Sulitjelma: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(galleri)
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(9 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Sulitjelma and Langvann in 1928.jpg|Sulitjelma og Langvatnet i 1928.|Anders Beer Wilse}}
{{thumb|Sulitjelma and Langvann in 1928.jpg|Sulitjelma og Langvatnet i 1928.|[[Anders Beer Wilse]]}}
'''[[Sulitjelma]]''' ([[lulesamisk]] ''Sulisjielmmá'') er et tettsted i [[Fauske kommune]] i [[Nordland]], nord for [[Langvatnet (Fauske)|Langvatnet]] inn mot riksgrensa. Det er mest kjent som et tidligere gruvesamfunn, og ble bygd opp omkring [[Sulitjelma gruver]] som åpna i 1886. Etter nedleggelsen av gruvene i 1991 har folketellet sunket kraftig, fra et høydepunkt i 1910 med 2789 innbyggere til bare 419 i 2012.
{{thumb|Reise på taubanen mellom Sulitjelma og Jakobsbakken.jpg|Karl Fjell på taubanen mellom Sulitjelma og [[Jakobsbakken (Sulitjelma)|Jakobsbakken]]. En vanlig, men ulovlig reiseform.|Kjell Fjell/[[Nordlandsmuseet]]|1950-1955}}
'''[[Sulitjelma]]''' ([[pitesamisk]] ''Sulidælbmá'', [[lulesamisk]] ''Sulisjielmmá'') er et tettsted i [[Fauske kommune]] i [[Nordland]], nord for [[Langvatnet (Fauske)|Langvatnet]] inn mot riksgrensa. På folkemunne blir det kalt Sulis. Det er mest kjent som et tidligere gruvesamfunn, og ble bygd opp omkring [[Sulitjelma gruver]] som åpna i 1886. Etter nedleggelsen av gruvene i 1991 har folketallet sunket kraftig, fra et høydepunkt i 1910 med 2789 innbyggere til bare 419 i 2012.


Stedsnavnet antas å være en norsk gjengivelse av samisk ''Sulečielbma''. Dette navnet har ikke blitt forklart.
Stedsnavnet antas å være en norsk gjengivelse av samisk ''Sulečielbma''. Dette navnet har ikke blitt forklart.


Gruvene i Sulitjelma var den største kobberprodusenten i landet inntil driften ikke var lønnsom. Det er i dag en del stein- og metallindustri som produserer pyntegjenstander og smykker av råstoff fra gruvene, og et gruvemuseum. I den nedlagte gruvebyen [[Jakobsbakken]] rett ved Sulitjelma er det nå ungdoms- og misjonssenter.  
Gruvene i Sulitjelma var den største kobberprodusenten i landet inntil driften ikke var lønnsom. Det er i dag en del stein- og metallindustri som produserer pyntegjenstander og smykker av råstoff fra gruvene, og et gruvemuseum. I den nedlagte gruvebyen [[Jakobsbakken (Sulitjelma)|Jakobsbakken]] rett ved Sulitjelma er det nå ungdoms- og misjonssenter.  


[[Sulitjelmabanen]] ble utbygd i tre etapper i 1896, 1915 og 1956. Den ble nedlagt i 1972, og [[riksveg 830]] følger den tidligere jernbanetraseen.  
[[Sulitjelmabanen]] ble utbygd i tre etapper i 1896, 1915 og 1956. Den ble nedlagt i 1972, og [[riksveg 830]] følger den tidligere jernbanetraseen.  
Det er skrevet både fagbøker og en del skjønnlitteratur om Sulis, bl.a. Dag Skogheims kjente Sulis-Valby-serie.


==Galleri==
==Galleri==


<gallery>
<gallery>
Fil:Sulitjelma - no-nb digifoto 20151127 00028 NB MIT FNR 13998.jpg|Sulitjelma i 1954. {{byline|Ukjent/Mittet}}
Fil:Sulitjelma - no-nb digifoto 20150129 00074 NB MIT FNR 15539.jpg|Sulitjelma i 1955. {{byline|Ukjent}}
Fil:Sulitjelma - no-nb digifoto 20150129 00074 NB MIT FNR 15539.jpg|Sulitjelma i 1955. {{byline|Ukjent}}
</gallery>
</gallery>
Linje 18: Linje 22:
* [https://snl.no/Sulitjelma Sulitjelma] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/Sulitjelma Sulitjelma] i ''Store norske leksikon''.
* {{SSB Tettsteder 1 2012}}
* {{SSB Tettsteder 1 2012}}
* {{kartverket|767506}}


[[Kategori:tettsteder]]
 
== Litteratur ==
 
* Sivertsen, Bjarne: ''En familie og et gruvesamfunn : familien Sivertsen fra Sulis''. [B. Sivertsen], 2009. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060905064}}
* Skogheim, Dag: ''Sulis''. Tiden, 1980.ISBN 8210019244 | 8210019252. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007041301049}}
* Skogheim, Dag: ''Café Iris''. Tiden, 1982. ISBN 8257401889 | 8210022709.  {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007041301041}}
* Skogheim, Dag: ''November-44.'' Tiden, 1984. ISBN 8210025902. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013121806124}}
* Skogheim, Dag: ''Sølvhalsbåndet : merkedager : roman.'' Tiden, 1986. ISBN 8210029533.  {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013022606172}}
 
 
 
[[Kategori:Sulitjelma|  ]]
[[Kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Fauske kommune]]
[[Kategori:Fauske kommune]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:29

Sulitjelma og Langvatnet i 1928.
Karl Fjell på taubanen mellom Sulitjelma og Jakobsbakken. En vanlig, men ulovlig reiseform.
Foto: Kjell Fjell/Nordlandsmuseet (1950-1955).

Sulitjelma (pitesamisk Sulidælbmá, lulesamisk Sulisjielmmá) er et tettsted i Fauske kommune i Nordland, nord for Langvatnet inn mot riksgrensa. På folkemunne blir det kalt Sulis. Det er mest kjent som et tidligere gruvesamfunn, og ble bygd opp omkring Sulitjelma gruver som åpna i 1886. Etter nedleggelsen av gruvene i 1991 har folketallet sunket kraftig, fra et høydepunkt i 1910 med 2789 innbyggere til bare 419 i 2012.

Stedsnavnet antas å være en norsk gjengivelse av samisk Sulečielbma. Dette navnet har ikke blitt forklart.

Gruvene i Sulitjelma var den største kobberprodusenten i landet inntil driften ikke var lønnsom. Det er i dag en del stein- og metallindustri som produserer pyntegjenstander og smykker av råstoff fra gruvene, og et gruvemuseum. I den nedlagte gruvebyen Jakobsbakken rett ved Sulitjelma er det nå ungdoms- og misjonssenter.

Sulitjelmabanen ble utbygd i tre etapper i 1896, 1915 og 1956. Den ble nedlagt i 1972, og riksveg 830 følger den tidligere jernbanetraseen.

Det er skrevet både fagbøker og en del skjønnlitteratur om Sulis, bl.a. Dag Skogheims kjente Sulis-Valby-serie.

Galleri

  • Sulitjelma i 1954. Foto: Ukjent/Mittet
    Sulitjelma i 1954.
    Foto: Ukjent/Mittet
  • Sulitjelma i 1955. Foto: Ukjent
    Sulitjelma i 1955.
    Foto: Ukjent

Kilder


Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sulitjelma&oldid=2111568»