Svartskog: Forskjell mellom sideversjoner
(malrydding) Tagg: 2017-kilderedigering |
(råtekst fra Oppegård leksokon - Svartskog) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Oppegård - bevar Svartskog.JPG|Graffiti ved Roald Amundsens vei (FV 126): «Bevar Svartskog»|[[Bruker:Siri J|Siri Johannessen]]|2016}} | {{thumb|Oppegård - bevar Svartskog.JPG|Graffiti ved Roald Amundsens vei (FV 126): «Bevar Svartskog»|[[Bruker:Siri J|Siri Johannessen]]|2016}} | ||
'''[[Svartskog]]''' er et landskapsområde i den vestlige delen av [[Oppegård kommune]]. | '''[[Svartskog]]''' er et landskapsområde i den vestlige delen av [[Oppegård kommune]]. | ||
Skog- og jordbruksområde mellom Gjersjøen og Bunnefjorden. Pollenprøver viser at området har vært brukt av mennesker i over 8000 år. Ref. Nøstvedt-kulturen 7000-4000 f.Kr. I den perioden lå strandsonen 50-70 m over nåværende. Gravminner sør for Oppegård kirke viser at det har vært bosetning fra bronsealderen (1800-500 f.Kr.) De drev svibruk. Fra omkring 800 f.Kr ble det fast bosetning i Sandbuktskogen på den nordre delen av S. som varte til ca 400 e.Kr. Fra samme tidsrom er det funnet keramikkskår, kokegroper, jernslagg og kullgroper i den sørlige delen av S. Rundt år 1000 ble det oppført en stavkirke der kirken ligger etter hvert og området rundt ble kalt Gjerdarudin. Eldste antegnelse gjelder Bålerud eller Bardarrud i 1279. Gjerdarud kirke hadde egen prest gjennom hele middelalderen noe som indikerer en rik og folkerik bygd. Etter Svartedauen var det ikke nok folk til å holde egen prest. Derfor ble kirken lagt under Nesodden. Den øvrige administrasjonen fulgte med og ble der til 1915. Fra 1870-årene kom dampskipstrafikken og det ble populært for rike Christianiafolk å bygge landsteder på Sv. | |||
Sv har kulturminner fra steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder og nyere tid. Det er funnet 18 Nøstvedt-boplasser nord for Delingsdalen. Terrassen i Sandbuktskogen representerer den største samling hustufter fra forhistorisk tid i Norge. | |||
Som distriktsnavn ble tidligere brukt Baardrud. Endret til Sv. I 1928 også som poststed. Var kommunens (sognets) første sentrum med første kirke og skole. Rundt 1600 e.Kr. ble det anlagt inn- og utmarkskiller i form av sirlig utførte steinmurer. | |||
Svartskogdagen ble startet i 1946 for å skaffe penger til idrettsplass. Postkontoret ble nedlagt i 1996 og landpostbud overtar. | |||
I 1972 legger Oppegård BBL frem planer om en by for 40 000 på Sv. Svartskogdagene gjenoppstår i 1974 etter 30 års dvale. Ordføreren kjørt i samme vogn som presten fra Nesodden i sin tid. | |||
O k sier nei til Oslos planer om campingplass ved Bekkensten i 1976. Etter heftige protester besluttet O k i 1998 å bygge ut området mellom Vestenga, Delingsdalen, Bråte og Lerskallen. Foreningen Gerdarudin ble dannetfor å organisere motstanden mot utbyggingen. Saken ligger nå i departementet. | |||
[[Kategori:Svartskog| ]] | [[Kategori:Svartskog| ]] | ||
[[Kategori:Oppegård kommune]] | [[Kategori:Oppegård kommune]] | ||
[[Kategori:Grender og bygdelag]] | [[Kategori:Grender og bygdelag]] | ||
{{oppegård leksikon}} | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Sideversjonen fra 22. aug. 2019 kl. 17:35
Svartskog er et landskapsområde i den vestlige delen av Oppegård kommune.
Skog- og jordbruksområde mellom Gjersjøen og Bunnefjorden. Pollenprøver viser at området har vært brukt av mennesker i over 8000 år. Ref. Nøstvedt-kulturen 7000-4000 f.Kr. I den perioden lå strandsonen 50-70 m over nåværende. Gravminner sør for Oppegård kirke viser at det har vært bosetning fra bronsealderen (1800-500 f.Kr.) De drev svibruk. Fra omkring 800 f.Kr ble det fast bosetning i Sandbuktskogen på den nordre delen av S. som varte til ca 400 e.Kr. Fra samme tidsrom er det funnet keramikkskår, kokegroper, jernslagg og kullgroper i den sørlige delen av S. Rundt år 1000 ble det oppført en stavkirke der kirken ligger etter hvert og området rundt ble kalt Gjerdarudin. Eldste antegnelse gjelder Bålerud eller Bardarrud i 1279. Gjerdarud kirke hadde egen prest gjennom hele middelalderen noe som indikerer en rik og folkerik bygd. Etter Svartedauen var det ikke nok folk til å holde egen prest. Derfor ble kirken lagt under Nesodden. Den øvrige administrasjonen fulgte med og ble der til 1915. Fra 1870-årene kom dampskipstrafikken og det ble populært for rike Christianiafolk å bygge landsteder på Sv.
Sv har kulturminner fra steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder og nyere tid. Det er funnet 18 Nøstvedt-boplasser nord for Delingsdalen. Terrassen i Sandbuktskogen representerer den største samling hustufter fra forhistorisk tid i Norge.
Som distriktsnavn ble tidligere brukt Baardrud. Endret til Sv. I 1928 også som poststed. Var kommunens (sognets) første sentrum med første kirke og skole. Rundt 1600 e.Kr. ble det anlagt inn- og utmarkskiller i form av sirlig utførte steinmurer.
Svartskogdagen ble startet i 1946 for å skaffe penger til idrettsplass. Postkontoret ble nedlagt i 1996 og landpostbud overtar.
I 1972 legger Oppegård BBL frem planer om en by for 40 000 på Sv. Svartskogdagene gjenoppstår i 1974 etter 30 års dvale. Ordføreren kjørt i samme vogn som presten fra Nesodden i sin tid.
O k sier nei til Oslos planer om campingplass ved Bekkensten i 1976. Etter heftige protester besluttet O k i 1998 å bygge ut området mellom Vestenga, Delingsdalen, Bråte og Lerskallen. Foreningen Gerdarudin ble dannetfor å organisere motstanden mot utbyggingen. Saken ligger nå i departementet.
|
Svartskog er basert på en artikkel fra Oppegård leksikon og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |