Sverdet fra Grøva: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Sverdet skal være av typen [[landsknekt]]sverd, som var vanlig i første halvdel av [[1500-tallet]].<ref>''Store norske leksikon'' 2014.</ref> Bladet er 98 centimeter langt.<ref>Svare 1974:379.</ref> | Sverdet skal være av typen [[landsknekt]]sverd, som var vanlig i første halvdel av [[1500-tallet]].<ref>''Store norske leksikon'' 2014.</ref> Bladet er 98 centimeter langt.<ref>Svare 1974:379.</ref> | ||
Sammen med Nils Perssons bakgrunn i jordeiende bondestand kan landsknektsverdet antyde at Nils var soldat eller av [[setesvein]]- eller [[væpner]]slekt, men det kan for all del også være en gjenstand som man hadde kjøpt til pynt. Sverdets verdi taler likevel minst for det sistnevnte. I forbindelse med handelen i 1544 ble sverdet priset likt med en [[okse]], nemlig til en [[mark]].<ref>Svare & Edvardsen 1974:379.</ref> I alt betalte Nils en [[hest]], en okse, et sverd, fire [[ | Sammen med Nils Perssons bakgrunn i jordeiende bondestand kan landsknektsverdet antyde at Nils var soldat eller av [[setesvein]]- eller [[væpner]]slekt, men det kan for all del også være en gjenstand som man hadde kjøpt til pynt. Sverdets verdi taler likevel minst for det sistnevnte. I forbindelse med handelen i 1544 ble sverdet priset likt med en [[okse]], nemlig til en [[mark]].<ref>Svare & Edvardsen 1974:379.</ref> I alt betalte Nils en [[hest]], en okse, et sverd, fire [[Sølvskje|(sølv)skjeer]], to [[alen]] [[deventer]] og en [[Kjele|kopperkjele]] for en halvdel av Grøva. Når den andre halvdelen av gården regnes med, stod sverdet for fem-seks prosent av vederlaget på vel atten mark.<ref>Svare & Edvardsen 1974:381.</ref> | ||
== Se også == | == Se også == | ||
Sideversjonen fra 23. mai 2018 kl. 05:58
Sverdet fra Grøva nevnes først i to skinnbrev av den 16. november 1544 (jf. DN XIII 676 og 677) angående en eiendomshandel i Grøva i Vefsn, Nordland.[1] Sverdet var del av betalingen som Nils Persson gav for gården. Det skal være identisk med sverdet som i dag finnes hos Vefsn museum.
Sverdet skal være av typen landsknektsverd, som var vanlig i første halvdel av 1500-tallet.[2] Bladet er 98 centimeter langt.[3]
Sammen med Nils Perssons bakgrunn i jordeiende bondestand kan landsknektsverdet antyde at Nils var soldat eller av setesvein- eller væpnerslekt, men det kan for all del også være en gjenstand som man hadde kjøpt til pynt. Sverdets verdi taler likevel minst for det sistnevnte. I forbindelse med handelen i 1544 ble sverdet priset likt med en okse, nemlig til en mark.[4] I alt betalte Nils en hest, en okse, et sverd, fire (sølv)skjeer, to alen deventer og en kopperkjele for en halvdel av Grøva. Når den andre halvdelen av gården regnes med, stod sverdet for fem-seks prosent av vederlaget på vel atten mark.[5]
Se også
Referanser
Litteratur
- Jakobsen, M. 1922. Alstahaug Kanikgjeld eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald : En historisk statistisk beskrivelse efter originale utrykte og trykte kilder fra de ældste tider indtil MDCCCCXIV (1914) Mosjøen: eget forlag. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Store norske leksikon 2014. «sverd – våpen». Senest endret 23. oktober. https://snl.no/sverd_-_v%C3%A5pen
- Svare, Bjarne & Ivar M. Edvardsen 1974. Vefsnbygdene fram til 1930 & Plantelivet i Vefsnbygdene Mosjøen: Vefsn kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket