Sverdet fra Grøva: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 22. mai 2018 kl. 07:53

Sverdet som avbildet hos Jakobsen 1922

Sverdet fra Grøva nevnes først i to skinnbrev av den 16. november 1544 (jf. DN XIII 676 og 677) angående en eiendomshandel i Grøva i Vefsn, Nordland.^[1] Sverdet var del av betalingen som Nils Persson gav for gården. Det skal være identisk med sverdet som i dag finnes hos Vefsn museum. Bladet er 98 centimeter langt.^[2]

Sverdet er avbildet på side 379 i bind 1 av Vefsn bygdebok og i Mikal Jakobsens Kanikgjeld (1922).

Jakobsen, M. 1922. Alstahaug Kanikgjeld eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald : En historisk statistisk beskrivelse efter originale utrykte og trykte kilder fra de ældste tider indtil MDCCCCXIV (1914) Mosjøen: eget forlag. Digital versjon på Nettbiblioteket
Svare, Bjarne & Ivar M. Edvardsen 1974. Vefsnbygdene fram til 1930 & Plantelivet i Vefsnbygdene Mosjøen: Vefsn kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|Sverdet som avbildet hos Jakobsen 1922}}
-'''[[Sverdet fra Grøva]]''' nevnes først i [[Skinnbrevene fra Grøva|to skinnbrev]] av den [[16. november]] [[1544]] (jf. [[Diplomatarium Norvegicum|DN]] XIII 676 og 677) angående en eiendomshandel i [[Grøva (Vefsn, gnr. 20)|Grøva]] i [[Vefsn kommune|Vefsn]], [[Nordland]].<ref>Svare 1974:375.</ref> Sverdet var del av betalingen som [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]] gav for gården. Det skal være identisk med sverdet som i dag finnes hos [[Vefsn museum]]. Bladet er 98 centimeter langt.<ref>Svare 1974:379.</ref>
+'''[[Sverdet fra Grøva]]''' nevnes først i [[Skinnbrevene fra Grøva|to skinnbrev]] av den [[16. november]] [[1544]] (jf. [[Diplomatarium Norvegicum|DN]] XIII 676 og 677) angående en eiendomshandel i [[Grøva (Vefsn gnr. 20)|Grøva]] i [[Vefsn kommune|Vefsn]], [[Nordland]].<ref>Svare 1974:375.</ref> Sverdet var del av betalingen som [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]] gav for gården. Det skal være identisk med sverdet som i dag finnes hos [[Vefsn museum]]. Bladet er 98 centimeter langt.<ref>Svare 1974:379.</ref>
 Sverdet er avbildet på side 379 i bind 1 av [[Vefsn bygdebok]] og i [[Mikal Jakobsen]]s ''Kanikgjeld'' ([[1922]]).