Sysselmann: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Sysselmann''' var i middelalderen kongens øverste embetsmann i et syssel. Sysselmannen utøvde den kongelige anklagerett, politi- og straffemyndighet, førte oppsyn med...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Sysselmann]]''' var i [[middelalderen]] kongens øverste embetsmann i et [[syssel]]. | '''[[Sysselmann]]''' var i [[middelalderen]] kongens øverste embetsmann i et [[syssel]]. | ||
Det var antakelig [[Sverre Sigurdsson|kong Sverre]] som innførte sysselmannsombudet, som fortrengte både lendmenn og årmenn. Kong Sverre og de etterfølgende kongene rekrutterte sysselmennene fra kongens [[hird]]. Sysselmennene ble krumtapper i et riksenhetlig lokalstyre. De ivaretok de fleste offentlige forvaltningsoppgaver innenfor retts-, påtale- og politivesen, skatte- og bøteinnkreving samt militærvesen. Fra [[Magnus Lagabøter]]s tid fikk man noenlunde faste sysler, hver med en eller to sysselmenn under seg. | |||
Sysselmannen utøvde den kongelige anklagerett, politi- og straffemyndighet, førte oppsyn med [[Hird|hirdmennene]] og [[Lendmann|lendmennene]], samt også [[allmue]]n. Han oppnevnte nemndemenn til [[lagting]]et og øvde innflytelse på utøvelse av de offentlige, juridiske tvangsmidlene. Dessuten var han kongens [[Oppebørsel|oppebørselsbetjent]] i sitt distrikt. | Sysselmannen utøvde den kongelige anklagerett, politi- og straffemyndighet, førte oppsyn med [[Hird|hirdmennene]] og [[Lendmann|lendmennene]], samt også [[allmue]]n. Han oppnevnte nemndemenn til [[lagting]]et og øvde innflytelse på utøvelse av de offentlige, juridiske tvangsmidlene. Dessuten var han kongens [[Oppebørsel|oppebørselsbetjent]] i sitt distrikt. | ||
Tittelen ble tatt i bruk igjen i 1925, gjennom loven om Svalbard av 17. juli 1925. I denne heter det i § 5 at [[Svalbard]] skal ha en sysselmann som oppnevnes av Kongen og har samme myndighet som en [[fylkesmann]]. I tilleg er sysselmannen også politimester, notarius publicus og hjelpedommer ved underretten, og har i tillegg også andre offentlige funksjoner. | Tittelen ble tatt i bruk igjen i 1925, gjennom loven om Svalbard av 17. juli 1925. I denne heter det i § 5 at [[Svalbard]] skal ha en sysselmann som oppnevnes av Kongen og har samme myndighet som en [[fylkesmann]]. I tilleg er sysselmannen også politimester, notarius publicus og hjelpedommer ved underretten, og har i tillegg også andre offentlige funksjoner. | ||
==Se også== | |||
* [[Sysselmannen på Svalbard]]. | |||
[[Kategori:Verdslige embeter]] | [[Kategori:Verdslige embeter]] | ||
[[Kategori:Middelalderen]] | [[Kategori:Middelalderen]] | ||
[[Kategori:Svalbard]] | [[Kategori:Svalbard]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 6. des. 2018 kl. 13:42
Sysselmann var i middelalderen kongens øverste embetsmann i et syssel.
Det var antakelig kong Sverre som innførte sysselmannsombudet, som fortrengte både lendmenn og årmenn. Kong Sverre og de etterfølgende kongene rekrutterte sysselmennene fra kongens hird. Sysselmennene ble krumtapper i et riksenhetlig lokalstyre. De ivaretok de fleste offentlige forvaltningsoppgaver innenfor retts-, påtale- og politivesen, skatte- og bøteinnkreving samt militærvesen. Fra Magnus Lagabøters tid fikk man noenlunde faste sysler, hver med en eller to sysselmenn under seg.
Sysselmannen utøvde den kongelige anklagerett, politi- og straffemyndighet, førte oppsyn med hirdmennene og lendmennene, samt også allmuen. Han oppnevnte nemndemenn til lagtinget og øvde innflytelse på utøvelse av de offentlige, juridiske tvangsmidlene. Dessuten var han kongens oppebørselsbetjent i sitt distrikt.
Tittelen ble tatt i bruk igjen i 1925, gjennom loven om Svalbard av 17. juli 1925. I denne heter det i § 5 at Svalbard skal ha en sysselmann som oppnevnes av Kongen og har samme myndighet som en fylkesmann. I tilleg er sysselmannen også politimester, notarius publicus og hjelpedommer ved underretten, og har i tillegg også andre offentlige funksjoner.