Syvarmet lysestake: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 9: Linje 9:


Med fremveksten av den politiske sionismen i begynnelsen av 1900-tallet ble menoráen valgt som symbol på jødisk selvstendighet, og [[Israel]] har en menorá omgitt av to olivenblader som sitt [[riksvåpen]].
Med fremveksten av den politiske sionismen i begynnelsen av 1900-tallet ble menoráen valgt som symbol på jødisk selvstendighet, og [[Israel]] har en menorá omgitt av to olivenblader som sitt [[riksvåpen]].
I likhet med flere andre jødiske symboler har også den syvarmede lysestaken blitt tatt inn i kristen kultur, der den særlig brukes i juletida både som tredimensjonal lysestake og som dekorelement.


== Kilder==
== Kilder==

Nåværende revisjon fra 3. nov. 2017 kl. 07:47

Syvarmet lysestake som symbol på port ved Helsfyr gravlund i Oslo (den jødiske delen av Østre gravlund)
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Syvarmet lysestake eller menorá (hebraisk: מנורה «kandelaber») er ett av de eldste symbolene i jødedommen og blant de viktigste og mest kjente symboler.

Den brukes både i synagogekunsten og bokillustrasjoner, på gravsteiner, rituelle gjenstander og amuletter, men jøder bruker den vanligvis ikke som tredimensjonal lysestake.

I henhold til Talmud skulle ingen menorá være etterligning av den som sto i tempelet i Jerusalem.

Den niarmede lysestaken som brukes på Hanukka er ofte formet som menoráen, fordi Hanukka feires til minne om mirakelet med menoraens olje som varte i åtte dager.

Med fremveksten av den politiske sionismen i begynnelsen av 1900-tallet ble menoráen valgt som symbol på jødisk selvstendighet, og Israel har en menorá omgitt av to olivenblader som sitt riksvåpen.

I likhet med flere andre jødiske symboler har også den syvarmede lysestaken blitt tatt inn i kristen kultur, der den særlig brukes i juletida både som tredimensjonal lysestake og som dekorelement.

Kilder