Sverrer Knudsen

Sverrer Knudsen (født 22. februar 1875 i Larvik, død 20. desember 1923 i Kristiania) var tegner, kunstmaler og illustratør. Han illustrerte en rekke bøker, ukebladsartikler og postkort. Knudsen stod for omslagstegningene til fortellingene om Knut Gribb i bladet Lys og Skygge (1908–1909)

Omslaget til Et Mennesketyveri fra 1908, den første fortellinga om Knut Gribb. Illustrasjon av Sverrer Knudsen.

Familie og bosted

 
Huitfeldts gate 24 på Torstrand.
Foto: Morten Bakkeli (2010)

Foreldrene var handelsbetjent Ludvig Knudsen (1826–) og Nicoline Augusta Høst (1850–1920). Faren ble født i Eidanger, mens moren ble født i Larvik. Knudsen var nummer fire i en barneflokk på ni: Han hadde en eldre søster, tre yngre søstre, to eldre brødre og to yngre brødre. Ifølge folketellingen 1875 bodde familien i Brunlaug Jordmarken Jonsens Gaard i Brunlanes.[1] Folketellingen 1885 oppgav at den bodde på Hjørnet af Bryggeveien og Prinsensgade i Fredriksvern.[2] Folketellingen 1891 oppgav familiens adresse som Huitfeldts gate 24Torstrand og Knudsens yrke som søfarende (matros).[3]

Han giftet seg 11. september 1901 i Gamle Aker kirke med Anna Olsen (1875–). Hun ble født i Porsgrunn.[4]

Kunstnerisk karriere

Knudsen begynte tidlig å tegne. Flere kunstnere, deriblant Hjalmar Johnssen, vanket i familiens hjem i Fredriksvern. Knudsen reiste til sjøs da han var 17 år gammel, men det ble en kort sjømannskarriere. Han ble nemlig liggende syk av kolera i Hamburg.[5]

Etter hjemkomsten til Norge begynte Knudsen på Den kgl. Tegneskole i Kristiania. Senere reiste han via København til Berlin, der han gikk på Königliche Akademie der Künste.[5]

Lmudsen debuterte i 1902 på Høstutstillingen med Huse ved havet. Han ble etter hvert en hyppig benyttet illustratør. Knudsen foretok i 1910 en finnmarksreise sammen med forfatteren Peter Lykke-Seest på oppdrag av avisa Verdens Gang. Fra denne reisen stammer maleriet Kapellet ved Boris Gleb (1910), som er i privat eie.[5]

Knudsen var også tegneserieskaper. Mass og Lasse ble utgitt i Børnetidende 1919–1920.[6] Knudsen stod for både tekst og tegninger. Handlingen var lagt til en liten plass i ei bygd, hvor folk og fe ble utsatt for guttenes skøyerstreker og spillopper. De rømte hjemmefra og var stadig på farta med ugagn. Jo Lie mente i boka Den norske barnelitteraturen gjennom 300 år · Lesebøker, barneblad, bøker, tegneserier (1981) at serien var morsom både i tekst og tegninger. Mass og Lasse ble beskrevet slik: «Disse guttene er langt mindre ondskapsfulle enn Knoll og Tott eller Bekks tvillinger, ofte er det virketrang og oppfinnsomhet som driver dem.» Lie skrev: «Tegneseriene til Knudsen er fulle av innfall; vi blir stadig utsatt for overraskelser og møter få tegneserieklisjéer. Karakteristisk for ham er at han ofte lar teksten lage en vri på det som tegningen forteller.»[7]

Knudsen var de siste årene av sitt liv lite produktiv på grunn av sykdom.[5]

Forfatterskap

Han skrev bøkene Orion. Sjømandsfortælling (1903) med egne illustrasjoner[5] samt Den flyvende hollænder og andre guttefortællinger (1916) med omslag og tegninger av forfatteren.[8]

Illustrasjonsarbeider

  • 1905: Thomas P. Krag: Stenbænken[8]
  • 1906: Joh. Olai Bergensis: Monsør Ludvig. En Hoben Pakketeller ifra Den berømmelige Handels-Stad Bergen Udi Det 17-de Seculo[8]
  • 1908: Kaia Bruland-Nilssen: Skjærgaardsliv[8]
  • 1908: Christiania Dampkjøkken i femti aar, 1858–1908[8]
  • 1908: Barbra Ring: Symaskinen i Jul i Norge
  • 1912: Kvindens liv blandt mormonerne. Et øienvidnes beretning[8]
  • 1913: Anders Hovden: Den vesle tuftekallen og ferdi hans[8]
  • 1914: Th. Lie: Den lille nisses reise (En bearbeidelse til riksmål av ovennevnte bok med de samme illustrasjonene)[8]

Kollektivutstillinger

Knudsen deltok i følgende kollektivutstillinger: Høstutstillingen (1902), Høstutstillingen gjennem de første 25 år i Kunstnernes Hus, Oslo (1932) og Kunstnerportretter i Oslo Kunstforening (1946).[5]

Separatutstillinger

Han deltok i følgende separatutstilling: Blomqvists Kunsthandel i Kristiania (1920).[5]

Studiereiser og studieopphold

Knudsen foretok studiereiser til Tyskland og Italia i 1900 og hadde studieopphold i København, Berlin og München.[5] I Bayerns hovedstad var det spesielt Arnold Böcklins verker som opptok hans interesse.[9]

Referanser

  1. Person 006: Sverre Knudsen. Folketelling 1875 for 0726P Brunlanes prestegjeld. Digitalarkivet.
  2. Person 006 Sverre Knudsen. Folketelling 1885 for 0798 Fredriksvern herred. Digitalarkivet.
  3. 008: Sverre Knudsen. Folketelling 1891 for 0707 Larvik kjøpstad. Digitalarkivet.
  4. Sverre Knudsen. Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld 1898-1910 (0301M3).
  5. 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 5,6 5,7 Aaserud, Anne. Sverrer Knudsen. Norsk kunstnerleksikon.
  6. Hanssen, Torsten (13. juni 1987). 300 norske tegneserier er utgitt. Adresseavisa.
  7. Ørjasæther, Tordis; Leirpoll, Halldis; Lie, Jo; Risa, Gunvor og Økland, Einar (1981). Den norske barnelitteraturen gjennom 300 år · Lesebøker, barneblad, bøker, tegneserier. J.W. Cappelens forlag A/S.
  8. 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 8,5 8,6 8,7 Sundseth, Arnt Bryde og Melhus, Alf C. (1952). Norsk illustrasjonskunst 1850–1950. Forening for norsk bokkunst.
  9. Dødsfald. Aftenposte (22. desember 1923).

Kilder og litteratur