et nytt hotell i byen. Man så behovet for et nytt hotell, siden to av byens fire hotell ble brukt til andre formål. Det nye hotellet skulle bygges på bakgrunn av privatkommunalt samarbeid, men andre verdenskrig satte en stopper for dette. Arbeidet fortsatte etter frigjøringen og bystyret vedtok at kommunen skulle gi hotellkonsortiet et nedskrivingsbidrag, samt garanti og fri tomt til byggeprosjektet. Byggherrer var Gjøvik kommune og private interessenter. De sistnevnte kontaktet Norsk Arkitektforening, og sammen utarbeidet de et program for arkitektkonkurranse. Arkitektforeningen inviterte i 1946 fire arkitekter til en arkitektkonkurranse om byggeprosjektet. Foruten Knut Knutsen var disse O.Eindride Slåtto, Ulf Haslev, firmaet Lycke-Enger og Enger. Knutsens forslag ble antatt.

Strandhotellet – «vil alltid ligge byens hjerte nær»

Strandhotellet løftet seg over hustakene i den hvite by ved Mjøsa, på en tomt som tidligere hadde tjent som sirkus- og tivolitomt, og rommet bedrifter som Vang, Bjerring og Øveraasen. Hotellet ble offisielt åpnet 9. februar 1951. Til åpningen inviterte direktør W.A. Hartmann og konen om lag 100 mennesker, deriblant Gjøvik bystyre og formannskap.

Etter en omvisning i hotellet fra kjeller til loft samlet gjestene seg til et veldekket bord i hotellets store sal. Direktør Hartmann holdt en tale hvor han takket og berømmet Gjøvik kommunes initiativ som hadde gjort reisningen av hotellet mulig. Han adresserte talen til bystyret og formannskapet ved ordfører Niels Ødegaard. Ordfører Ødegaard takket for talen, og lovet på byens vegne at hotellanlegget alltid ville ligge byens hjerte nær.

Det store hotellet – som folk kalte det, var gedigent i Gjøvik bys sammenheng. Kombinasjonen av kurbad og hotell, samt den enorme svømmehallen, bidro til at hotellet stod i en særstilling her til lands. Hotellet kunne skilte med hundre senger fordelt på seksti rom.

Grunnplanen til hotellet er satt sammen av tre overlappende bygningsvolumer – fra venstre mot høyre, som to lave og én høy bygningsblokk. Blokkene er sammenhengende, med den midterste blokken trukket tilbake fra gaten. Blokkene skiller hotellets ulike funksjonsenheter. Hotellfunksjonene er lagt til høyblokken der vertikalkommunikasjoner og servicerommene er samlet i en kjerne med korridorer omkring, og hotellværelsene utenfor. En takterrasse med plass til inntil 80 personer er bokstavelig talt «kronen på verket». Kino-, teater- og konsertlokalene med tilhørende garderobe og billettluke var lagt til den midtre blokken. I blokken til venstre skulle vinmonopolet ha utsalg.

Den rustikke hotellfasaden består av en synlig skjelettkonstruksjon av dragere og søyler i betong. Vinduer og rød teglstein fyller feltene i betongkonstruksjonen, og skaper en oppdelt og rutete effekt. På høyblokken varierer vinduene med vertikal og horisontal orientering. De to øverste etasjene på den høye blokken er trukket inn fra fasaden og er nærmest usynlige fra gateplan. Skiferlagte pulttak over vinduene skjermer for solen. Pulttakenes form tas opp igjen i en skiferkledd gesims over femte etasje, og forsterker den horisontale orienteringen. Det ble foreslått å sette inn glassrelieffer i felter hvor det ikke var vinduer, men disse ble i stedet fylt igjen med betong. Fasademotivet er asymmetrisk og er et typisk trekk for arkitekturen på 1950-tallet.

Arkitekt Knut Knutsen valgte materialer med den intensjon at disse skulle bli finere med tiden, etter hvert som vær, klima og bruk ville prege dem. Hensikten var at materialene skulle stå med sin egenart og ikke tildekkes. Hvis overflaten skulle prepareres måtte det, etter hans mening, være av praktiske grunner. Tross Knutsens anbefalinger om upreparerte overflater i eksteriøret på hotellet, ble både vinduer og betong malt.

Fra Strandgata leder en trapp opp til hovedinngangen og hotellets vestibyle. Derfra er det også atkomst til underetasjen. Den røde teglsteinen på fasaden er videreført i vestibylen. Knutsen foreslo å kle disse veggene med fargerike utsmykkinger i form av mosaikkbilder og skulpturer. Rommet skulle løses opp ved at bevegelsen i kuben skulle føres videre i tredimensjonal utsmykking. Innholdet i kunsten ble foreslått som litterær, med den hensikt å stimulere mennesket til å tenke selv.

Integrert kunst i arkitekturen var en trend i tiden, og kan sees på flere samtidige bygninger. Dette var en tendens som avløste den strenge og dekorfrie funksjonalismen. I fellesrom ønsket Knutsen å stille ut tidløs brukskunst som var oppnåelig for alle i anskaffelse. I hotellets festsal foreslo Knutsen å dekorere veggene med filleryer, flettet kurv og selje. Materialene var et rimelig alternativ, samtidig som ryene ville fremme akustikken i salen.

Knutsen tegnet interiørene i furu, teak og eik, men byggherren fant ikke furu pent. Til vestibylen designet arkitekten helstoppede møbler i mønstrete og fargerike tekstiler, med skjelett av bjørk, hvit bøk, eik, mahogny, teak og oregon pine. Byggherren fant Knutsens møbelforslag for kostbart å produsere, og overlot i stedet møbleringsarbeidet til danske innredningsspesialister. Byggherren opplevde stadig at Knutsen ikke tok hensyn til de økonomiske rammene for byggeprosjektet, og forholdet mellom de to partene var problematisk. I korte trekk kan hotellfasaden karakteriseres som tung, sammensatt og asymmetrisk – og kan betraktes som en motsats til funksjonalismens enkle og rene flater. Bygningens rytmiske forskyvninger og sammensatte fasade bidrar til at den fremstår som mindre enn den i virkeligheten er.

Den skriftlige resepsjonen – «Alle tiders byreklame»

Strandhotellet ble viet oppmerksomhet i flere av landets aviser, og ble omtalt som imponerende i norsk sammenheng. Utenlandske blader og aviser var også fulle av lovord. I det nederlandske fagbladet for hoteller, restauranter og kafeer, Horeca, ble Strandhotellet omtalt som ett av Norges mest moderne hoteller. Videre ble hotellets komfort fremhevet, likeledes kurbadet med røntgenavdeling, den moderne solterrassen hvor gjestene får en skjønn utsikt over Mjøsa, og dessuten den korte avstanden til tennisbaner og Hovdetjernet. En av Aftenpostens utsendte skildret besøket på hotellet slik:

Noe av det som slår en ved en vandring gjennom hotellet er den gjennomført praktiske måte alt er ordnet på. De brede korridorer er belagt med tykke, engelske løpere, liksom alle de teppebelagte værelser har forgang. Arkitekten, Knut Knutsen har gitt [hotellet] en reisning og en fasade mot byen og mot Mjøsa, som er ulik alle andre store hus i dette land. Også i interiørene har arkitekten skapt en hel serie gode detaljer, som gjør det til en sann fryd å vandre omkring i bygget. Den store resepsjonen ser ut til å bli en verdig rival til Grands i Oslo, som mange hittil har regnet for den vakreste i Norge. Når neste års premier for vakre og gode bygg skal deles ut, vil Knut Knutsens Strandhotellet være å finne i forreste rekke.

Med kurbadet fremsto Strandhotellet som en nyskapning og inntok en særstilling i samtiden.

Kurbadet får til rådighet alle de nyeste hjelpemidler som legevitenskapen rår over på dette felt, og man regner med så vel innenlandsk som utenlandsk klientell, liksom det selvsagt også skal brukes av byens egne borgere. Det er meningen å forsøke å gjøre Strandhotellet (…) til noe av et kultursentrum for hele distriktet. Den store konsertog teatersal er nå så godt som helt ferdig. (…) Neste skritt i utviklingen blir byggingen av et kinolokale i tilknytning til Strandhotellet, og dessuten lokaler for bibliotek og kunstforening.

I Oppland Arbeiderblad kunne man lese under overskriften «Svømmerne prøver bassenget i Strandhotellet»:

Strandhotellet med det nye kulturhuset til høyre.

Foto: Øyvind Holmstad (2013).

I går ble svømmebassenget prøvet for første gang av svømmere fra Gjøvik og Oslo. Begivenheten ble filmet av Norsk Film. Blant de som prøvde seg i vannet var for øvrig også skøyteløperen Sverre Haugli, som så ut til å føle seg like vel hjemme her som på skøytebanen.

«Dette må da være alle tiders byreklame» – sa en av deltakerne som deltok på Gartnerkongressen på Strandhotellet høsten 1951. Norsk gartnerforenings formann, handelsgartner Hannestad, syntes det var hyggelig å komme til en by som Gjøvik, og syntes det var enestående at en liten by som denne kunne oppvise så flotte og store lokaler som hotellets.

Knut Knutsen var en viktig talsmann for funksjonalismens formspråk i samtiden og i norsk kulturliv. Han var brobygger mellom norsk byggeskikk og moderne arkitektur. Knutsen var en av etterkrigstidens viktigste arkitekter i Norge, og Strandhotellet på Gjøvik regnes blant hans hovedverk.

Litteraturliste

Artikkelen bygger i hovedsak på Rina Nysethbakkens kunsthistoriske analyse av hotellet, som stod på trykk i Mjøsmuseets årbok for 2009. Artikkelen har blitt forkortet og bearbeidet. Nysethbakken bygger på:

Hartmann, W.A. og Esmark, Lars H: Viking og Strandgården. To svar. I Byggekunst nr 1, 1954.
Johnsen, Espen: Arkitektur og design 1950-70. (2007)
Knutsen, Knut: Viking og Strandgården. I Byggekunst nr 8, 1953.
Lund, Nils-Ole: Arkitekturteorier siden 1945. (2001)
Mollgard, Reidar: På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år – 1861–1961. (1961)
Paulsberg, Terje: Høvdingen Niels Ødegaard. Alt for Gjøvik. (2003)
Solbakken, Bente Aass: Hundre års nasjonsbygging: «Scener for opplevelser». (2005)
Tvedten, Arne S. og Bengt E.Knutsen: Knut Knutsen (1982)

Eksterne lenker

• Hjemmeside
• OA.no: «Kongelig kulturhusåpning» (publisert 12. mars 2011).