Sverre-ætten
Hopp til navigering
Hopp til søk
Sverre-ætten var kongsætten som stamma i mannslinje (agnatisk) fra kong Sverre Sigurdsson. Den skilles gjerne fra hårfagre-ætten fordi det Sverre trolig ikke stamma fra Harald Hårfagre i mannslinje. Ætten døde ut med Håkon V Magnusson i 1319.
Medlemmene av ætten var:
- Sverre Sigurdsson (omkr. 1151–1202), konge 1177–1202.
- Håkon III Sverresson (omkr. 1182–1204), konge 1202–1204. Sønn av Sverre Sigurdsson.
- Guttorm Sigurdsson (1199–1204), konge 1204. Sønn av Sigurd Lavard, sønnesønn av Sverre.
- Håkon IV Håkonsson (1204–1263), konge 1217–1263. Sønn av Håkon III Sverresson, sønnesønn av Sverre.
- Magnus Lagabøte (1238–1280), konge 1263–1280. Sønn av Håkon IV Håkonsson, sønnesønns sønn av Sverre.
- Eirik II Magnusson (1268–1299), konge 1280–1299. Sønn av Magnus Lagabøte, sønnesønns sønnesønn av Sverre.
- Håkon V Magnusson (1270–1319), konge 1299–1319. Sønn av Magnus Lagabøte, sønnesønns sønnesønn av Sverre.
Håkon V Magnusson fikk to døtre. Den eldste, Agnes Håkonsdotter, var født utafor ekteskap. Den andre, Ingebjørg Håkonsdotter, var ektefødt, og det var hennes sønn Magnus VII Eriksson som overtok tronen etter Håkons død. Dermed var mannslinja fra Sverre brutt, men gjennom Magnus forble det et bånd gjennom kvinnelige ledd fra Sverre til alle de senere dansk-norske kongene.